fredag 25. desember 2009

Å finne gulvet

Å finne gulvet er et Feldenkrais-begrep. Vanskelig å gjennomføre både i travel førjulstid og når man har gjester. Men jeg HAR faktisk greid å rydde meg tid til noen minutter på gulvet, med øvelser, den siste uka. Ikke så mye som ryggen vil, men nok til at jeg står oppreist!
Det blir alt for mye sitting disse dagene.
Og mens jeg har lært meg å spise moderate mengder middag dette året, var kake- og godteribremsene dårlig trent, kan man si. Hvordan kan man med vilje påføre kroppen så mye ubehag? STØNN! Her skal det bli hverdag i matfatet jo før jo heller!

tirsdag 22. desember 2009

Jul for meg...

Skrev nettopp hos noen om fruktfatet mitt, som er en viktig del av juledekorasjon og julesnop.
Fruktfatet er en stor keramikkbolle, og jeg elsker å fylle det opp til jul.
Ellers må jeg ha på plass
Fiken
Nøtter
Potetmelstopper
Tre nøtter til Askepott eller Reisen til Julestjernen (helst begge)
Timmy gresshoppe som wishes upon a star
Sølvguttene

Av julepynt er det spesielt jule-pronghorn-antilopen fra Jackson Hole til å henge på treet.
Et par nisser produsert av de søte små.
Kongler fra Gran Canaria og Tenerife, fra Modum, diverse parker her i strøket og ellers rundt omkring.
Adventsduk i patchwork fra svigermor.
Og først og sist familien min!

mandag 21. desember 2009

Petromania

Jeg leser bok igjen. Denne gangen er det Petromania, om kulturer vi ikke nødvendigvis liker, men likevel på mange måter likner, fordi vi alle er oljenasjoner.
Tankevekkende og lettlest, utformet som en reisebeskrivelse! Men jeg må advare: Har du tendenser til høytlesning, må du passe på hvem du er sammen med... Gubben sukket til slutt av misjonstrangen min! LOL!

søndag 20. desember 2009

Vakker korsang

Tipset fra Helenes hengekøye: Det svenske skabandet Hoffmaestros korfremføring av Jul, jul, strålande jul.
Og hvis flere enn meg er usikre på begrepet Ska, så sier Wikipedia mye om dét.
Poden, som nettopp har vært korgutt, var litt fornøyd med å se så tøffe typer i kor, han da!

tirsdag 15. desember 2009

Viljestyrken min?

Søren skjære, nå er jeg ut på sjokoladegaleien igjen. Helt desperat. Og chilinøtter med bayer, dét er godt, det! Og alle disse julekakene?
Men jeg har da pokker ikke slitt meg ned 16 kilo dette året bare for å ødelegge det en våt desember? Jeg må få tatt tak igjen, før jeg er tilbake der jeg startet. Skremselshistorier mottas med takk!

lørdag 12. desember 2009

Kosedag med veslemor

I dag har vi to damene vært på bytur. Det var jo noen julegaver som skulle på plass, og vi hadde god tid, til både det vi skulle ha og til å se på annet interessant. Muffins og sjokomelk / cookie og latte på café ble det også. Ikke at vi egentlig har råd til ekstra utskeielser, men hjemme satt far med matematikken sin og sleit, stakkar. Så vi holdt oss unna så lenge vi kunne...

Nå er det TRE dager igjen. Og jeg gleder meg nesten like mye som han selv til å få den eksamenen unnagjort!!!



Frøkna var nå nesten aller mest fornøyd med å bruke sparepengene sine på skøyter. Slike til å vokse i. JEg skrøt hemningsløst av at hun var flink til å spare, i håp om at det blir en god vane!

fredag 11. desember 2009

Julenerver

Nei, det er ikke meg...
Det er veslemor, 5 1/2, som er så spent på alt som skjer hver dag, at jeg nå to morgener på rad har måttet trøste og bysse og småprate med henne før hun blir klar for dagen. I dag var det først Lucia, og så svømmekurs. I går bakedag i barnehagen, onsdag nissefest med grøt i samme barnehage, tirsdag bytur med julespill og pepperkakebybesøk, og for sikkerhets skyld barnebursdag på mandag.
Og jeg HAR faktisk begrenset, fortiet og latt være en del festligheter, både på søndag, tirsdag og onsdag.
Nå skal vi sløve foran TV, rett og slett. Håper vi finner noe snop i skapet! Lussekatter er oppskrytt, spør du meg. Men julebrus er fint. Dét blir det eneste juleaktige akkurat nå!

onsdag 9. desember 2009

Sikkerhet og barnehager på by'n

Sitter og leser om barnehagebarn i Oslo som stiller spørsmål om politiets skytevåpen. Men unnskyld meg: Hva gjør barnehagebarn i sentrum i disse dager???
Blir det tatt et barnehagebarn som gissel, eller kommer i skuddlinja e.l. så er det dårlig reklame (og fryktelig trist) både for Norge, Nobel-sirkuset og presidenten... Jeg tror ikke et øyeblikk at de ofrer presidenter...

lørdag 5. desember 2009

11-årsgrense???

Guttungen og noen venner ramlet nettopp inn døra etter kinotur. De har sett 2012, og gubben og jeg stod klare som kriseteam etter at vi nettopp så traileren. Men de sarte barnesinnene er nok ikke så skadd som jeg så for meg... Filmen var "råbra", og det var "fete biler" og "dødskule fly".
Uansett hater jeg følelsen av å ha feilvurdert hva han er klar for. Første gang var da jeg og en pappa tok med oss hver våre på El planete Tesorro, Sjørøverplaneten, på en av GCs heftigste kinoanlegg. da tenkte jeg at nå må vi bare bli sittende så han ser det går bra til slutt. Usj! Han har ikke villet se den igjen på norsk, en gang, før i fjor!

fredag 4. desember 2009

Stadig litt friskere

Noen ganger tar jeg meg i å plutselig kunne gjøre ting jeg ikke har greid siden jeg ble syk.
I dag var en sånn ting at jeg gikk og bar på lue og votter i neven inne på senteret. Uten å bytte hånd på ganske lenge. Det betyr jo at jeg er mye sterkere i fingrene enn før! Det er faktisk lenge siden jeg har mistet noe nå. Bok-løfting er nok god trening!

torsdag 3. desember 2009

2 cm snø

Hva ER det med sørlendinger? Det kan ikke komme som en bombe at det er muligheter for snø i desember???
Gubben kom nesten en halvtime for sent til eksamen, enda han fornuftig nok startet en time før, på en busstur som skulle ta 20 minutter... (Han fikk slippe inn, da. Heldigvis!)
Sjefen satt fast i andre enden av byen, og ringte og lurte på om jeg kunne åpne butikken. Hun hadde også vært fornuftig og startet i GOD tid, men hva hjalp det?

Jeg for min del kjenner på at det er så deilig å ha litt slakk i tilværelsen. Selvfølgelig ville jeg heller vært i stand til å fortsatt løpe som hamsteren i buret og ha råd til nordmenns normale luksus, men siden jeg nå ikke kan det lenger, er det i allefall godt med et gratis frynsegode. Nemlig slakk. Jeg HAR tid til å dra og åpne butikken. Og vi var ute og bygde snømann før vi dro til barnehagen. Dét ville ikke skjedd for et par år siden (da ville det ikke vært lyst nok når vi dro, en gang...)
Jeg hadde det hyggelig mens jeg lagde julekalender her om kvelden, det var ikke stress. (Vondt i armene dagen etter var det riktignok, men den tar vi.) Jeg hadde det hyggelig med pepperkakene også, selv om jeg måtte hive innpå en smertestillende til kvelds. Jeg hadde ikke noe viktigere fore. Det var ikke viktigere å få lest fag enn å veilede frk. Bakepus. Deilig!
Det har jo vært et mareritt å prioritere bort alt jeg har gjort, pengene, alle vervene, alt som skulle leses og læres, men jeg har fått igjen noe jeg ikke en gang husket eksisterte: God tid.
Og jeg er ganske sikker på at i framtiden, når ungene er store, finnes det sikkert et verv eller fem jeg kan ta. Men ikke nå. I alle fall ikke annet enn ungenes aktiviteter.

onsdag 2. desember 2009

Desember i rute

Kalender kom på plass FØR midnatt denne gangen, selv med te-pause... flyter litt på rutinen etterhvert. Eller tradisjonene, om du vil. Ungene vil ha det som i fjor, og det er helt flott. Da blir det ikke så mye å tenke ut hvert år.
Litt heftig oppstart, da storebror shoppet hårspenner og en del andre kalendergaver hos CMYK i stedet for på Cubus eller noe slikt, han svidde av en smule mer enn mor ville gjort, og var kjempestolt og veldig fornøyd med egen innsats. Skjønne ungen, han elsker den lillesøsteren så inderlig, og det er så deilig å se dem sammen. 5 1/2 år mellom dem, men de er virkelig venner!

I dag har vi bakt pepperkaker, veslemor og jeg. Ferdigkjøpt deig, litt dumt fordi far i huset ikke kan ha dem, men det er ikke aktuelt å bruke mye krefter på å være perfekt i år (heller...). tror han kan ha dem på Plantasjen, så uff, jeg må visst dit en tur. Det var da leit...

Første store gave er i hus, jeg nyter virkelig å ha en fridag med god tid! Jeg var skikkelig bevisst & brysom kunde i Briobutikken i dag. Godt de kjenner meg og vet jeg legger igjen det meste av leke-kjøps-pengene våre hos dem. He-he.
Det ble noe med mange lydvalg, med strømledning, mikrofonutgang, headset-utgang og mp3-utgang, og litt små tangenter. I stedet for den uten ledning, med større tangenter og mikrofon. Det vil uansett være vesla som bruker det mest, og da var tangentstørrelsen riktig. Til hendene hennes er større, vil hun vel ha slitt ut dette også...
Nå skal jeg hvile litt, og så kommer mormor på kveldsmat. Da blir det Vita-rundstykker, en varm takk til Juni som introduserte meg for dem!

fredag 27. november 2009

Kjøpefri dag i morgen 28/11!

Dette gir meg en smule kvaler.
Pga sykdom ligger jeg etter med kalendergaver. Har, (før siste sjuke-økt), kjøpt kalendergaver til stort barn som ville forstått innholdet i kjøpefri dag, men mangler til veslemor som overhodet ikke er Der - og som dessuten faktisk trenger påfyll av en del "kalender-gave-type-ting", som strikk og hårspenner. Men skal snakke med storebror om at i alle fall noen av gavene fra ham (de kjøper til hverandre, og legger mye omtanke i det!) kan være av typen "jeg skal spille Klovn, Den forsvunne Diamanten eller Moro-mix med deg".
Og noen av gavene er, i år som i fjor, og som hvert år siden adventstid i Spania i 2002, fra julekrybba vår. De er hvert år like spente på hvem som får Jesusbarnet, og hvert år like forbauset over at han ikke kommer før julaften... LOL! Og underveis er de henrykt over lammet, og de tre kongene, og...
Så der lever faktisk en gjenbrukstradisjon jeg ikke har tenkt på!
;-)

Bloggfunn og linser

Sitter egentlig og prøver å finne ut om røde linser er kortreiste. Som vanlig når man googler rundt, finner man andre interessante ting på veien. I dag kom jeg til denne posten om belgfrukter , men er egentig vel så glad over å ha funnet hele Den hvetefrie bloggen. Her var det mye å kjenne seg igjen i! Selv om jeg bare har sett på "gjærbakst" og ikke hvete som problem selv, er måten symptomene viser seg på riktig gjenkjennelige. Og, ikke minst vekttapet som følger en hvetefattig diett!
I tillegg var det mange lenker i margen, både gamle kjenninger og andre som finner gjenklang hos meg. Tusen takk til Freja for fin blogg! Du har herved en ny følger!

Så kan man jo lure på grunnen til at jeg har fortrengt smertene når de opptrer etter brun saus og hvit saus...
Verken fiskeboller eller kjøttkaker kan kalles gjærbakst...
Men: Jeg kjenner at jeg sitter og smiler litt selvoverbærende, og DET er et friskhetstegn, det. At jeg ikke utroper meg til total idiot som ikke kastet ut sausen med gjærbaksten, men erkjenner en feilslutning og går videre.

Og linsene, hvor kommer så de fra? De vanlige røde er fra USA, sier Risenta, men de økologiske er fra Tyrkia. Altså mye mer kortreist enn basmati-risen som jeg hadde tenkt å erstatte.

Ros til Risenta for produktoversikten deres! Og en spesiell takk for at opprinnelsesland er med!!!

torsdag 26. november 2009

Schizofren blanding av lesestoff

På den ene siden leser jeg Blås i bagatellene - hjemme. En av disse lærebøkene i å få bedre kontroll over hverdagens kjas og mas - og en av de bedre på markedet, synes jeg. Utsolgt fra forlaget, men biblioteket ditt kan skaffe den.
På den andre siden forundrer jeg meg over Berlusconis Italia - historier om makt, mafia og motstand. Jeg har alltid lurt på fenomenet Berlusconi. Forfatteren har klart å gjøre temaet lettlest og spennende. Og jeg får i alle fall følelsen av at han prøver å være balansert, selv om andre mener han er på feil jorde.

Og mens den ene har fokus på kjærlighet og forståelse, går makt og vinnervilje som en rød -eller man bør kanskje si blå - tråd gjennom den andre.

tirsdag 24. november 2009

Bedre armer

Her gjelder det å se lyst på det man kan... Siden influensaen har gjort meg ganske flat siden Halloween, er jeg bedre i armene enn jeg har vært siden jeg ble syk...!
Så neste gang du har dårlig samvittighet over å sløve på sofaen, kan du tenke at "åh, dette er det fornuftigste jeg har gjort for å forebygge musesyke på laang tid!"
;-)

lørdag 21. november 2009

Tid for hagebøker, og generell planteoppdatering

Jeg var i grunnen positivt overrasket over at filialen min hadde et såpass bra utvalg av hagebøker som den har. For øyeblikket er jeg i grublefasen med Skyggeplanter, og litt mer i drømmeland med Gjennom hageporten : til hundre års hageglede. Ett HFA er også på hjembesøk mens jeg fisker etter aksept for Cottage Garden-tanken hos Assisterende Utførende Gartner her i heimen.
Jeg har alvorlige planer om å få litt farger inn i skyggene her i lunden. Men det spørs om ikke jeg inviterer frittalende sjeler til kritisk idé-dugnad sånn til våren en gang.
Ellers sysler jeg med frøliste om kveldene, men Excel var ikke noe å ta i mengder, sa armene mine. Så da blir det i mindre doser. Det er jo ikke akutt behov for frøoversikt nå i november.
;-)
Én oversomret hippe har fått knopp, den andre er jeg tvilende til. (Men den kan du til gjengjeld se bilde av i lysbildene på siden her, slik var den i sommer en gang, døgnville tulleplante!)
De tre orkideene mine har fått nye blomsterstengler, og én har stått lenge med store knopper. Den har nå blitt nesten druknet, og knoppene ser pjuske ut. Drukning er en sjelden problemstilling her i huset, men knoppene har vel inspirert noen til ekstra omsorg, tenker jeg. Sukk! Men jeg trenger hjelp til vanning, så jeg later som ingenting, og fortsetter å takke for hjelpa!
Det ser ikke ut til å bli blomster på julekaktusene i år, de fikk ikke sommerferie, så de sturer. Men jeg har fått til en del stiklinger, og det er i alle fall hyggelig!

torsdag 19. november 2009

Blandet

Det har nettopp gått opp for meg at jeg har lørdagsvakt i overimorgen. Jeg er jo overtakknemlig over å ha fått jobb, men har ikke kommet skikkelig i siget igjen etter influensaen, så jeg ble litt matt over den oppdagelsen.
Hører flere si at de synes det drar ut i langdrag før de er tilbake i fullt slag, så jeg må vel bare smøre meg med tålmodighet. Og når jeg først er der, er lørdagsvakt både travelt og hyggelig, det vet jeg jo.
Sant og si er alle vaktene både travle og hyggelige... hverdag som lørdag! Jeg er spent på månedsstatistikken!

onsdag 18. november 2009

Giraff-influensa

I disse influensatider gjelder det å aktivisere syke barn sånn passelig, så vi har tatt en liten ekstrarunde med giraff-tegning til han som ønsker seg en million av dem. Rundt tre hundre har vi bidratt med i dag, tenker jeg. 354 531 står telleren hans på i dag, så han trenger fremdeles en giraff eller fler!

mandag 16. november 2009

Om Netbooks og Notebooks

Lite faglig input herfra i det siste (de siste årene...) men fra TechRepublic kommer det en interessant Download om Netbooks og Notebooks i dag. Litt usikker på om den er synlig og tilgjengelig for andre enn medlemmer, men medlem burde jo IT-folk være okkesom, så... (?)

søndag 15. november 2009

Frokost-tilbehør fra verandaen

Vi lot rucolaen stå igjen da vi pakket ned plast-drivhus og røsket bort triste tomat-rester. Og plasserte balja godt synlig fra verandadøra.
I dag var det ikke bare oppholds, men til og med sol til frokost, så i dag har jeg hatt fersk rucola under krydderskinka! NAM!
Senere i dag skal jeg plukke frøbelgene av den til wokkings! ;-) De er temmelig skarpe i fersk tilstand, spent på om varmebehandling gjør noe med dét?

lørdag 14. november 2009

Nok en runde svineri!

Begynner å bli litt lei nå, men nå ligger guttungen langflat. 39,6 i feber, faktisk. Så nå fikk han febernedsettende. Litt spent på om veslemor også skal ha en runde med "skikkelig" sjuke, hun gikk jo bare og følte seg syk uten noe særlig feber i forrige uke. Men jeg får jo heller ikke feber når jeg blir syk, så jeg håper i det lengste.

tirsdag 10. november 2009

Fler kål-og-salat-tanker

Fant en side som ser amerikansk ut, med masse om asiatiske bladgrønnsaker.
Mibuna Green Spray skal tåle kjølig vær.
Pak Choi har jeg tidligere holdt meg unna, siden noen sa den smakte kinakål. Men det dukker opp ofte i disse listene, og jeg ser den i oppskrifter også.
Misome er også en som står ute enda. Selv om det står at den er god å dyrke på særs varme steder? Bør kanskje havne i middagen før frosten tar den?
Når det gjelder grønnkål, fant jeg denne siden med mange varianter nevnt.

søndag 8. november 2009

Mat som kan gro

Jeg er enda litt vennligere stemt overfor de japanske kålslagene mine etter å ha gløttet ut av verandadøra i dag. De strutter, sant og si. Skal prøve å rydde litt i dem hvis det blir litt oppholds i morgen.
Ellers sitter jeg og ser gjennom "Planter til mat og drikke" inne på Hagegal. Skal prøve å få en oversikt over hva det er vits i å så, og hva det er like greit at Kiwi eller Meny holder orden på...
En ting er i alle fall sikkert, jeg kjøper ALDRI alfalfaspirer igjen. De var jo nesten vonde?! Og det som er så godt når det kommer fra kjøkkenbenken?!
Feltsalat, Valerianella locusta, opplyses som rimelig frostherdig.
Bladbete og issalat også. Det er viktig for meg å ha en del salatslag å variere med. Nå som jeg nesten ikke spiser brød, er salat daglig kost. Og siden jeg foretrekker kaker og sjokolade når som helst, bør salaten smake så godt som bare mulig. Litt sur på gubben der, han liker slankematen mye bedre enn jeg gjør. Og han er ikke akkurat overvektig...
Kunne jeg høste salaten lenge utover høsten, er det selvfølgelig et stort pluss!

Sukkererter i butikken reiser jo forsyne meg jorda rundt, så de får vi også sørge for å ha en lokal forsyning av så lenge været er greit. Men i år ble det mye meldugg på dem? Mener jeg hadde Sugar Snap.

Grønnkål hadde jeg for noen år siden, men den var ikke spesielt god. Het noe med russisk? Red russian, tror jeg. Hm.
Det finnes jo ørten slag, og noen av dem må da være velsmakende? Selv uten melk i oppskriften? Det var nemlig mange grønnkåloppskrifter med melk i, husker jeg. Og da blir det bare merarbeid for kokken... Men nå så jeg en med sopp og grønnkål i wok. Det hørtes jo spiselig ut!

Ellers lenker de til en helt fantastisk side, Aidan Brooks Spices Blog. Må bare få inn lenka et sted jeg blir minnet på den...

Squash og gresskar er må-ha, det hadde jeg ikke krefter til i år, men vi bruker MYE squash. Der spekulerer jeg også litt på ulike slag.
Har "et tonn" frø fra et gresskar jeg kjøpte på en innvandrerbutikk, skal finne et bilde en dag. (På annen pc...) Det ble utrolig god suppe, men jeg vet jo ikke hvor det har vokst. Har ikke drivhus, så det må ikke være for varmekjært. Men kanskje jeg greier å snekre en drivbenk nå i vinter? Hmmm.

Innimellom savner jeg "gresskarbenken" på det lokale grønnsaksmarkedet på Gran Canaria, der lå det alltid et ENORMT gresskar man bare sneiet av en passe bit fra, og så betalte man etter vekt. Og så var det den karsen til suppa, da. Fikk ikke dreisen på vinterkarse i år heller, så det må nye forsøk til. Vet at det skal være et ugress, og ser av og til noe som kan ligne veldig i grøftekanter, men er redd for å ta feil. Finner det en sjelden gang på Vung Tau, den beste innvandrerbutikken i byen.

Tomat og paprika skal det nok også bli. Men når det gjelder paprika må jeg enten finne nye frilandsslag, eller så må den få bo inne. Vi fikk alvorlige mengder av tomater i minidrivhuset, Tiny Tom og Hundreds and Thousands. Det hadde holdt med én plante i hvert telt, det ble veldig tett inni der.

Pilefletten nå


Ikke akkurat noe skjønnbilde, dette her, men slik ser altså pilefletten ut i oktober.



lørdag 7. november 2009

På ball

I dag har vi vært på avslutningsball på danseskolen. Vi har vært litt spente på om vi ble friske i tide, men det gikk bra. Hun måtte forsake både bursdag, danseskole og svømmeskole i uka som gikk, så jeg er glad på hennes vegne. Ikke alle hadde tenkt på å droppe ballet bare fordi de skulle fortsette å være hjemme fra barnehagen til mandag, så jeg er glad deler av familien ikke stilte. Risikogruppe og uvaksinert...
Men for Veslemor var det uansett stor stas. Først innom tante til hårstell, mammaen er jo håpløs på sånt. Så oppstilling, polonese, og masse dansing! Små og store, nybegynnere og nesten elite. Vi har noen flotte talenter i klubben, det røkker i dansefoten bare å være tilskuer! Hun forkynte da hun kom hjem at nå ville hun lære quickstep!
Men jeg har ikke tidligere reflektert over at det ikke er noen framtid i denne hobbyen med mindre vi greier å finne en guttepartner til henne? Uten kommer hun ikke inn i selve klubben, selv om hun får lov å fortsette å gå kurs.

torsdag 5. november 2009

onsdag 4. november 2009

Rødme!

Jeg har til tider vært slem mot de som tror Windows-knappen på tastaturet er bare reklame, men nå måtte jeg bare innrømme at jeg selv har trodd det samme om vår nye Word-versjon, som har "noe pønt" øverst i venstre hjørne. Den "pynten" viste seg - da jeg knurret så høyt at mannen hørte meg - å være de fleste av funksjonene jeg savnet, for eksempel "lagre som"!
Jeg rødmer!
Og foranledningen er at Hagen på Hytta melder om Harry Hole-prisen som skal deles ut til torsdag. (Tusen takk til henne).
Her sitter jeg hjemme og snørrer i kor med resten av familien, og da fant jeg ut at jeg kunne lage utstillingsplakat mens jeg øver på den teite Worden - vi har jo et par Harry Hole-bøker vi kan låne ut!

Jeg driver jo ikke med roser

...så derfor har jeg ikke vært innom Juni sin roseblogg før her om dagen, "bare" den vanlige.
Veslemor er jo fullstendig rose-(eller rosa-)fantast, så da vi begge lå slappe her i sofaen fant jeg fram denne deilige bloggen og lot henne klikke for meg. Oh nytelse!!!
Og jeg som ikke driver med roser, begynte å tenke etter hva vi egentlig har:
2x Santana, hadde 3, men den ene har gått ut allerede etter to-tre år. Mye sykdom, veldig bar nederst.
1 Peer Gynt, må få mer sol, stakkars!
1 gammel, enkel, hvit, velduftende fra naboens hage
1 meget rosa potterose fra Plantasjen (og gjett hvem som eier den...)
1 R. rugosa "Hansa"
1 Bonica 82, tror jeg. Nå har den fått plassering i bed, hvis ikke jeg husker feil. Eller større potte og ny jord, jeg er litt usikker. Så nå vil den kanskje orke å sette mer enn én blomst pr år?

Og så har jeg jo drømmer og planer om noe rambler-aktig som kan klatre OVER boden og la blomstrene dale ned oppå taket - det taket som skal få takløk, you know... Og generelt noen som kan trives uten så mye sol. Og Constance Spry og Nostalgie, sånn omtrent uansett hva som må til for at de skal trives...

mandag 2. november 2009

Mye gjenbruk i én blogg

Nå har jeg lenket meg lenger ut i landet enn jeg pleier...
Begynte med pallekarm-artiklene på Hagegal, og via noen hopp og klikk havnet jeg hos Assa, som har fokusert adskillig flittigere på gjenbruk enn jeg har! Her var det mye artig!

lørdag 31. oktober 2009

Drømmeklipp

I hagen min er det mye som er usynlig for andre enn meg.
Det er drømmene mine.
Når andre ser et helt vanlig tak på garasje og bod, så ser jeg et dekke av takløk. Det hender også at jeg ser en rad med store potter på kanten av garasjetaket.
Når andre ser en diger, gul skillevegg, ser jeg en grønn vegg dekket med druer.
På toppen av den stygge, gule veggen ser jeg et "vindu" laget av et innrammet speil. Stilt litt skrått slik at det speiler himmelen, og slett ikke ser inn til naboens veranda. Du ser ideen i denne episoden av Grønn Glede. Eller akkurat bare det klippet, her.
Jeg ser drivhus der andre ser en sandkasse. Jeg ser flotte bed der andre ser villniss og ugress.
Og jeg ser helt tydelig en hammock der ronsestativet (huskestativet) står. (Og akkurat dét skal jeg nok få de andre til å se snart, også!)

Dessuten ser jeg sesongene som ikke er der akkurat nå. Jeg ser rognebærene, og rogneblomstene når alt som står der er en grå stamme. Mispelbladene som gløder senhøstes sitter så fast i minnet at den kjedelige, grønne busken får lov å stå. Bjørnebærblomstenes hvite flekker danser i minnet mitt når jeg et øyeblikk tenker at det er helt tullete å ha spiselige planter på utilgjengelige steder. Vakre blomster, og ungene samarbeider jo for en gangs skyld når de prøver å få tak i søtsakene.
Og så ser jeg løkene som ligger på lur, spirene som skal bli til hele busker, de triste, brune frøstandene som skal få rim en vakker vinterdag.
Noen vil kanskje si at drømmene ikke er min hage, men for meg er det en ganske viktig del av den. Jeg tror ikke jeg hadde greid å glede meg over hagen som i virkeligheten er full av leker, sklispor, brukne greiner og generelt kaos uten drømmene.

Haging oppå magen

I dag har jeg stort sett ligget på sofaen når jeg har hatt muligheten. Det er nok influensa likevel, i alle fall er gubben helt slått ut. Jeg har nå tross alt vært påkledd og i stand til å handle og kjøre unger til Halloween-fest.
Men her jeg ligger, har jeg laptopen på magen, og nå har jeg surret rundt og sett etter hagefilmer. Måtte ha noe jeg kunne se på, uten at jeg trengte å lese eller klikke... for dét hørtes jo så slitsomt ut...
;-)
Litt usikker på hvordan jeg landet på denne siten, men det er i alle fall mange hagefilmsnutter å titte på!

fredag 30. oktober 2009

Gode symptomer

Jeg har lagt til en teller (Stat Counter sin) og i samme slengen funnet fram til epostvarsling for kommentarer.
Slikt ville jeg jo eventuelt sittet oppe noen netter for å fått til FØR bloggen i det hele tatt fikk lov å gå på lufta for et par år siden.
Nå har jeg greid å vente med å ta det til en dag hendene ikke har fått noe særlig databelastning.
Jeg har mao tatt mer hensyn til kroppen min enn til mitt digitale rykte (som uansett har dalt til nullpunktet de samme to årene...).
Dét er en god tilfriskning for meg!

Snufs

I dag er jeg syk. Akkurat så syk at jeg utvilsomt skal være hjemme. Men ikke sykere enn at jeg står opp fra dyna innimellom. Gubben sover, minst like sylta som meg.
Verker ikke (mer enn vanlig) i musklene, så jeg tror ikke det er Store Nøff. Og nå leste jeg nettopp at forkjølelse kan forebygge influensaen. Så jeg er jo nesten takknemlig, her jeg sitter!

Enda et hakk mer takknemlig over søs, som tar med ungene på Halloween-fest i en forening hun er med i nå i kveld, og planlegger åpent hus i morgen kveld. Tror ikke det er dagen for å organisere "Godtepose-med-refleks-jakt" i hagen for femåringen og venninna i morgen... Grøss og Sdufz!
Og søs bare ELSKER å være "heksa pleksa", så jeg har ikke dårlig samvittighet over å belemre henne med en vampyr og en spøkelsesprinsesse... ;-)

tirsdag 27. oktober 2009

Leselyst og noe å bli klok av

Det hagler med bøker om dagen. Guttungen ville egentlig ikke høre lydbok, men godtok likevel en om strandfotball når han bare fikk lov til å spille data mens han hørte. Jeg lå som et slakt på sofaen og lot som om det kunne regnes som faglig oppdatering. Ellers er han aller nådigst i gang med en syltynn serie, mens jeg misunnelig sender med andre foreldre Artemis Fowl, Deltoras Rike og andre Litterære Opplevelser. Sukk. Bakerens barn...

Men selv gleder jeg meg: Umberto Eco ligger klar med «Dronning Loanas Mystiske Flamme». Må bare få litt sammenhengende tid en dag. Han er ikke akkurat pauselektyre slik jeg husker ham.
Barbapapa har kommet ut på nytt, og leses jevnt og trutt om ettermiddagene. Han har til og med danket ut Mamma Mø! Ellers raidet vesla krypdyrbokhyllene her om dagen, og har erklært slanger som vakre. Huh! Det der er pappaens gener, ikke mine! Oppdaget et par nye i "Når to..."serien da jeg ryddet i dag, men ble avbrutt før jeg rakk å plukke dem med meg. Men det kommer en ny arbeidsdag i overimorgen!

Hobbybøkene er degradert til buss-blading. En fram og en annen tilbake, vanligvis. Må jo komme gjennom en del for oversikten. Men "Perler på en snor" var såpass lekker at "Ull på nytt" må vente til neste tur. Jeg måtte finlese litt på oppskriftene!

Men ukens perle må være Hva med meg, da. Ei lita flis av en bok med nære, brutalt ærlige skildringer av hvordan det er å leve som pårørende til alvorlig syke. Egentlig for pårørende, men helsepersonell som ikke tar seg tid til denne, bør tenke seg om to ganger. Her er mange nøkler til tryggere behandling innbakt i det faktum at ektefellen kjenner pasienten "ganske godt". Både somatikk og psykiatri er berørt, og hvert kapittel kommenteres av en fagperson. Mye ettertanke, mange knagger, og kanskje kan jeg være litt bedre som pårørende til de pårørende jeg har rundt meg?

Frølistefristelser

Jeg har prøvd å holde labbene mest mulig unna tastaturet de siste ukene, men i dag var jeg innom Hagegal-forumet. Og fra byttesidene der klikket jeg meg videre inn på Magnars nye frøliste. Jeg SKAL være standhaftig, men du milde så mye lekkert den mannen har å by på!
De siste øktene i hagen har gitt meg tid til å få alle de midlertidige pottene plassert på ett sted, men selv et panikkbed ligger utenfor rekkevidde i år. (Men jeg hadde utrolig sans for betegnelsen.) Nå skal jeg ikke så noe som helst før jeg har nye, tomme bed! Noen som tror meg?
;-)
Sikkert på grunn av den beslutningen at jeg la seks ferdigtørkede frøposer på plass tidligere i dag. Fordi jeg IKKE skal så. Høres jo logisk ut?

tirsdag 20. oktober 2009

Pause

Jeg har ikke armer nok til bloggen akkurat nå. Så det blir en pause herfra.
Armene holder derimot fint til kaffekopp-løfting, så bare ta kontakt dere som er i nabolaget!

søndag 18. oktober 2009

Nå er det snart klart for vinteren

Én ting liker jeg med kulda, det er ingen som stusser over at jeg vasser rundt i varmedressen min. Selv om den er 20 cm for lang på beina, og jeg ser ut som et forvokst barnehagebarn.

Etter en sløv start på dagen, med kaffe og hagebok på senga, tok veslemor og jeg hver vår dress og inspirasjonen med, og ruslet ut i finværet. Gubben ble utkommandert til noen store steiner og andre løft, men har ellers "fått lov" til å sitte i fred med matematikkstudier og prøvebunke.
Så i dag fikk vi tatt unna:
  • Pyntestein er sortert pent i potter. Svarte, brunaktige og hvite hver for seg. Barnearbeid er topp!
  • Pottene fra her om dagen kom seg inn og fikk stiklinger i seg.
  • Physalis ble klippet ned og høstet. De få som kan tenkes å modne ble tatt inn. Kassa skal jeg prøve å dekke til og se om de overvintrer under diverse lag "dyne". Hvis ikke, er det helt greit, for jeg har egentlig ikke tenkt å gidde å ha slike neste år.
  • Minikiwi Issai har fått mye større potte. Stakkaren som jeg MÅTTE ha i vår, fikk aldri noe sted å bo.
  • Paprika-restene ble omsider tatt inn. Og nå var de gode og kjøttfulle, om enn like grønne.
  • Et par store potter fikk en lett skrubb.
  • En pjuskete månedslavatera har pussig nok berget seg gjennom frosten, så den fikk en runde til oppe på verandaen.
  • Jordbærkassa ble flyttet til tryggere sted i forhold til snømåking.

Og så har jeg gått rundt og forsont meg med at Dét blir ikke i år. Og íkke dét. Men like fullt har jeg vært fornøyd med det som har blitt til noe. Det så ikke så lyst ut i vår, så alt som har skjedd i år er ren bonus!

fredag 16. oktober 2009

Haging på tampen

Full fart en time før jobb, med hjelp fra min kjære:
  • Pileflettetre ut av glassert potte og over i plast. (Først tømme plastpotta for ca 40 kg sand...)
  • Myntene fra Juni, samme manøver.
  • Diverse småpotter fra diverse steder satt pent i nok en soppkurv fra butikken. Utrolig greie, om ikke så lekre, de sopptraua.
  • Uglassert terrakottaurne tømt for jord og befridd for svært slapp blomkarsespaghetti. Det er få planter som dør mer tydelig og ulekkert enn blomkarse når frosten kommer :-(
  • Diverse småpotter fylt med leca og jord, klare til en dag jeg får klippet ned pellisene jeg fikk reddet inn her om dagen.

Nå er det snart tomt på patioen, der snøen kommer til å havne. Hvilket får meg til å spekulere på om buene jeg kjøpte (men ikke har fått satt opp) egentlig bør omkranse den? Hmmm.

Musikk

Det er sjelden livligere i lunden enn når mor tar den helt ut i hjerteskjærende allsang med Beat for Beat. Ikke så rent sjelden må jeg sjekke sangtekster jeg tror jeg kan, sånn som i dag, med Whiter shade of pale. Det er en av de få sangene jeg ofte hører på via YouTube. Hver gang jeg hører denne, tenker jeg på Scorseses del av New York Stories, Life Lessons, og så blir jeg enig med gubben om at den bare vi få sett igjen.

onsdag 14. oktober 2009

Turkmenistan?

Klassekampen har en artikkel om Statoil-Hydros mulige deltakelse innen gassvirksomhet i Turkmenistan. For meg er det landet en hvit flekk på kartet, men jeg blir litt skeptisk når det settes i bås med Nord-Korea og Burma. Ingen kose-klasse, liksom?

tirsdag 13. oktober 2009

Barsakh

"Dagens bok" er en ungdomsroman - selv om jeg egentlig ikke liker det begrepet. Enten er en bok verdt å lese, eller ikke.
Undertittelen er Emilie, Samuel og Gran Canaria. Og det var selvfølgelig stedsnavnet som fanget oppmerksomheten min først. Men dette er ikke "min" øy, der jeg fødte på et utmerket universitetssykehus og "bare" fikk spansk fødselsperm på 16 uker fordi jobben var spansk.
Dette er Det Andre Gran Canaria, båtflyktningenes møte med øya. Menneskene som ikke finnes, men som ikke kan sendes tilbake hvis man ikke vet hvor de kommer fra. Som ikke kan gå til legen med sitt febersyke barn, men hva gjør man? Det hele er sett gjennom øynene til en 15 år gammel norsk turist som finner en båt med flyktninger. Knapt 130 sider og ganske lettlest, men med et sterkt budskap.
Historien til Samuel, den andre hovedpersonen, er ganske lik den Erlend hadde i Torill Thorstad Haugers bok Amerika, Amerika. Bare at den handlingen var for 150 år siden, og Erlend var norsk utvandrer fra sveltihæl oppi dalom i stedet for ghanesisk utvandrer fra et annet sveltihæl.

Barsakh er forøvrig ventetiden mellom døden og dommen i muslimsk tro.

mandag 12. oktober 2009

Jeg fråtser videre

i hobbybokhyllene...
I helga var det Finn Schjølls bok om blomsterdekorering til hverdag og fest, samt en om scrapping. Den siste var ikke noe for meg, til det har jeg alt for mange bilder og alt for liten tid.
Nå i dag har jeg dratt med meg "1001 knapper", en ganske fin om sort og gull-dekorering på nær sagt det meste, og en om dekor på potter.
Som en liten bonus fant jeg en serie jeg tror guttungen kan like. Rapport om den følger hvis det slår til!

søndag 11. oktober 2009

Fornøyd kunde

Etter at guttungen brukte fire dager på å "grause" FIFA 10, var vi innom spillbutikken på Sandens i dag for å kjøpe ny. Vi fortalte hva som hadde hendt, og jeg presiserte at vi var fullstendig klar over at dette var podens egen skyld. Men i stedet for å ti stille og selge oss en ny, tilbød de sliping av skrapene - og nå er PS-plata god som ny. Til guttungens store glede, og ikke akkurat mindre glede hos mor. 30 kr for sliping i stedet for 350 eller hva nå ny pris er?
Satser på at vi blir stamkunder der! Jeg ELSKER gode kundebehandlere!

lørdag 10. oktober 2009

Men ikke si det til...

...mamma, eller søs, eller de andre. I familien min har det de siste årene vært så mye helsestyr at vi nå har fått en helt spesiell, paranoid adferd. Vi forteller ingenting til hverandre før vi har legeattest på fakta, og min kjære mor har endog sagt fra at "blir han lagt inn, så sender jeg en melding eller ringer. Ellers er intet nytt godt nytt." Herunder ekstra blodprøver, ekstra røntgen, ekstra...
Så en enkel samtale med noen av dem blir til en liten test-dans med tannføling; har du hørt noe fra NN i det siste? Å, ikke siden sist lørdag? (Febrilsk hoderegning - når var det jeg kjørte NN på legevakta, var ikke det lørdag?)
Akkurat nå er det tre pasienter av ymse kaliber. Og jeg, som har ganske mye med alle å gjøre, jeg manøvrerer som best jeg kan. Men i dag trodde den ene at den andre fremdeles hadde vondt etter FORRIGE skade, ikke etter den som skjedde her om dagen, mens den andre regnet med alt var vel med den ene, siden de ikke hadde hørt noe annet.
Eh.

fredag 9. oktober 2009

Lykkelig uvitende

I dag var det innvielsesfest på det nye spiserommet som vi deler med resten av kultur-gjengen og med helsearbeiderne på denne sida av byen. Ingen andre fra biblioteket kunne møte, men jeg tenkte at det måtte jo være én representant, om ikke annet. Og så viste det seg at ingen andre fra kultur kom i det hele tatt.
Dermed har jeg hatt en festlig ettermiddag og kveld sammen med drøssevis av koselige, kloke og tenkende kommune-helsefolk, og det har vært givende! Hadde jeg visst at jeg ble eneste kultur-mennesket, hadde jeg sikkert ikke turt å komme. Så det er jeg jammen glad jeg ikke visste!

onsdag 7. oktober 2009

Hobbybøker

For mange år siden hadde jeg en utrolig kreativ bibliotek-kunde. Hun drev øyensynlig med alt mulig av hobbyer ut fra hva hun lånte - og jeg visste at hun også hadde drøssevis av unger der hun var aktivt med på fritiden. Dessuten hadde hun jobb, og mannens jobb krevde også en del av henne.

Vi ble etterhvert gode venner, og en dag vi sludret over disken, kommenterte jeg denne enorme hobby-iveren hennes. Åh, nei da! svarte hun leende. Hobbyen min er å drømme meg bort med hobbybøker. Jeg løfter verken nål eller limtube! Hun fortsatte å låne stabler med hobbybøker, og blunket litt til meg hver gang.
I går ettermiddag tenkte jeg på henne da jeg lå henslengt på sofaen etter jobben og koste meg med Smykker og smykkeesker, og Smykker - lag dem selv. Det er lov å drømme, og det er faktisk lov å BARE drømme, også!
Selv om det siste kan bli vanskelig når jeg nå googlet bøkene og tilfeldigvis fant Perlenettet... Noen som har erfaring med dem?

tirsdag 6. oktober 2009

Ny dyrebutikk

Jeg er så fornøyd med å ha fått dyrebutikk på Vågsbygd Senter. Jeg stoler alltid litt ekstra på butikkfolk som sier at, Nei, dét trenger du ikke å kjøpe. Selv om de kan selge meg det. Så nå får sverddragerne spise opp grøntforet før jeg kjøper mer standardfor. Nå er de jo ferdige med å spise tetraer...
Men en og annen mygglarve kan jeg kanskje skvise oppi? Det MÅTTE jeg jo ha i følge forrige butikk jeg brukte. Og pakkene står nå der i kjøleskapet og ser uappetittlige ut, så det er jo greit å bli kvitt dem. Og algetabletter til de to bunnfiskene har jeg jo også. Så det blir litt variasjon okkesom. Nå er bestanden på to store, fire barn i mellomstørrelse og tre småbarn som har blitt helt oransje.

mandag 5. oktober 2009

Natteravnene

Det har vært liten oppslutning om Natteravnene det siste året, meldte en lokal avis. Så nå har jeg funnet fram påmeldingsskjemaet hos kommunen.

Bok for vordende foreldre

Boka Økobaby ser ut som noe jeg må få tak i! Det er jo fryktelig dårlig planlegging å legge barnefødsler til LENGE FØR jul, så dette får bli julegave på forskudd til noen jeg er glad i.
Fant den da jeg forsket på Greenmap-systemet. Min kjære gjenbruksbutikk var ikke merket av på kartet, og dermed ble det en aldri så liten miljø-surf for å finne noen som kunne gjøre noe med det.

søndag 4. oktober 2009

Fornøyd Start-supporter i seng

Det hender pjokken prøver å lure meg til å tro at det har blitt et annet resultat på en eller annen fotballkamp enn det som er tilfellet. Han hadde derfor en smule problemer med å få meg til å tro at Start vant kveldens bortekamp på Lerkendal. Men denne gangen diktet han slett ikke, og sovnet med et smil om munnen.

lørdag 3. oktober 2009

Jobbsymptomer og leselyst

Du kan mistenke at du jobber på et bibliotek når det ikke er mulig å se stuebordet for alskens bøker...
I dag ligger en klok bok på topp, nærmest mors massasjestol. Og det er Gamle vise menn og kvinner. Hva gjør et liv godt? Med og uten gudstro hos de ulike folkene, men hele tiden med engasjement og tro på at det nytter. Hvis jeg skulle lese én bok i høst, hadde jeg tatt ett og ett kapittel av denne. Gjerne med en diskusjonspartner. Jeg synes den skjemmes av trykkfeil og tvilsom rettskriving, men med så interessante intervju-objekter er jeg nesten i stand til å tilgi akkurat det.
Ellers dekker Thailand - en kulinarisk reise ganske mye av bordet, en Hvor er Willy jeg ikke hadde sett før, et trebinds Asterix og en Mamma Mø som jeg er ganske sikker på at vi også har i eget eie? Apenes fascinerende verden og en bok om skjell kan også såvidt skimtes.
Men med det været som har plasket ned i dag, er det godt å ha litt variasjon. Ett eller annet sted skulle jeg ha det nye Hagetidende også? Hmmm? Det var en tanke til å logge av for? God helg!

fredag 2. oktober 2009

Den velinformerte almue og klimaspørsmålet

I dag hadde jeg stor glede av å diskutere "almuens informasjonsnivå" med en av kundene mine. Vi var skjønt enige om at nivået var mye bedre enn før.
Men når Nature reports Climate Change presenterer en "must-read" liste før København-møtet, med NI fete engelske verk, vet jeg ikke helt. Jeg liker å tenke at "jeg leser bladet Klima, og dermed har jeg rimelig god oversikt". (Gratis abonnement, faktisk.) Ni mursteiner før toppmøtet virker mer enn litt uoverkommelig, selv om vi snakker om jordas framtid, her.

Og så blir jeg jo stadig frustrert over alt vi ikke får på dette lille fille-språket vårt!
Misforstå meg riktig, jeg er glad i språket vårt, jeg, men med ett bein i en engelsk fag-verden, og en storetå i Spanias enorme, hemmelige litterære univers, så hender det at jeg skulle ønske jeg var født spansk-amerikaner eller noe slikt.

torsdag 1. oktober 2009

Første arbeidsdag

Vel blåst, kan man si. Nå har jeg kommet meg gjennom første arbeidsdag, og jammen var det moro på toppen av det hele.
En veldig annen type full fart enn der jeg ble syk for halvannet år siden, her er det folk i kø og masse synlig å gjøre. Ikke små bunker og innbokser med timesvis av usynlig arbeid som bare vokser uten at noen verken ser det, eller vet om det som faktisk blir gjort, men tvert i mot reale stabler med bøker og skilt (som foreløpig delvis glimrer med sitt fravær) og boktraller til å fylle og å tømme.
Og folkene som kommer er jo bare overstrømmende glade for å ha fått tilbake nær-biblioteket sitt!

Jeg skal ærlig innrømme at min eneste klare tanke var å flate ut på senga da jeg kom hjem etter mine 4,5 timers innsats. Men jeg var faktisk klar til ny dyst etter 20 minutters hvile. (Det var i grunnen bare å VÆRE klar, enten jeg ville eller ikke, men det gikk uansett greit.)

Det blir en bratt læringskurve. Det har faktisk kommet uante mengder skjønnlitteratur de siste 9 årene, sjokkerende nok. Og annen ungdomslitteratur enn Harry Potter, for ikke å snakke om mer ukjent krim i tillegg til Nesbø, Nesser, Mankell, Lindell, Holt, osv.!
Og jeg som tidligere har nytt å skumme fløten, får nå igjen for dét. Hva bok nr 1 het? Æh? Tja?
LOL!
Men det er jo bare å tilstå "latskapen" og gyve løs. Deler av barnelitteraturen er i alle fall inne, takket være mine egne søte små. Og hagebøkene har jeg vel også mer enn gjennomsnittlig godt grep på ;-) ... Så noen hvileskjær ser jeg i det fjerne...
Datasystemet var forøvrig også ganske nyoppusset siden sist, og ikke spesielt mer intuitivt. Men bedre enn bibsys, for all del. Det viste seg også at hurtigtastene i Word var muglet bort i hodet mitt - det hadde jeg ikke trodd KUNNE skje.
Så får andre bedømme om det blir bra nok, men selv er jeg i alle fall fornøyd, og gleder meg til morgendagen!

onsdag 30. september 2009

Den siste dagen

I dg er siste dagen fri før jeg begynner i et halvt vikariat. Jeg er gresselig spent, og veldig motivert for at det skal gå bra. I går hadde jeg hjelp av veslemor for å få utnyttet fridagen til fulle - hun har én dags høstferie i år siden jeg plutselig fikk jobb. Både bytur og skogstur rakk vi, i tillegg til å spille spill, sløve litt og avslutte dagen med gamle lysbilder.
Dagen i dag går med til div. timebestillinger, men jeg håper det blir tid til litt hage i finværet.

søndag 27. september 2009

Gratulerer med dagen, Vågsbygd!

I dag ble det nye bydelsbiblioteket åpnet, med brask og bram. Eller i alle fall med korps, kor, taler, rapping, barneteater og foredrag.
Nå er jeg jo ikke direkte uhildet, her, men jeg synes det har blitt steike flott! Og det kom så mange på åpningen at vi ble nervøse for om det var nok kaker og frukt til alle...
Fra kvalifisert hold (veslemor) rapporteres at barneteateret var bra, men tøysete. Og ikke bare litt. Selv likte jeg best rappingen, bygdas egne Sara og Arash. De kan nå så langt de gidder, men det har jeg jo sagt før, forsåvidt.
Jeg skulle fryktelig gjerne hatt med meg det lokalhistoriske foredraget, men det skar seg under planlegginga. Sukk.

Må jo for ordens skyld si at det ikke bare er bibliotek som skal huses i bygget, helsestasjon, fritidsetat og kulturskole kommer også!
Så gratulerer til oss alle, vi kommer til å ha stor glede av hele greia!

mandag 21. september 2009

Sjiraffbidrag

Veslemor har nettopp gitt sitt bidrag til han som samler sjiraffer og vil ha en million av dem.
Hun valgte å tegne den med grønn kontur, blå bunn og lilla trekantede prikker. Jeg er kjempefascinert over alle de kreative løsningene folk har skapt sjiraffer med! Strikket og i lego, tegnet med tusj, kritt og maling. Og mye annet!

søndag 20. september 2009

Mye å være takknemlig for

Jeg har hatt besøk i dag. En venninne jeg ikke har sett på atten år! Hvordan oppsummerer man atten år i løpet av noen hektiske timer fra fly til buss?

Vel, jeg har i alle fall lært at jeg er heldig som har to friske barn, med en fornuftig mann, en stødig bakgrunn og støttepersonell rundt omkring. Både faglig og personlig.
Jeg bor i en by med ressurser til å ta seg av problemer før de blir for store - eller med mulighet til å klage når noen ikke gjør jobben sin, og jeg har evnen til å ta meg fram i kontorjungelen.
Jeg er heldig med barnehagen, og skolen trenger bare å gjøre jobben sin normalt greit, så fungerer det for min unge.
Jeg har forsyne meg til og med vært heldig med kontakten min på NAV!
Venninnen min har ikke hatt det like enkelt. For å si det kort og anonymt.
Livet behandler oss virkelig forskjellig.

lørdag 19. september 2009

Treplanting for harde livet

Og det et mye hardere liv enn de fleste av oss lever...
I Bihar har de satt verdensrekord i treplanting, og samtidig gjort en innsats mot fattigdom.
Jeg blir så imponert over mennesker som bare setter i gang og ordner opp, jeg elsker slike suksess-historier. Men jeg ble litt satt ut over straffen hvis plantene ikke overlever...

Det var forresten (som vanlig) flere øyeåpnere på bbc's side, om viktigheten av trær når andre avlinger svikter. Moringa oleifera ser spesielt spennende ut?

Liljer og løk

Har bestemt meg for å ha liljene på verandaen neste år, og tenkte det var greit å ha dem i en verandakasse som skal stå på bakken. Men ser nå at det blir for lite jord, frostmessig, og sikkert ikke tungt nok i bunnen heller. Må nok finne noe dypere så de ikke fryser eller velter. Et annet problem er hva som er Barcelona og hva som er Grand Cru av de oppspiste stilkene og mer eller mindre store løkene...
Kanskje jeg kan sette dem i paprika-trauet? Det er i alle fall dypt nok, og paprika skal få bo inne neste år. Den er jo fremdeles ikke rød, stakkar!

Ellers har årets løkkjøp vært meget behersket, delvis på grunn av at det ligger en del oppgravd i boden som jeg ikke aner hvor jeg skal ha allerede.
Men en pose Narcissus poeticus, gammeldags pinselilje, fikk bli med hjem, og det samme fikk en hvit-med-litt-rosa tulipan. Orker ikke gå ut for å sjekke navnet akkurat nå. De skal i hver sin verandapotte. Mulig tulipanene blir julegave, men jeg er ikke helt sikker. Kjenner jeg har litt "lim på fingra"
;-)
Kan jo kjøpe en pose til? Noen som vil på shopping i morgen? Men da skal jeg jo bygge buer?
Nei, nå må jeg roe meg her!

Basunblomstspirene fått en delt skjebne. Én potte i vinduskarmen i stua, og to ute.

Film og forskning

I dag har veslemor og jeg vært på åpningen av byens nye barnefilmklubb. Seansen fant sted på gamle Alladin kino, og første film ut var, nettopp Alladin. Litt vel spennende kanskje, tuppelure endte på fanget før filmen var halvkjørt.

Det føltes litt rart å skulle svikte byens andre barnefilmklubb, som jeg var med og drev en kort stund i et vikariat jeg en gang hadde. Men hjemmesiden der er ikke oppdatert, så den er kanskje nedlagt? Søs har mer enn én finger med i denne nye, og stilte selvfølgelig med en ti-kilos sjokokake. Greide jeg å la være å spise av den? Nei! Stønn! (Hun tar i mot bestillinger, for den som lurer.)

Ellers var vi på torvet en snartur for å se om det var noe spennende på forskningsdagene. Noen tok akkurat pause fra rose-frysing med tørr-is (?) da vi kom. Ellers så det ut for at Bussen hadde kuppet hele greia siden det var bilfri dag. Jeg fikk i grunnen ikke oversikten siden en irriterende, diger buss fylt med grønne ballonger sperret midt i Markens og sendte folk unnskyldende og skumpende rundt i enda større trengsel enn nødvendig, og det var ikke ørens lyd å få siden det var montert skateramper i metall på nedre torv. Tenker kafé-eierne - og i alle fall de ansatte - synes dét var "smart" - not! De fikk i alle fall jaget oss.
Men jeg fikk med meg et program, om ikke annet.

Og av nettlenka ser jeg nå at vi var i feil ende av torvet. Ja, ja. Det var dumt. Utrolig lite informativ side, forresten? Lenkene går til institusjonenes vanlige hjemmesider? Jeg ville gjerne vite hva annet som skal skje? Har jeg gått glipp av det hele siden jeg ikke fant torvet? Må se om papir-programmet er bedre?

torsdag 17. september 2009

Redningsselskapet

har innsamlingsaksjon nå!
Ønsk dem litt mer hjertelig velkommen enn jeg gjorde, jeg stusset på at de var på farten nå siden de var det på våren i fjor. Dermed tok jeg den minste lappen jeg fant i lommeboka...
Så nå måtte jeg finne meg et nummer og drive litt avlatsarbeid. Min familie er tilstrekkelig preget av de som forsvant i bølgene, selv om det er veldig lenge siden og kanskje ikke på "Redningsskøytenivå".
Får du ikke besøk, er det bare å klikke på lenka. Der finner du et telefonnummer du kan bli hundre kroner tryggere med.

onsdag 16. september 2009

Litt om det leste

Det sitter en veldig stille gutt like ved meg og later som om klokka ikke er slagen. Han har hoppet over fra Jon Ewos bok om Jeanne d'Arc til Reisen til det hellige land, med den begrunnelsen at "det e'kke mere krig i den andre...". Dessuten har han nok skjønt at det ikke vil gå bra til slutt med Jeanne, tenker jeg ;-)

Selv har jeg egentlig ikke tid til å sitte her, for jeg fikk hentet Dronningofferet av Hanne-Vibeke Holst fra biblioteket i dag. Men begynner jeg nå, så slipper jeg den neppe før de andre står opp i morgen - og det er jo litt dumt.

De siste par ukene har jeg fordypet meg helt i boka Nano! Ikke fordi jeg er så glup på sånt, eller skjønner alt forfatteren skriver, men den er bare så utrolig spennende! Framtida er rett rundt hjørnet, og den kommer til å endre oss langt mer radikalt enn internett gjorde, for å si det pent. Viktig for alle beslutningstakere - og for alle oss andre som vil mene noe om hvordan framtida bør formes. Fra helbredelse av sykdommer til vannrensing og energiproduksjon, det er mye som vil skje innen bare to til fem år. Og om tjue år? Tror jeg må få sett litt på hva slags innstilling de ulike partiene har til feltet.

Ellers tok jeg meg i å glede meg over at det kommer en ny niese eller nevø å lese Ludde for, her om dagen. Jeg sorterte i billedbøkene, og det var mye kjent der. Jeg var rimelig lei Ludde på tampen av Veslemors billedbok-periode, og hadde ikke trodd jeg skulle bli så sentimental... Men han er virkelig god.

tirsdag 15. september 2009

Hvor er hushjelpen?

Det hyler fra kjøkken, vaskerom og sant og si fra resten av huset også. Men hushjelpen har brukt helga til hagearbeid, og gårsdagen gikk med til sportslige og utenforhuslige aktiviteter i ulike fasonger - fram til valgsendingen som jeg måtte følge siden sønnen hadde det som lekse.
Nå skal jeg svinge meg som en sakte tornado fra rom til rom, og så er det litt spennende om jeg skal på jobbtrening senere i dag.
De beste nyhetene er:
  • Vi har fått opp siste rest av klatrestativet for druer på skilleveggen mot naboen.
  • Gubben har kontroll på plenen.
  • Han tok også kontroll på tomatene, nå er det bare Tiny Tim igjen. Hundreds and thousands ble klippet ned og vi har nok tomater for en stund.
  • Jeg fikk tatt en runde med kompostkverna.
  • Jeg har testet ut den ergonomisk riktige kantsaksa jeg fikk til bursdagen. Den er bedre enn en vanlig, men ikke særlig smart å bruke for meg uansett.
  • Jeg har lukt under bringebærene jeg fikk bundet opp tidligere i uka.
  • Vi har fått kjøpt buer til mer klatremat over jordbærkantene til patioen.
  • Jeg har fått lukt hele det "nye" bedet, og tatt opp liljene. Cyclamenene som fikk meldugg inne ble fine i hullet etter liljene.
  • Jeg hadde en DEILIG tur rundt i Jegersberg med Grønn Resept-gjengen i går. Men jeg er rimelig bestemt på at treneren har økt intensiteten på øktene?
  • Podens lag VANT en fotballkamp i går - stor stemning både på banen og blant foreldrene på sidelinja.

Eneste nedtur var vel egentlig rødbetene. Hva skal man gjøre for at det skal bli beter under bladene, mon tro?

lørdag 12. september 2009

Salatforskning

Vekt-nedgangen har stoppet helt opp, og jeg er rimelig sikker på at det er fordi jeg har forlatt den smale salat-stien...

I dag morges - noen ville vel kalt det formiddag... var jeg ute og plukket av de japanske kålblandingsbladene. Men herreminhatt så sterk den ene var blitt!

Så nå har jeg googlet litt:

Den heter Sareptasennep Mustard Red Giant. Og skarpheten ble borte ved lett koking, stod det. Det stemte jo. Ett minutt i kokende vann, og ingen skarp smak lenger. Visstnok veldig sunn. Holdt i alle fall grønnfargen godt, var dekorativ i risottoen. og det var lurt å hakke FØR kokingen, tror jeg. Rimelig slapp i konsistensen etterpå.

Ellers merker jeg at jeg er blitt litt skeptisk til salat som ingen har spist på - hva er galt med den, liksom?



Jeg skal slutte å kjøpe blandingspakker med planter! Bedre med konkrete navn på eksperimenter.

fredag 11. september 2009

Plastikk-kirurgi for femåringer?!

Nå hadde jeg for en gangs skyld revet meg løs fra hagen for å se barne-tv med veslemor. Med båt-is som belønning for innsatsen til oss begge. Og det begynte bra, med Mamma Mø som vi begge er glad i. Og så en akkurat passe skummel historie om Oda som ser på jerv.
Men så kommer det altså et innlegg om at noen opererer seg i ansiktet, fulgt av en sang om bl.a. sprøyter for å gjøre rompa større. SERIØST?!
For all del, vinklingen er kritisk, men det skjønner da ikke førskoleunger noe av!

torsdag 10. september 2009

Korps, danseskole og jobb

Poden har begynt på slagverk i korpset - mamma, jeg har en god nyhet, introduserte han saken med... Jeg har ikke turt å informere naboen om den gode nyheten ennå ;-)

Veslemor har gjenopptatt danseskolen og var meget fornøyd med å være den eneste som hadde gått der før. Jeg må få plukket av henne dette at hun bare vil gjøre ting hun er flink til - hvem kan hun nå ha dén unoten fra?
Det er dette som er arvesynden, tror jeg, det at du ser igjen dine egne feil hos dine barn.

Jeg begynte med litt jobbtrening sist mandag, og fikk tilbud om halvt vikariat i dag! På den lokale filialen, mitt barndoms bibliotek, fra oktober av. Det blir spennende! Har litt å gjøre fram til da for å få sortert treningsmuligheter opp mot arbeidstid, men tror det skal gå bra. Det har blitt viktig for meg å holde fast på treninga, jeg holdt på å skrive "den gode vanen", men jeg er ikke så sikker på at det har blitt "så vane" enda at det vil vedlikeholde seg selv. Jeg er jo notorisk lat av natur. Denne jobben er mye mer bevegelig enn den jeg har til vanlig, så jeg har godt håp om at jeg skal unngå Ibux og vennene dens.

tirsdag 8. september 2009

Nei, Elkjøp vinner og jeg gir opp

Den fabelaktige, dyre skjermen vi har fått som erstatning for den vi kjøpte i sommer (se forrige innlegg), viser seg å IKKE ha høyttalere innebygd. Jeg presiserte jo overfor kundebehandleren at det var derfor vi valgte den vi opprinnelig valgte , så jeg synes det er underlig å presentere denne som en "bedre" erstatning.
Men jeg har ikke armer til å demontere, kjøre til Sørlandsparken og tilbake og montere på nytt, og jeg har ikke rygg til å ta samme sirkuset som i går. Jeg orker rett og slett ikke mer.

De vinner, og jeg får gå og finne de gamle vraka av noen høyttalere som har fulgt oss gjennom de siste pcene. Kjipt. Aldri mer Elkjøp. Men det er uansett meg det går ut over. Og jeg som er sur.

mandag 7. september 2009

Ny runde med Elkjøp - kanskje med hell?

I midten av juli ble den nye skjermen levert til reparasjon, og jeg har logget på et par ganger for å se om det snart var mulig å få den tilbake. I dag ringte jeg, for beskjeden på kundewebben var stadig like intetsigende.
Kundebehandleren skulle sende mail til butikken, og selv om han ikke ville love noe på andres vegne, mente han at jeg burde kunne forvente en telefon i dag eller i morgen.
Ut på dagen kom en hyggelig SMS: Siden det hadde tatt så lang tid og skjermen fremdeles ikke var ferdig, skulle jeg få en ny. Jeg måtte bare komme opp til servicedisken deres.
Yess, tenkte jeg, men var nøye med å få med papirene, og gubben måtte være med til å bære.
Vel framme stod vi først i kø nede der det står supportsenter, men ble enige med oss selv om at det stod jo "opp" i sms'en, så da gikk vi opp til servicedisken (eller er det omvendt?). Vel oppe fikk vi beskjed om å gå ned.
Den disken er delt i to: Utlevering og "annet". Jeg stilte meg på utlevering, jeg hadde jo fått beskjed om å hente en skjerm? Feil plassering, ny kø. Min tur. Masse tasting, så kunne jeg gå opp og snakke med en kundebehandler i dataavdelingen.
Opp i dataavdelingen, kø. Fant etter en stund en hyggelig dame som visste hva hun jobbet med. Men som slet litt med å finne riktig skjerm. Etter en stund kom hun tilbake. Nå kunne jeg gå til kassa og si navnet mitt, og så skulle jeg få en ny lapp for å få utlevert skjerm hos Utlevering.
OK.Kassekø, navnet, lapp. Og så bort til Utlevering med den nye lappen. Kø. Min tur. Samme gutten som ikke kunne gi meg skjermen i sted forsvant gjennom bakdøra deres, og ble borte. Leenge. De i den andre køen hadde også en forsvunnet kundebehandler, og det ble litt fnising om kaffepause osv. Gutten kom tilbake og kunne ikke finne noen slik skjerm. Jeg fortalte ham at jeg hadde fått beskjed om å komme å hente en skjerm, og da syntes jeg det var naturlig at det var en skjerm der? Det var han enig i, men like fullt måtte vi opp igjen og snakke med damen. Ingen dame å se, så vi stilte oss på nytt i kø i dataavdelingen. Praiet damen da hun dukket opp, og hun var litt ille berørt, skjønte jeg. Selv var jeg segneferdig i ryggen, så mens hun lette etter en alternativ skjerm, fikk jeg sitte i TV-avdelingen og vente. Veslemor syntes danserinnene til Ricky Martin hadde en interessant stil...
Omsider dukket damen opp igjen, og mente hun hadde funnet et godt alternativ. Den kostet en tusenlapp mer, men ikke for oss. Noe måtte vi jo få igjen for alt kaoset, sa hun bestemt. Jeg takket pent Så var det ned i ny kassekø, ny lapp, ny oppstilling i utleveringskø. Denne gangen satte jeg meg i sofaen mens gubben stod i kø. Vår tur. Gutten forsvant for å finne den nye skjermen. Så kom jeg til å tenke på - har denne innebygde høyttalere? Det var jo en av grunnene til at vi kjøpte ny skjerm, at vi skulle spare plass? Jeg spurte en av de andre kundebehandlerne, men enden på visa var at vi fikk skjermen, gav opp å finne ut av det, og satset på at en ny og fin skjerm sikkert hadde høyttalere. Nesten to timer tok hele seansen. Men nå får vi håpe det funker! Fortsettelse i morgen, i dag har jeg ikke mere rygg igjen...
Vesla var fornøyd da, såå mange turer i rulletrapp! Og attpå til massasjestoler ved servicedisken, hun satt og lo og ropte at det kiiilte! Det er nok sånn man burde ta det...

Goddag, sønnen din er i god behold, men...

... Det var starten på en telefon i dag morges. Min elskede villing av en 11-åring hadde råkjørt på skoleveien og truffet en bil. Heldigvis en bil med veldig lite fart og en tålmodig og sprek bestemor av det forståelsesfulle slaget. Og heldigvis rett i nærheten så det bare var å springe til. Bilen var uten en skramme, guttungen hadde ikke slått seg mer enn han burde, men stakkars sykkelen var ikke kjørbar. Ikke trill-bar, en gang.
Etterpå, da sykkelen var fraktet til garasjen og barn nr 2 var avlevert i barnehagen, kom Den Store Skjelven...
Kanskje ble han akkurat skremt nok, nå? Jeg håper det. Men tviler. Hvorfor tror egentlig gutter at de er udødelige til det motsatte er bevist?

søndag 6. september 2009

Hageavbrudd

Full fart i dag morges, veslemor skulle være med tante og en venninne m barn til Dyreparken. Etterpå var det full fart i huset for å få unna "må-tingene" før jeg tok med meg kaffekoppen på veranda og i boden. Men hvor lenge var Anita i boden sin? Til telefonen ringte og mannen kom springende. Min stakkars lillesøster hadde falt og slått seg skikkelig der i parken, hvor halve byen var pga gratis inngang. Måtte kjøres gjennom folkehavet i sånn søt liten bil. Utrolig nok stod svigerinna vår ved inngangen og delte ut reklame, så mens jeg tok bussen til legevakta fra ene enden av byen, ble søs kjørt dit fra den andre. Så ble jeg med dem, først for å få hjem pasienten med vond fot (heldigvis ikke så alvorlig som det så ut for) og så tilbake til dyreparken der bilen og datteren fremdeles var. Vesla er godvenn med de andre ungene, så bortsett fra bekymringen for tante, var alt vel. Men hjem ville hun jo ikke, selvfølgelig. Til slutt fikk jeg lirket henne med meg, og så var det en tur innom tante før vi kom hjem, sultne som ulver. Så var det en del "må" på programmet igjen.

Og sååå fikk jeg ut og leke litt.
Klippet ned og bandt opp bringebær, og røsket ned mistrøstige sukkererter fulle av meldugg. Det var en del fulle belger der, lurer på om de kan brukes som frø til neste år? Eller er det bare å pælme? Foreløpig ligger de ute. Klippet bort kaprifolbær som var litt for lette å få tak i. Tar ikke sjansen på at andre unger er like godt drillet som mine egne - vesla påpekte at det sa jeg jo hvert år, at de var giftige...
Plenen er langlugget, men det la jeg dessverre ikke merke til... Dessuten kan man jo ikke bråke på søndager? ;-)

Den ene drueranken jeg kjøpte i vår har fått ganske store druer, men modne er de langt i fra. En og annen hvit månedsjordbær insisterte på en smak av sommer. Deilig! Veslemor er over seg over månedslavateraen sin. Det ble ynkelige tre stilker av alt for gamle frø, men hun gleder seg over at de er fine og rooosa. Og en hvit. I en stor potte der mor så for seg en hel bukett hele september. Men det vet ikke hun, så hun ser det som ER der, og gleder seg over det. Kanskje mor kan lære noe av den? Jeg sliter litt med å se det som faktisk ER, jeg "ser" så mye av det som skulle vært, som jeg så for meg i vinter og i vår.
Men én ting har omsider blitt slik jeg så det for meg: Tre pelliser i en deilig dyprød farge blomstrer nå i hver sin leirpotte i smijernsoppheng ved bod-døra. Et snev av patio a la Cordoba... Fargen hadde jeg første gang mens jeg bodde på Gran Canaria, og jeg hadde helt fortrengt hvor idiotisk det er å ha dem hengende et sted hvor de kan sette flekker. Men det skal jeg IKKE tenke på, for nå blomstrer de og er akkurat så flotte som jeg så for meg! Jeg har flere oppheng, så det skal nok balle på seg til neste år, håper jeg!
Og så spirer basunblomstene? Hjelp? Må de inn til vinteren?

Pasjonsblomsten ble forresten båret inn. Med to blomster på en lang ranke. De er så vakre!

Vesle spire

"Sov du vesle spire" er veslemors favoritt-godnattsang. Og hver gang avbryter hun meg og sier "med det er jo ikke vinter lenger/ennå" når vi kommer til "ennå er det vinter".

Men ute på verandaen spirer det altså. Og gudene vet hva det er. Jeg har satt skilt i enden av hver rad med potter, siden jeg hadde for få skilt... men gubben har reddet pottene fra drukningsdøden noen ganger, så dét systemet er forlengst tapt.
Det KAN være cyclamen, eller bjørk som har drysset?
Jeg har sådd kubjeller, men det kan også være bjørk?
Så har vi også mulighetene labradorfiol, vinterkarse, campanula persicifolica og marianøklebånd?

fredag 4. september 2009

Så knasker vi litt Ibux og håper legen ikke finner det ut?

Var innom gamle jobben og ryddet kontoret tre timer i går og fem i dag. Så jeg hadde Ibux til nattmat og lunsj. Innifyttih... Legen er jo redd jeg skal få paracet-hodepine til slutt, så jeg har streng beskjed om at smertestillende er forbeholdt akutt rygg. Og jeg er faktisk ganske streng på at sånn må det være. Men jeg måtte ut av kontoret før nyansatt begynner på mandag, så det var litt unntakstilstand.
Og nå skal jeg prøve å se det positive.
Jeg har fått sett at jeg ikke bare går hjemme og surrer, det er god grunn til å ikke være på jobb. Det er selvfølgelig kjipt å få stadfestet at det er såpass lang vei å gå enda, men jeg vet jo at det går fremover. Både rygg og armer er mye bedre, humøret også.
Og jeg ble minnet om at det er masse flotte, hyggelige kolleger der.

Jeg kan dessuten masse som jeg ikke kunne i fjor:
Følge ungen i barnehagen selv på regnværsdager med masse tøy.
Trille butikkvogn.
Gå med ransel i kortere perioder.
Kjøre bil helt til Søgne eller Sørlandsparken.
Jeg er flinkere til å forebygge. Flinkere til å sortere bort. Flinkere til å si nei.
Jeg greier å _ikke_ gjøre ting ferdig. Pusse bare innsiden av bare ett vindu på en dag, for eksempel. Og godta at det kan ta en dag eller fem før utsiden blir tatt.
Jeg ble ikke anpusten av å gå opp trappene til jobb. (3. etg. men med tekniske mellometasjer, så egentlig femte...)
Men å sitte rolig på en kontorstol og bruke armene masse, det kan jeg altså ikke. Nå skriver jeg med puter alle veier, og det går rimelig greit. I fjor var jeg helt offline. Det er en stor forbedring for en som har hatt jobben sin på nettet...

onsdag 2. september 2009

Ut på tur?

Da jeg gløttet ut av vinduet før barnehagelevering, var det da lett overskyet, pent vær? Så husets student (gubben) ble invitert med på skogstur. Ungene vel på plass, og plutselig gikk lyset? Ute?
Nå virkelig fossregner det. Det var vi slett ikke kledd for, så da blir det husarbeid fram til jeg skal møte et par gamle klassevenninner. Og min kjære drar tidligere på lesesalen.

Ellers var veslemor MEGET klar for å begynne med femårsklubb i barnehagen i dag. Hun har vært klar i et år, forsåvidt.
;-)

mandag 31. august 2009

Who did it?

En liten krimgåte...
Resten av ostepopen forsvant fra godteriskapet her en morgen.
Fjernet av hvem, mon tro?
Legg spesielt merke til kosevovven, dansemedaljen og krakken...
;-)
Posted by Picasa

Pilefletting revisited


Tenkte bare å vise hvordan lillesøsters flettetre ser ut nå, noen måneder etter kurset.
Jeg synes det er så rålekkert med de tofargede stammene og rusten i tønnene. Sukk!
Posted by Picasa

Ut på tur

Dager med regn og tåke starter sjelden godt for meg. Jeg verker, er daff og tung og vil egentlig bare bli under dyna. Men så viser det seg at de er en hemmelig gave. Når jeg bare trosser daffheten, kommer kroppen i gang og alt blir meget bedre etter en dryppende våt skogstur. I dag var det Jegersberg som ble turområde, mest fordi jeg da kunne bli kjørt av gubben den ene veien.

Dagene med sol-og-regn er bare hodepine og elendighet for tida, og det hjelper bare litt med solbriller og caps, så jeg trenger virkelig disse hemmelige energibombene.
Samtidig fikk jeg sjekket ut treningstilbudet på Spicheren - til det blir for kaldt å være ute. Jeg satser på å være god nok til bassengtrening litt utpå høsten! Kanskje gåbånd eller hva det heter også? Må prøve, i alle fall.
Posted by Picasa

Flere "familiemedlemmer"

For en stund siden skrev jeg om akvariet, der det var kommet nye fisk. Alt i alt kom det sju, og fire greide seg.
Nå har det forsyne meg kommet tre til! Så nå er det kjempestor mor, litt mindre far, fire storesøsken av ukjent kjønn (men helt oransje som seg hør og bør for en sverddrager), og så tre litt glassaktige, knøttsmå. Jeg kjøpte noen planter som setter yngleskudd under sine egne blader for en stund siden, og tror i grunnen at det er dér det er trygt nok til at det kan bli fler?

På minussiden er vi nede i tre kardinaltetraer, så nå spekulerer jeg på om jeg skal supplere eller vente til de er borte? Vil gammel stim like ny stim, liksom?

søndag 30. august 2009

Ripsbusk på plass

Endelig er ripsbusk nr to på plass, og jeg har gjenopprettet troen på at jeg skal greie å lære meg til å grave FØR jeg handler. Neste år...
Men jeg har vært flinkere i år enn i fjor, om ikke annet.
;-)
I kveld blir det lett å velge tur framfor tv. Pjokken skal ha gutta på besøk for å se Start - Brann.
Jeg krysser fingrene for at det blir bra!

torsdag 27. august 2009

Jeg shopper, altså er jeg?

Felleskjøpet: Navnepinner og oppbindingsdingser, men de førte feil type trillebårer... Videre til Arthurs, som ikke hadde slange inne, men bad meg dra til "Kjell på tappen". Som pumpet opp med trykkluft enda dekket var så flatt at det ikke var tett ved kanten. Magi? Og ikke fikk jeg lov å betale, Kjell er nok av den gamle skolen...
Tusen takk!

Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.

Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.

LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!

Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.

Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...

tirsdag 25. august 2009

Neste år...

Skal jeg så flere blomstererter og blomkarse. For å tette igjen etter løkgresset. De trenger ikke lang forkultivering, og det er et stort pluss. Jeg skal ha flere sorter, ikke bare ta egne frø.
Skal jeg få sådd squash og gresskar. For det spiser vi mye av.
Skal jeg så sommerblomster i store, samlede felt. Månedslavatera, sommerasalea og cosmos.
Skal jeg få tatt en alvorlig runde med bedet langs veien. Tror løsningen er å satse på lave, høstblomstrende stauder. Kanskje bare én i tillegg til jordbær-kanten? Hvor lenge blomstrer blå lerkespore.
Skal jeg ha tomaten Green grape i tillegg til Hundreds and Thousands. Og den mørke russiske som de forsker på, disse kreftforskerne. Men jeg skal ikke ha særlig mange planter, det har vært helt fint i år, og nå har jeg bare to.
Skal all salat såes i enkeltpotter, i ukesporsjoner, og bo på verandaen. Verandakasse nedi hagen blir ikke spist - eller jo, dét blir det, men ikke av tobente. Og de japanske kålgreiene var ikke så fristende.
Skal jeg få til vinterkarse, det skulle jo liksom være nærmest et ugress?
Skal jeg ikke nøle med brutale sjefsavgjørelser som innbefatter motorsag og kristtorn. Denne vinteren er det bare å forsyne seg med grønt for alle i strøket. Dessverre uten bær.
Skal jeg få opp buen jeg antakelig ikke rekker å få opp i år.
Skal jeg bli kvitt det store bordet på verandaen til fordel for to klapp-bord jeg greier å flytte på.
Og så skal jeg sikkert gjøre en hel masse annet og ombestemme meg opptil flere ganger.

onsdag 19. august 2009

Travle folk

For to-tre år siden var jeg en av de travle.
Ikke at jeg tenkte på meg selv som dét, tvert i mot så jeg meg rundt og så mange som var ENDA flinkere, og rakk ENDA mer, noe som gjorde at jeg prøvde å yte ENDA litt til, jeg også.
Både hjemme og på jobb, og noen verv i tillegg, selvfølgelig.

Jeg prøvde etterhvert å bremse på noen områder, når helsa begynte å skrante, men farten aksellererte på andre - noen ting må du jo bare stå i når det skjer rundt deg. Til slutt sa kroppen stopp. Helt stopp.

Rundt meg ser jeg venninner og kjente som styrer på slik jeg gjorde. Full rulle, nærmest døgnet rundt. Barn, verv, opp-pussing, hobbyer, trening, syke foreldre, videreutdanning.

Noen har dårlig samvittighet for at de ikke rekker å være nok på nett for å fortelle om alt de rekker i levende live, dårlig samvittighet for ikke å besøke Mor to ganger i uka hvis de gjør det én gang i uka, dårlig samvittighet for å bare ta masteren på halv tid når andre tar den på full tid ved siden av full jobb, eller dårlig samvittighet for å bare rekke halvparten på jobb når de har gått ned til halv stilling for å ta masteren på full tid.
Og på masterprogrammet sammenligner de seg med søte, veldreide småberter som har studentlivet og IKT i blodet, siden de kommer rett fra bacheloren - så og si untouched by life. De flinke damene jeg kjenner lar seg dupere og ser ikke all kunnskapen fra virkeligheten de bærer med inn i klassediskusjonene, (realkompetanse kalles det på fint) - bare at de ikke har helt grepet om Fronter og tenk om noen oppdager det? Og så føler de seg ikke fullt så fresche enda de ikke var på studentbaren i går. (Nattevåk er jo ikke så bra for fresch-følelsen, men en eller annen gang må man jo få lest dette himla pensumet.)
Videre får de ikke lest så mye som de gjerne ville av Litteratur og ikke får de med seg alle de nye filmene, og jeg har til og med møtt noen som har dårlig samvittighet når de ikke får deltatt på LØNNINGSPILS?!

DÅRLIG SAMVITTIGHET??? HALLOOO??? For at du drar hjem - hører på en faglig podcast eller et språkkurs i bilen, steller til en god og sunn middag, lytter til hva barna har strevd med og kanskje gir dem et råd eller forteller hvordan du har opplevd noe tilsvarende, tar med et av dem til svigermor når du kjører det andre til trening, hjelper henne så hun slipper å klatre opp gardintrappa selv og sørger for kontakt mellom generasjonene mens barnet og farmor skravler og du fikser...
Jeg ser ikke HELT hvor den dårlige samvittighets-lampa burde begynne å blinke her. Selv om du bare gjorde EN eller ET PAR av de tingene jeg beskrev...

Selv om noen på jobb har lest om hvor viktig det er med gode sosiale relasjoner for bedriftens ytelse og sånt.
OG selv om du faktisk heller koste deg med Radio Norge og tillot deg å mimre til Lady in Red, f.eks... I stedet for å lytte til podcasten fra konferansen du ikke fikk deltatt på da yngstemann var syk. Tenker det var bra for for eksempel blodtrykket? Det kalles Egenpleie og er Sunt!
(Vel, for én av mine lesere vil kanskje ikke blodtrykket synke nevneverdig av akkurat dén sangen, men guuud så vakker du var på dansegulvet den kvelden for 23 år siden...)
;-)
OG selv om du lot gubben dra til svigermor selv. Kalles prioritering av arbeidsoppgaver og er fornuftig. Kan også ha vært bra for blodtrykket?
OG selv om du dro en ferdigpizza i dag igjen. Bedre tid til å lytte, glade unger, kanskje fikk dere lagt på bokbind i stedet? Det kalles å bruke tiden rasjonelt.

Og så tenker jeg, som står her på sidelinja og ser dere fosse av gårde:
ER det noen vits i å si noe?
Vil dere bare se meg som en gammel, masete tante? (Det gjorde jeg, men jeg er faktisk ikke såå gammel)
Ser dere bare hva jeg gjorde feil og bagatelliserer deres egen innsats? (Det ville jeg ha gjort. Jeg har faktisk gjort det med hver eneste rehabiliterende medsøster jeg har hatt foran meg, hvis jeg skal være ærlig...)

Noen av dere er på full fart mot Veggen - og det kommer til å gi seg fysiske eller psykiske utslag dere ikke vil like når den tid kommer. For det passer så dårlig med bildet du har av deg selv, nemlig!
Noen av dere vil ha flaks og ikke få den éne ekstra belastningen som blir den berømmelige Dråpen akkurat da det passer som dårligst. (Eller tre ekstra belastninger, en ulykke kommer sjelden alene...) Dere heldige vil få litt ekstra ego-massasje og - kanskje - til og med selv synes at dere er flinke nok. Kanskje havne i ett eller annet livsstilblad, til og med, der dere bedyrer at guud, nei ferdig-aiolii kunne jeg IKKE ha servert og sovet godt etterpå. Eller hva som nå er profilen for bladet...

OG så tenker jeg - når noen da selv ligger i en haug, eller gubben har funnet en ny mens hun selv satt på Facebook, og livet hennes raser sammen eller... : Hvorfor sa jeg ikke noe? Hvorfor prøvde jeg ikke å få henne til å se hva hun holdt på med? Hvorfor måtte hun ta DET vervet også? Akkurat i år?
HVA ER DET EGENTLIG VI SKAL BEVISE? (Eller dere da, jeg har meldt meg ut)
OG FOR HVEM???
Det handler om å velge - og om å velge bort. Ikke minst det siste. Og å stå for valget en gjør. Før helsa velger for deg...

tirsdag 18. august 2009

Sakte formstigning

Fremdeles inderlig forkjølet, men i alle fall ute av dynene. Krydder på tilværelsen i dag er en haug med tak-leggere som tramper rundt og dunker meg i hodet. I alle fall kjennes det ut som det er det de gjør. Tok på meg caps og solbriller og fikk reddet unna noen meter av de gamle takrennene. Jobbegutta hadde åpenbart ikke fått beskjed om at jeg skal leke blikkenslager på boden etterpå.
Men akkurat nå var det hyggelig å få pc en liten halvtime så jeg slapp mer formiddagstv.

søndag 16. august 2009

In-spirer-ende

Fra Hagegals forum må jeg bare få plassert denne lenka over det som kan spises som spirer.
Jeg har ikke testet verken løk eller grønne erter, for eksempel...
Rødbetespirer er veldig dekorative - og gode. Linser har jeg jo i skapet, både grønne og røde.

Blinkesko er el-søppel!

Jeg har brukt deler av sengetilværelsen til å lese boka Grønn og skjønn, som foreløpig har gitt meg to nye kunnskaper.
1. Hvor får jeg tak i de klistrelappene for postkasser mot uadressert reklame?
2. Blinkesko (barnesko som blinker når man hopper) er å betrakte som elektrisk avfall, og skal leveres på samme måte som PCer, mobiltelefoner, skjermer mm.
Boka er klart rettet mot den mer glamorøse delen av kvinnfolkheten, personlig har jeg sjelden grublet på hvor jeg får tak i økologisk korrekt coctailkjole. Men for de som er storforbrukere av sminke, dill og dall, og som ser på seg selv som prinsesser der spart strøm gir samvittighet til et ekstra par lekre sko, er sikkert boka super. Jeg vet hvem Julia Roberts er, men ikke hun norske som er nevnt i samme åndedrag - og jeg skjønner jo at det burde jeg hvis jeg var sexy, kul og motebevisst nok, og shoppet de riktige tingene. Men det er flust av nettlenker til sunnere, bedre og mer miljøvennlige steder å handle, i alle fall.

Andres planer og egne drømmer

Huset ble endelig tomt, så nå orket jeg å stå opp. Jeg er kjempeforkjølet og har sår hals. Arbeidslysten fra under dyna er upåklagelig, helt til jeg står opp, går på badet, og siiiger sammen på dolokket. Yadda. Litt halvhjertet feldenkrais under dyna for ikke å stivne fullstendig er den fysiske utfoldelsen hittil i dag.

Har bladd meg gjennom en barneroms-innredningsbok, om ikke annet. Og duppet før og etter. Et av bildene ledet fantasien ut i hagen - SHOCK!? ;-) og siden har jeg ligget og surret med drømmer og planer for nye og gamle bed.



Turbolotte har planer om Freak-bed til neste år...

Jeg gleder meg allerede, for i motsetning til mine planer og drømmer, har hennes en klar tendens til å bli realiteter i løpet av kort tid. Den variegerte lavateraen hun har funnet minte meg på at de variegerte (spraglete i bladene) blomkarsene jeg fikk frø av i fjor, har overlevd vinteren og spirt på egenhånd i år. De som med nød og neppe overlevde gubben og mammas stadige forsøk på å "få bort de sjuke før utøyet spredde seg" i fjor. Stakkars små. Men sånn er det med øynene som ser.
Jeg skal ha flere blomkarser neste år. Det er en av mine få klare planer. I alle fall den mørke jeg så på Flor og Fjære.

onsdag 12. august 2009

Bursdag

Med kakebakesøs fullstendig utmanøvrert i influensaliknende tilstand, har jeg hatt ansvaret for bursdagskake selv. Mamma tittet på misfosteret av en sjokoladekake og sa, du kan jo kalle den konfektkake...? Heldigvis hadde hun bestilt ferdigbakt bløtkake, og den andre søsteren min bidro med deilige kanelsnurrer - og nok til å fryse unna en bråte attpå til. Snille dama!

Men poden vil neppe huske noen kake uansett, dette ser ut til å bli bursdagen da Norge slo Skottland på Ullevål. I alle fall er det tre null nå i 62. minutt.
Og det ser ut til å gå veien for U21-laget mot Kypros også, og der er jo den lokale helten Stokkelien med.

søndag 9. august 2009

Lest i sommer

Rimelig grei spennvidde på sommerens lektyre, fra finsk nåtid til Tudortidens England. Som vanlig ispedd noen dryss barnelitteratur.
Jeg har tidligere skrevet om - for meg nyoppdagede - C.J. Sansom. Forrige bok var en rus av en leseropplevelse, så jeg var kjapp til å raske med meg Oppløsning da jeg fant den. Helt annen tidskoloritt, vi er i Cromwells England, men liklukta - og ganske mange andre odører - står ut av sidene. Jeg må lese Rosens navn om igjen for å se hvilken av dem jeg liker best, tror jeg.

Kollektivt selvmord burde kanskje inngitt til like mye liklukt, men var sant og si mest fornøyelig, det dystre temaet til tross. Likte vel Nick Hornby's Fritt fall enda et hakk bedre innen samme tematikk, men god tidtrøyte og godt gjenkjennelig for den som har vært i dét mentale "strøket".
Nå har jeg ikke armer til flere lenker, men på barnefronten har det gått i Charlie og Lola, Karsten og Petra, og Kardemommeby. Vesla har jo ligget i tante Sofies hengekøye i sommer, så den måtte vi ta en ny runde på.
Storebror har reist til Amerika som nybygger med Thorild Torstad Haugers serie om fattiggutten som rømmer fra sveltihæl oppi dalom for å følge drømmen om å bli stor kar i Junaiten. Jeg har jo i alle år prediket for foreldre at man ikke skal slutte å lese høyt før ungene selv er klar for det, og nå må jeg pent leve etter egen lære. For disse bøkene var vanskelige i språket selv om de er så spennende at jeg selv har smuglest til slutten lenge før poden var ferdig selv. Jeg har lest ett kapittel, og så har han lest ett. Vi har lest stille sammen, i armkroken, og så har han lest for seg selv. Han synes jo de har vært spennende da, men vi tar et års pause nå etter bok to. Må bare innse at jeg bommet på alderen og modenheten.
Nå vil han ha faktastoff. Jeg brukte vel en halvtime i fagavdelingen før jeg fant noe som ser ut til å fungere. Gammelt som haugene, men likevel: Vi var med-seriens Pearl Harbor-bok. Vi har nemlig sett noen 2. verdenskrig-program på HistoryChannel i sommer, og der var det særlig et flyprogram som slo an. Og jeg vet jo at det er store typer og raskt lest i den serien, noe som er et stort pluss for å tro på egen leseferdighet igjen. Litt skeptisk til det ultra-pro-amerikanske tilsnittet (små, stygge japanere er liksom ikke det jeg ønsker ungen skal ha som syn på et folk, men nå som jeg har lest boka selv, kan jeg i alle fall ta det opp med ham... Og at jenta i boka ble fungerende sykepleier er jo også til å få en fornuftig prat om. Historien er nå en gang ikke det mest politisk korrekte vi kan referere til.)
Samtidig håper jeg at han finner flere i serien når han står surmulende (ingen illusjoner, kjenner typen...) i en krok på skolebiblioteket til høsten. Husker jeg leste Nautilus flere ganger, og lurte fælt på hvorfor det var bok om Byrd og Sydpolen i stedet for Amundsen. Akk ja.

Fant forresten en Norges-historie-serie som jeg håper jeg kan få sneket ham interessert i etterhvert. Må bare lodde stemningen litt, først. Men han skal få en og en bok, ikke slås i hodet med ett-binds-utgaven jeg har lenket til. Sånt kan jo ta motet fra hvem som helst!

Ellers har jeg fordypet meg i de siste utgavene av Aftenposten Innsikt, som jeg høylytt har ønsket meg abonnement på til bursdagen, nå. Jeg synes det er utrolig mye god og grundig journalistikk der! Og så er de lettere å holde enn bøker.

Og sist men ikke minst har jeg lest bloggene til de jeg følger. Spennende litteratur, det også!

torsdag 6. august 2009

Mengder av marihøner på stranden

Fra familie på Danmarkstur kom det telefon til hus-biologen i dag.
"Det er titusenvis av marihøner på stranden? Er vi vitne til et slags fenomen?"

Og det var de. I tørre år med mye bladlus og etter en mild vinter, vil de danske "mariehøns" opptre i ganske grøssende antall. Her er en video fra dansk TV2 om fenomenet. Tyskland har visst samme problem, så det ut for.

tirsdag 4. august 2009

Handle mindre?

På lappen fra Miljøheimevernet var "handle mindre" en av tingene jeg haket av for å ha fokus på. Beste måten å få til det på, er nok å la sherpaen bli igjen hjemme!
I dag har vi travet rundt fra ti til to, og fått unna utrolig mye på shopping og kontor-fronten. Bare vi to voksne i fred og ro, til og med Rockline surra vi bort noen kvarter i. Med en natur-dvd som resultat, og jeg fikk pekt på ting jeg ønsker meg til bursdagen.
Dingel-dangel til verandadøra har stått på ønskelista en stund, innbiller meg at det blir færre insekter når det henger sånt foran?
Diverse matvarer fra en økobutikk. Det er jo nyttig nok, da.
Hobbygreier til veslemor en regnvåt dag, noen i tantegjengen kan regne med hjemmelaget gave snart...
Klær til gubben. Sukk. At noen så slank og langbeint kan ha så shoppevegring på klesfronten, det fatter jeg ikke. Men nå er to par nye dongeribukser på plass.
Med mer. Med mye mer...

mandag 3. august 2009

Jeg trodde jeg var flink

Så har man miljøsyndet igjen.
Jeg tenkte som så, at voksduk vil gi mye mindre vasking og bruk av vaskepulver. Praktisk og lettstelt er det også. Men hva leser jeg? Voksduker kan inneholde ftalater! Nå er jo ikke mine unger så små at de spiser på duken lenger, men jeg blir så oppgitt over at man skal være nødt til å se dama på Hansen og Co (ikke noe billigskvip, nei...) dypt inn i øynene når man kjøper - anything - og spørre: ER det ftalater i denne? KAN denne servietten komposteres eller er fargene giftige? (La merke til flammefargen her en kveld jeg satt ved en hyggelig bålpanne oppi lia og noen hev innpå en farget serviett. DA ble jeg skeptisk til servietter...)
Så får vi håpe at vi er så sammenvevd med EU at det som står om lotion annet sted på sida jeg lenket til, gjør at det er trygt for oss EØSere også.

søndag 2. august 2009

Mer fuchsia enn roser

Da var Rose- og Fuchsia-dagen over. Stakkars rose-damene var nok mer enn litt redusert pga storm og generelt dårlig sommer, men fuchsia-folket hadde åpenbart ikke lidd noen nød. Et par pellis skulle jeg tatt med fra salgsstand, men jeg behersket meg og angrer allerede. Rosa stjernepellis, men hva søtten het den? Og en med sarte små rosa, som jeg var HELT sikker på at jeg skulle huske navnet på. Yadda...

Møtte såvidt Ellea og Charlotte, samt en kollega jeg er så glad, i men snaut nok fikk snakket med.

Pappa kjørte oss tre generasjoner blomsterglade damer, og det er alltid hyggelig når han orker sånt. Men samtidig blir jeg engstelig for at Vesle-Rosa skal slite ham fullstendig ut. Hun snurrer ham jo rundt lillefingeren med et enkelt blikk... Det var god uttelling for henne på is, kake OG brus-fronten. Og ved loddene greide hun - eller var det min far? å sjarmere seg til en gevinst (det hadde vært billigere å kjøpe, men han liker å la ungene kjøpe lodd). First Lady, ser ut til å kunne stammes opp, men det spørs om jeg får lov...

;-)

lørdag 1. august 2009

Å pliise alle

Jeg og enkelte av de hagegale snakket om å få med seg Rose-og fuchsia-treff som er 2. august på Gimle Gård og Agder naturmuseum. Og jeg tenkte at det blir fint. Så kom jeg til å tenke på at mamman min en gang omtalte dette som en tradisjon vi hadde, og da tenkte jeg at jeg fikk bakke ut i forhold til de gale.
Men så skulle mamma ha gjester...
- men så kommer de seinere...
Nå drar jeg med mamma og veslemor her i huset, og håper jeg ser noen av de Gale på stand - eller når de har tatt stand ;-)

Ellea har lagt ut bilde av en spesielt lekker klematis i dag... Clematis florida Sieboldii er bare en drøm... og hos Bakker sier de at den kan ta sone 2!

fredag 31. juli 2009

I le likevel?

Til tross for min nattlige engstelse i forrige innlegg, har vi nok fått bevist at vi ligger godt i le her. "Mamma SE, det har regnet lilla blomster", sa Veslemor og pekte under sommerfuglbusken. Men bortsett fra en veltet potte ipomoea, er alt annet enn enkeltblomster og klematiskronblader intakt. Og i natt var jeg ikke klar over at plaskebassenget hang til tørk over ronsestativet. At DET ikke har flydd av gårde er jo bare et under!?

Får ikke sove i været

Det uler rundt huset og knirker i det. Noe skramler ute, jeg som trodde alt var forankret... Smådrivhusene på verandaen røsker i fortøyningene, og jeg ligger og spekulerer på hva slags tau jeg egentlig brukte på dem? Angrer på at nicotianaen - som endelig blomstrer- ikke fikk en solid pinne i stedet for litt tau og ny plassering inntil veggen.
Vi ligger jo vanligvis godt i le nedi dumpa vår, men i natt er visst alle vinder løs? Jeg har ikke vært med på maken sommerstid de ti årene jeg har bodd her. Regionsavisa gasser seg naturligvis! Samtidig har jeg bodd lenge nok andre steder i landet til å stusse på at sørlendingen aldri ser ut til å ta været alvorlig nok, det være seg snø på tak eller båter fortøyd med "hyssing".

Var en tur og luftet vettet på Møvikknatten i dag formiddag. Der er det vanligvis utsikt "halvveis til Danmark". Oksøy kunne bare anes, Flekkerøya så ut til å være en ubebodd gråstein i regndrevet. Jeg putta mobilen i den aller innerste "damelomma" fordi det ble så vått i regnjakkelomma. Fordelen med å måtte se ned når man går i skogen er jo at man finner litt kantarell ;-)

Kanskje jeg faller til ro hvis jeg tar en runde i massasje-"stolen"? Ja, det tror jeg kan være tingen!

onsdag 29. juli 2009

Dagens

Jeg kjenner at det å greie å fikse ting, det gir meg energi. Og i dag har jeg (med min kjære som sterk assistent) byttet en defekt flottør i en do. Ingen big deal, men definitivt enklere når man har gjort det før. Og det hadde jeg, for ni år siden.
Nå renner ikke vannet lenger, og jeg er i godt humør!

tirsdag 28. juli 2009

Ut på tur

Vi har vært på tur til et lite sted utenfor Kragerø de siste dagene. Deilig - været til tross.
Min kjære ble med og hilste på nevøen vår - som har blitt voksen og fått sommerjobb. Før han dro videre til sin gamle mor. Ungene og jeg ble igjen og besøkte en venninne og datteren hennes.
Poden syntes småjentene var "plagsomme" til å begynne med, men etterhvert gled han inn i storebror-leke-med-modus og kunne observeres helt med.