Skepsis til positiv tenkning

Det er ingen hemmelighet at jeg er skeptisk til Tenk-deg-frisk-industrien. Men... Jeg har et par venner på den kenyanske landsbygda. Dypt troende, og hardt arbeidende. Jeg er ganske sikker på at de begge tror at bønnene deres har blitt hørt når jeg sponser brønn, sprer budskapet om gjenreisning av ødelagt hønsehus, lager blest om innsamling av penger til regnvanntanker for naboene osv. Mens jeg i realiteten, som kynisk ateist, tenker at dette er grepa karer, med praktisk sans og hjertet på rette sted, samt stor arbeidskapasitet. Her vil det lille jeg har av penger å avse kunne gi stor effekt. De forteller meg (og andre hjelpere) hva de trenger, hvordan landsbyen kan bli bedre, tryggere. De har altså positive tanker, og snakker om positive ting. Jeg på min side drives av skyld og fortvilelse, siden det de ber om er så ekstremt grunnleggende. Trygge latriner på skolen, liksom. Hvordan kan fordelingen i verden være så villt skjev? Men om de bare hadde fortalt om elendigheten, uten å tilby en løsning, hadde jeg bidratt da?

Gladhistorie

En bibliotekkunde jeg hadde for mange år siden,som var innom en gang i måneden, hentet fire krim og gikk igjen, ble plutselig overtallig. Fra å være arbeidsleder på gølvet i en av bygdas hjørnesteinsbedrifter, var han plutselig ingen, slik han så det. Han begynte å komme rett etter at vi åpnet, lånte film, og kom tilbake ved stengetid for å låne mer. Hver dag. Vi pratet, mye. Han savnet kona, jobben, folka. Men etter noen uker begynte han å komme sjeldnere, og en dag oppdaget jeg at vi hadde sendt purring på noe han hadde hatt for lenge. Han var jo en godt over gjennomsnittet ryddig fyr, så da ble jeg litt engstelig. Så kom han en regntung kveld. Brun og fin, sprekere i steget enn noen gang. En av friluftsforeningene hadde fått nyss om at han gikk og slang, så nå var han hyret som vannbærer, løypemerker og kjentmann i marka. Samlinger rundt bålet med kaffelars på et av de lokale utsiktspunktene ble kjempepopulære. Og ved og vann, 25 liter hver gang, var båret opp av denne hverdagshelten. Foreningas harde kjerne var forøvrig godt fornøyd med alle de nye _kvinnelige_ pensjonistene som nettopp hadde begynt.😉❤️

Squash-mel

Jeg fant en spennende Facebookpost, om squash-mel! Kort oppsummert på norsk: Man tar av de (gjerne forvokste) squashene, skreller av ytterskallet, strimler dem tynt, og tørker strimlene. Når de er HELT tørre, maler man det hele til mel. Brukes til å drøye vanlig mel, jevning av sauser, lage tortillas og så videre. Kalles ofte amish flour eller troops flour.

Brønn-innsamling

Jeg skrev om at vi samler inn penger til en brønn sist september. Det viste seg å bli et mer langtrukkent prosjekt enn jeg hadde sett for meg, og derfor har vi åpnet innsamlingen igjen. Det har vært behov for mer sprengning enn forventet, og sprengningsfolkene er en knapp ressurs. Men steinene som hentes opp fra 21 meters dyp nå er våte, så målet nærmer seg! Jeg blir veldig takknemlig for både deling og donasjoner.🤗

Valg av andelslandbruk

Andelslandbruk har vært nevnt av mange i det siste, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om vår erfaring. Vi trekker oss ut nå, på grunn av helsa. Og nettopp dårlig helse har vært det største minuset med opplevelsen, med all den dårlige samvittigheten som manglende oppmøte til dugnad og luking kan gi. Men hovederfaringen har vært positiv. Masse mat, og mange nye venner. Vi ble med først og fremst fordi hagen vår er for liten, men også fordi det alltid er mer å lære. For preppere som oss kan kunnskapsnivået hos enkelte av nybegynnerne virke sjokkerende lavt. Samtidig finner du folk med "hele frølista til Impecta" innabords. Har du flere ulike bruk innen rekkevidde, kan det være lurt å vurdere hva som er viktigst for deg og dine. Størrelse på avling? Eksklusive grønnsakstyper? God gruppedynamikk? Mye eller lite dugnad, som ofte gjenspeiles i årspris? Hvor ofte kan / bør / må du hente, eller har de hjemkjøring? Bondeledet, eller helt eiet og drevet av medlemmene? Er det en fagperson som drifter, vil kanskje avlingen være større, rettledningen bedre. Om en gjeng idealister slår seg sammen, kan det bli en bratt læringskurve. Og hvor idealistisk skal man være? Er traktorhjelp ok for alle? Eller vil noen kun jobbe med håndmakt? Det kan være fint, men avlingen blir nok mindre... Har du tid til overs i april og mai (i nord og opp i fjellkommuner sannsynligvis mai og juni)? For det er da det er flest store dugnader. Flere av andelslandbrukene har lagring av eventuell potetavling hos bonden sin, men satser forøvrig mest på sesong og ting som kan konserveres, eller stå i jorda over vinteren. Noen har kjøtt, bær eller poteter som tilleggsprodukter, priset utenom.

Tarahumara beans - a report

I received beans sourced from the tarahumara indians of Mexico in early spring. Beautiful seeds, with a great variety in colour. They were sown indoors, of course, and then planted out in our poly tunnel well into june. It has been a hot summer for Southern Norway, and the plants that survived slug attack had at least a 15 litre pot. The water carrier has been on duty every day, and the poly tunnel has been well ventilated, and shut at nights. Still we got no beans. Beautiful, creamy white flowers, I could very well grow them just for beauty, but it seems our season is just too short. The tunnel has had a lot of insects, and a lot of them seemed to prefer just the bean flowers. So I do not think lack of pollination is to blame. Meanwhile, the outdoor runner beans have been quite prolific. I hope other growers have had more success!

Hibiscus syriacus Starburst Chiffon

Denne bloggen er jo mer eller mindre hukommelsen min, og derfor må jeg få notert navnet på den nyeste syriahibisken min. Starburst chiffon. Den kom inn i hagen som gave fra mamma. Som Red heart, sådd i 2009-ish, skal også denne få bo inne. De skal tåle å overvintre her i strøket om det er veldrenert og solfylt, men etter at jeg mistet den fineste, har jeg valgt å ta den gjenværende inn. Inn skal også fikentreet, siden jeg ikke vet sortnavn. Jammen godt vi har god plass. 😄