Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...