Hvem skal bestemme hva

Glad for beslutningen Telenor har tatt, i følge Teknisk ukeblad. En av de viktigste sakene som skjer i verden nå, og de fleste skjønner det ikke. Det finnes enda folk som tror nettet er fritt og gratis, og at det bare er slemme nettpirater som deler ting - eller trenger å dele ting. Nært beslektet problematikk med Open Access-debatten. Vi vanlige får nemlig ikke tilgang til det beste nettet kan by på. Hvem tror du forresten har retten til røntgenbilder av deg?
I går kveld satt jeg sammen med en forsker som akkurat nå jobber for en idealistisk organsisasjon. Hun skulle finne en del artikler underbygge klimaforskningsformidlingen sin med, men fikk ikke tilgang til en eneste artikkel. Det er til å hyle av.

Fremdeles i tanker over alt som ikke er tilgjengelig for oss

Jeg går fremdeles og grubler over Dag og Tid, som er en betalingstjeneste på nett. (Se forrige post).
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.

Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.

India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.

Spennende bok om plantejegere

Eller "Demonstrasjon på hvorfor avisene taper kampen"

En venninne sendte meg en pdf av en side i en avis. En anmeldelse av Ole Jonny Larsens bok De store plantejegerne. Jeg likte anmeldelsen, og gikk til Dag og Tid for å finne hele, slik at jeg kunne lenke direkte til anmeldelsen. For jeg liker jo Dag og Tid også, og kan godt reklamere litt for dem, tenkte jeg.
Men for å lese anmeldelsen må du betale 25 kroner for å kjøpe akkurat dét nummeret, når du ikke sitter på abonnementsrettigheter slik min venninne gjør på jobben sin.
Det gidder jeg jo ikke, og ikke oppfordrer jeg mine lesere til å gidde det heller. Da lenker jeg heller direkte til forlagsomtalen. For jeg er helt sikker på at Ole Jonny fortjener blest om boka si! Løp og kjøp!