Litt om gjenbruk, restemat denne gangen

Jeg hadde et langt og morskt innlegg om blogging som potensiell miljøfiende for en liten evighet siden, og ble da oppfordret til å komme med miljøtips for å bidra til en mot-trend.
Dette har jeg ikke glemt, men heller ikke fått ut fingeren til - for temaet er stort og hva skal til for at det er et GODT tips?
Nå velger jeg å bryte opp temaet i mindre biter, og oppfordrer folk til å komme med ett eller flere tips. I dag når det gjelder restemat. Å spise restemat gjør at man søpler mindre, forbruker mindre, betaler mindre. Og det er fullt mulig å få det godt.
Favorittene her i huset:

• Ris, som blir til rislapper. Risgrøt som andre bruker til rislapper, blir det aldri rester av hos oss... Men middagsris funker like fint i lapperøra.
• Halvsvette ostebiter, som i småbiter hever en hver omelett. Spesielt når man er laktosefri i dietten og ikke har "en skvett fløte" i noe som helst. OBS: Bruk den stekepanna som slipper lettest!
• Pølser, særlig grill, er gode som pålegg. Bergbysennep og tyttebær er fint som tilbehør.
  De ligger bedre på skiva hvis de blir delt på langs ;-)
• Tørt brød. Vi lager griljermel av det, mest for å være på den trygge sida i forhold til skumle sukkerarter mht husets diett. Litt mindre tørt blir det ostesmørbrød eller rett og slett sendt i brødristeren.

Har noen hørt meg?

Prøvde søppel-sortereren igjen i dag. Og når man nå søker på potte, slik jeg gjorde forgjeves i fjor, får jeg nå en mye bedre forklaring! Så nå vet jeg dét!

"Blomsterpotter av plast og plastbrett for planter/blomster, sorteres som plastemballasje. Pyntepotter av plast og potter av porselen eller keramikk, sorteres som restavfall."

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Nei, Elkjøp vinner og jeg gir opp

Den fabelaktige, dyre skjermen vi har fått som erstatning for den vi kjøpte i sommer (se forrige innlegg), viser seg å IKKE ha høyttalere innebygd. Jeg presiserte jo overfor kundebehandleren at det var derfor vi valgte den vi opprinnelig valgte , så jeg synes det er underlig å presentere denne som en "bedre" erstatning.
Men jeg har ikke armer til å demontere, kjøre til Sørlandsparken og tilbake og montere på nytt, og jeg har ikke rygg til å ta samme sirkuset som i går. Jeg orker rett og slett ikke mer.

De vinner, og jeg får gå og finne de gamle vraka av noen høyttalere som har fulgt oss gjennom de siste pcene. Kjipt. Aldri mer Elkjøp. Men det er uansett meg det går ut over. Og jeg som er sur.

Dyrevern og søppelberg

Vi har hatt nok en tur i Dyreparken i dag. Det må ha vært dobbelt så mange folk der i dag...
Sist jeg var der - i forrige uke - murret en tanke i magen min, og i dag greide jeg å formulere den:
Hva er vitsen med å redde sjeldne dyr, hvis man samtidig drukner jordkloden disse dyrene bor på i søppel?
Dyreparken oppfordrer jo til sjimpanse-redding og deltar i avlsprogrammer for ulike dyr, og det er vel og bra. Men i alle butikkene i parken får jeg en viss avsmak. Spesielt ved utgangen, der vi har et siste dostopp - og doen er jo innerst i butikken. Her er stemningen nærmest som ved hai-foring; "Feeding Frenzy".
Jeg skjønner at det er snakk om å melke turistene for mest mulig penger, og som innbygger i kommunen er jeg jo glad for skattepengene, men hvor mange spin-off-produkter og kosedyr TRENGER en unge, egentlig? Må de få både liten og stor tiger-dukke? I tillegg til sabler og svinedyre drakter og gullmynter i plast? Må alle dyrene i parken fremstilles i både plysj og plast? Som kopper, nøkkelringer og linjaler? Som sekker som er for små selv til et par dansesko?Portrettert på matbokser som mister fargen (de i plast) eller ruster i oppvaskmaskin?

Kunne det ikke være morsomt nok å oppleve noe, se noe, leke i ulike utfordrende miljøer?
Blir det virkelig morsommere av alle tingene? (Må se bort fra ihuga små Sa'tann'er, de har det helt klart morsomst i mer eller mindre full mundur.)
Men ettåringer i røverkostyme? Da er det mors syke behov, spør du meg. Eller tantes eller bestemors. Nå blir jeg kjønnsdiskriminerende her også, men det får stå sin prøve ;-)

Solkremen i vrangstrupen...

Grønn Hverdag har testet solkremer. Så nå sitter jeg her med en krem jeg ikke vil smøre på ungene. Men om fruktbarheten går ned på oss gamlingene tar jeg med ro...
Så er jo spørsmålet for de andre to tubene våre da, må man kaste solkrem som spesialavfall når det har miljøgifter i seg? Og hvordan går det med fisk i strandsonen når alle blir flinke til å smøre seg, blir det bare hunner?

Ros og ris

Nidar har begynt å merke Smash-posene med at de skal resirkuleres som plast. Ros til dem!
Og ris til gubben som kjøper sånt enda han ikke kan spise det selv! Og ikke er hjemme og kan rive det ut av hendene til viljeløse meg.
Og forresten ris til Gilde som ikke merker sin emballasje like eksemplarisk som Nidar.

Personlig hadde jeg kjøpt gifler til ungene - det er så kjøpekjedelig i smaken at jeg uten offerfølelse holder meg på den slanke sti. (Ned ni kilo siden januar!)
Men Smash er jeg ikke i stand til å motstå. Da glapp det helt, dette med "å unne seg" i riktig perspektiv. Å unne seg god helse på sikt eller de sinnsvakt gode sjoko-mais-hornene der og da... Sukk!
Så hadde jeg - inspirert av føllet til hesten til mannen til Turbolotte - kjøpt Caramello. Som jeg ikke visste var i salg lenger. En bit til meg, og to til hver av ungene er jo en nøktern utskeielse. Og den var også merket med plast-resirk. oppdaget jeg! Og den smakte akkurat like godt som den gang jeg var ung. Begge ungene likte den også, så det blir nok flere kjøp av den. Den virker liksom litt gammeldags og ikke så full av e-er? (Sjekket ikke de e-ene, bare en feeling av sukker og smør, stødig, liksom. Hmmm ... nå må jeg jo kjøpe en til for å se etter. Uff da!)

Nå skal jeg i alle fall unne meg en tur ut i lysløypa, der myggen forhåpentligvis sørger for at jeg holder farten oppe. Og innimellom husker jeg kanskje å tenke på det bakerste beinet slik at jeg duver på den Feldenkrais-sunne måten.

Ubehagelig nært

Jeg hadde lagret en favoritt på Greenpeace TV om avskoging til en regnværsdag. Først var det en filmsnutt om Amazonas og til slutt en om Kongo. Skikkelig vill vest, lovløse tilstander og rå utbytting. Det vet vi jo, og det er forferdelig, ikke sant?! Men vi tar avstand og de mest ryddige av oss stoler ikke en gang på FSC, i alle fall ikke nå som Forbrukerinspektørene har brakt det på bane. (Der var det forresten en artikkel om at vi er blitt flinkere å søppel-fronten)

Men midt inni var en filmbit fra Lappland, med Stora Enso, Finlands variant av "Norske Skog" som skurken. Reinsdyrene beiter nemlig på lav som blåser ned fra gamle trær om vinteren, og uten gamle trær, ingen lav. Men samene kunne jo bare satse på turisme i stedet for rein, mente finske myndigheter. Snutten fra Greenpeace er noen år gammel, men svaret som Stora Enso gir er relativt nytt. (Lenka går direkte til svaret deres.) Så nå er det vel trygt å kjøpe finsk kopipapir, kanskje?

Sortere

Fant denne sorterings-søkeren. Skriv inn avfallstypen du vil sortere, postnummeret ditt og få beskjed om hva slags søppel det skal sorteres som. Noe mangelfull, men med loggføringsfunksjonen bør den vel etterhvert utvikles til brukbar. Fant ikke plantepotte eller plastpotte, men blomsterpotte av plast, porselen eller keramikk står som restavfall. Da spørs det om det er potteskjulere de tenker på? Jeg er fremdeles ikke sikker på pottene vi bruker til å så og plante i...
Fant forresten tannbørste og potetgullpose da jeg søkte. Den siste var ikke helt enig med seg selv om den skulle være plast eller rest...

Dagens lille miljøsak

Siden jeg var så frustrert over resirkuleringens "hva og hva ikke" her om dagen, har jeg bestemt meg for å sjekke ut saken litt. Over noen dager, for å ikke slite ut armene.
Grønt punkts hjemmesortering viser noen bilder, og der er plastpottene med på bildet over ting som skal sorteres. Der er også potetgullposer? Da skal jeg slutte å slenge dem i metall.
Og så står det at ting må være tørre, tomme og rene.
Kanskje jeg kan lage meg en tom jordsekk med alle sekkene som skal vaskes?

Samtidig fikk jeg bekreftet at returkartonglotteriet fremdeles er i funksjon.

Miljøtanker

Etter å ha blitt tipset om videoen The Story of Stuff, har jeg sett litt på rådene for endring.
Jeg likte godt formuleringen:
Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less.

Jeg filosoferte litt over temaet i hagen i dag også.

• Potter, for eksempel. Er de gjenvinnbar plast, eller restavfall?
• Poser det har vært jord eller leca i, må de vaskes før de kan bli plastavfall? Holder i så fall en kjapp runde med hageslangen?
• Plastdrivhusene mine, er det myknere i den plasten? Har jeg bidratt til mindre tissefanter hos noen stakkars alligatorer, eller kan det overføres til mine barn når de spiser tomater?
• Varmkompost har jeg mislyktes big time med før, så jeg er ikke klar for den, men hva av alt som nå går i dunken for organisk avfall kan jeg egentlig like godt hive i den åpne kompostbingen? (For å slippe å kjøre jord hit på sikt). Gulrotskrell kan sikkert, kaffegrut er vel bra for rhoddiser, har jeg hørt? Bananskall er bra for roser... Men da må jeg ha et sorteringssystem på kjøkkenbenken, tror jeg. Og hva med rotter?
• Hageredskapene, tar jeg vare på dem så de varer lengst mulig? Skal jeg være "hun som brekker greipene" for jernvarehandleren til evig tid?
• Og må jeg ha det søte rødrutete redskapssettet jeg så, når alle delene egentlig finnes i boden allerede? Eller det blomstrete, det som hadde matchende sammenleggbar krakk. Eller det andre, som matchet det upraktiske, men kule, feiebrettet jeg har i gangen. (Dum, tykk gummilist i forkant som hindrer skikkelig opptak av sand...)
• Terrassevarmer hadde jeg tenkt å kjøpe i morgen, for da hadde Montér et tilbud. Den er elektrisk, men den er jo definitivt enda en "ting", og bruker energi.

Men årets potteskjulere er i alle fall fra gjenbruksbutikken. Og jeg sprøyter ikke. (Stort sett, med ett unntak i løpet av ni år.) Jeg deler avis med mine foreldre. Vi prøver å redusere kjøttforbruket, og vi er flinke på restemat. Søpla sorteres. En del produkter handler jeg økologisk, og andre er fair. Men sukkererter helt fra Sør-Amerika står jeg over, om de er aldri så rettferdige.

Er sukkererter gode å fryse, forresten? Om høsten har vi jo nok, som regel.

Møbler "rusler rundt" i nabolaget her, fikk nettopp en leksepult fra naboen. Og jeg skal se på min mors avlagte gardiner - de er utvilsomt bedre enn de jeg arvet fra søs for en del år siden. Så, jo da, noe gjør jeg riktig. (Mor har forresten fått sine "nye" fra sin søster... ;-) )

Men jeg tror ikke jeg skal begynne å tenke innendørs forbedringspotensiale akkurat i kveld. Nå er det langt over sovetid.