Mulligatawny, stor takk til Alt godt!

Bloggen Alt Godt er en kilde til stor glede. Og innehaver av bloggen har nettopp lagd kokeboka Smalhans med en del av gledene i! Vi prøver litt forskjellig derfra nu om dagan. I dag: Mulligatawny-suppe. Den lukter så godt at jeg kan nesten ikke vente!

I sakens anledning "måtte" vi på Vung Tau og kjøpe litt krydder, siden ingen av oss hadde lyst til å tro at vi fant slike eksotiske ting som Garam masala og curry madras på Meny. Det ble med litt annet hjem, som vanlig. Så her blir det nok litt eksperimentering framover. Og fylte paprika.

Og den spanske kikertsuppa.

Og nå som jeg har googlet for å finne lenka til Smalhans, ser jeg jo at damen har enda ei kokebok! Sylting og safting - heile året!

Litt om gjenbruk, restemat denne gangen

Jeg hadde et langt og morskt innlegg om blogging som potensiell miljøfiende for en liten evighet siden, og ble da oppfordret til å komme med miljøtips for å bidra til en mot-trend.
Dette har jeg ikke glemt, men heller ikke fått ut fingeren til - for temaet er stort og hva skal til for at det er et GODT tips?
Nå velger jeg å bryte opp temaet i mindre biter, og oppfordrer folk til å komme med ett eller flere tips. I dag når det gjelder restemat. Å spise restemat gjør at man søpler mindre, forbruker mindre, betaler mindre. Og det er fullt mulig å få det godt.
Favorittene her i huset:

• Ris, som blir til rislapper. Risgrøt som andre bruker til rislapper, blir det aldri rester av hos oss... Men middagsris funker like fint i lapperøra.
• Halvsvette ostebiter, som i småbiter hever en hver omelett. Spesielt når man er laktosefri i dietten og ikke har "en skvett fløte" i noe som helst. OBS: Bruk den stekepanna som slipper lettest!
• Pølser, særlig grill, er gode som pålegg. Bergbysennep og tyttebær er fint som tilbehør.
  De ligger bedre på skiva hvis de blir delt på langs ;-)
• Tørt brød. Vi lager griljermel av det, mest for å være på den trygge sida i forhold til skumle sukkerarter mht husets diett. Litt mindre tørt blir det ostesmørbrød eller rett og slett sendt i brødristeren.

Sukkerogfettsjokk

Tidligere i dag ringte en lett desperat foreldrerepresentant og lurte på om vi kunne bake til sommerfest i morgen. Vi sa ja - selv om vi jo er grundig bortskjemt med å bli bakt for selv.
Nå er kaka vår i havn og ser grei nok ut - standard langpanne og ikke noe fancy som det min søster lager. Men jeg ble altså helt satt ut av alt sukkeret og smøret og sådant mer som skulle til. Fysjom!
Fant ut at jeg ikke har bakt selv siden melkefri Soft fremdeles var uten salt... Ikke rart pjokken nærmest måtte tvinges til sengs da det begynte å lukte godt! LOL!

Matdetektiven

Jeg blir alltid litt frustrert når det står ostetyper som vare-deklarasjon. Ost og ost kan jo være så mangt.
Nå har jeg funnet næringsverdien til Grano Padano og Pecorino Romano som er i mange ferdiglagde pestoer. De er karbohydratfrie, og følgelig laktosefri nok for husets diett. Pestoen jeg endte opp med å kjøpe i dag (Barilla) er altså safe - til neste gang den har blitt "ny og bedre".
Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å kombinere "lav GI" med "laktosefri".
Det blir litt "en til meg og en annen til deg, og la oss håpe ungene liker det det er mest av..."

Kaka

Da fikk jeg bildet av kaka. Vesleprinsessa var helt fornøyd. Og et par mammaer noterte seg at her kunne man avhjelpes i nøden. Og det hele er laget uten melk. Var det eplejuice hun hadde hatt i deigen, tro?

Frøene på naan-brød

Etter nærstudier av naan-brød, (NAM-brød, som ungene kaller dem) fant jeg ut at frøene oppå lignet veldig på kirgisløkfrø. Og kirgisløkfrø har jeg rikelig av. Fant ut at løk ikke spises innen ayurvedisk tradisjon (fremmer ikke godhet, men lidenskap og ignoranse), så jeg syntes det var litt rart om det skulle være slike som var på naan-brødet.
Men så fant jeg ut at det var Nigella-frø, og de ser virkelig like ut. OG de kalles løkfrø, for å gjøre forvirringen komplett.

Det er viktig å skille mellom Legesvartkarve (Nigella sativa) (som er den riktige) og Jomfruen i det grønne (Nigella damascena). Og det var det jo fint at jeg oppdaget, for nå var jeg mentalt "halvveis til gartneriet" der de har fått årets frø. Jeg koblet ikke at det var to ulike arter. Noen som har N. sativa i nabolaget? Kanskje de har på Vung Tau eller en av de andre innvandrerbutikkene? Da kunne det visst hete kalonji.

Verre er at oppskriftene jeg fant på naanbrød alle hadde melk eller yoghurt i seg? Vi har spurt når vi er på restaurant, og har alltid fått beskjed om at det ikke inneholder melkeprodukter. Toros ferdiglagede små hadde også melk i, og ble igjen i butikken. Jeg har da kjøpt store leiver før? Og jeg er jo dødsnøye (unnskyld uttrykket, men det er jo det jeg må være) når jeg leser på varedeklarasjonene. Må ha vært et annet fabrikat, men hvilket...?