mandag 27. juli 2015

Permakultur-radio

Vil bare tipse om The Permaculture podcast, for den som har lyst å ha noe på øret.

Bingene mine

Det går ikke så raskt her i lunden. Det har det forsåvidt ikke gjort på mange år, så sånn sett er ikke det noen nyhet. Men EN ting synes jeg at vi har fått dreisen på, og det er kompostbingene våre. Vi drømmer fremdeles om å skaffe en varm en, men med hagen i vinkel rundt vår del av tomannsboligen, er vi veldig i beit for et sted som er både flatt, og nærme nok til at vi vil brøyte oss vei når det er vinter, og langt nok unna alle soveromsvinduer. Vi ble veldig vaksinert det forrige stedet vi bodde, da gikk det riktig ille. vi gjorde vel alle feil som kunne gjøres, egentlig. Men altså kaldkompostene våre: Vi har tre stykker. Alle tre ganske tett plassert under trappa og verandaen, og det har vært et fornuftig valg. Ikke at det var bevisst den gang det ble sånn, men det viser seg å være fornuftig når man skal tømme den ene, og det som ikke er ferdig skal over i den neste. Stort sett bruker vi én pr år. Det er ubeskrivelig lykkefremmende å solde den ferdige jorda, og velge ut hvor den skal havne. I år ble det mye hos potetene, og det var nå HELT feil. De trenger slett ikke så mye næringsrik jord. Men akkurat da var det den jorda vi hadde råd til, så nå har vi monsterpotetplanter, men får neppe særlig stor avling, har jeg lest meg til. Noe av rabarbraen står like ved den ene bingen, og det setter den åpenbart stor pris på. Til tross for at den kun har sol før klokka ett om dagen, er det alltid den vi kan høste først av. Spørs om ikke resten av jorda skal få bli med de nye, små rabarbraplantene når vi en gang får klargjort feltet for dem. Siden jeg er en utålmodig sjel, deler jeg opp stilker og slikt før jeg hiver det i bingen. Jeg luker gjerne med to bøtter, eller en bøtte og en papirpose. Det som havner i posen, går i brun (organisk)kommunal dunk (posen gjør at det er mindre styr med å vaske dunken) og det som går i bøtta får bli i hagen. Det blir fort en vane å skille elleville røtter og like elleville frøhoder fra sine ufarligere, komposterbare plantedeler. Det med å klippe opp stilker har en dobbelt funksjon. Ikke bare går nedbrytningen raskere, men det gir også ly til massevis av små kryp. Nå er hagen rimelig insektsvennlig i utgangspunktet, med masse markblomster, løkplanter,rognebærtre,revebjeller, brennesle i et par kroker, mengder med oregano og andre urter, og blåknapp her og der. Og selvfølgelig ingen gift.

onsdag 20. mai 2015

Rabarbra i mengder

Vi har allerede plukket inn rabarbra en gang før, da ble det to gode syltetøyglass i tillegg til vårens første rabarbrasuppe. Vil anslå at det var ca 1,3 kg. I dag har vi plukket inn til sammen 3 kg. Først en liten porsjon så de canadiske gjestene våre kunne få smake litt rabarbrasuppe, og så en større opprydning i alle tre rabarbrabedene som en passe hageøkt på kvelden. Fordelen med skyggefull hage er at ingenting er villigere enn rabarbra! I fjor snakket vi om at vi ville dokumentere alt vi høster fra hagen, etter inspirasjon fra Småhagene. I dette imponerende regnearket har de satt opp alle sine avlinger, ned til den minste dillkvist og jordbærkurv. Jeg er litt usikker på om et regneark er nødvendig for vår del,kanskje vi kan nøye oss med en etikett for "Høstet 2015", eller noe slikt. I tillegg til rabarbra, har vi hittil i år tatt inn en del spiselig ugress og hablitzia til salatblanding, og litt luftløk.

søndag 19. april 2015

Det skjer mer i hagen enn på bloggen...

... og godt er det. Det er hektisk på jobb, og jeg skåner armene det jeg kan for ekstra PC-bruk på kveldene, så det blir ikke bloggen som får øverste prioritet. Men lysrørs-stativet har vært på plass i stua lenge. Bare en etasje i år, fordi vi har fått et bord som ikke har noe sted å stå, annet enn innunder stativet. Hadde jeg hatt et snev av vett i hodet hadde jeg hengt opp begge vekstlysene over det ene brettet, for jeg sådde tomater alt for tidlig, og de ble temmelig slengete i år. Jeg har gitt fra meg noen av plantene til slekt og venner, men siste rest, 7-8 planter, lå i en spaghettikveil nå. Så mens jeg reddet unna et par til broderen, klipte jeg rett og slett ned resten. Så får de se om de vil komme igjen. Neste år skal jeg ikke være så overivrig. Nå som det er plass til flere ting på brettet, har grønn squash fått sine frø i jord. Og ute har jeg sådd stokkrose Icicle. Litt skeptisk til om den er spesielt humlevennlig, den er jo fylt? Men vakker er den! Jeg har ryddet i verandakassene, og der var det masse broccolospirer. Og et par vintersalat har rett og slett overvintret. Nå kom de i salatbollen sammen med litt ymse dyrket og luket. Vassarve er det jo nok av til en salatbolle for seg, og skvallerkål like så. Men ingen av de smakene er noe som får meg til å juble. Toppløken derimot, den er vårens beste plante. Til og med tidligere enn gressløken. Og da kan man jo tilgi den at den ikke nødvendigvis er til å pryde fremst i beddet med resten av året. For første gang har jeg toppet av hablitziaen til salat, og det synes den åpenbart er helt fint. Tror jeg skal så et par tuer til i løpet av høsten, nå er jeg tom for frø. Persille sådde jeg også litt av i dag. Flatbladet, selvfølgelig. Og så fant jeg frø av flerfarget bladbete, men den fikk jeg ikke i jord. Den må vel få et opphold inne først, kanskje. Ellers fant jeg igjen purren jeg sådde i januar, og som presterte å få spinnmidd eller noe. Den ble satt ut, og nå var stakkaren bare en høydott. Tror egentlig jeg satser på purre som toårig og prydplante her. Den er i alle fall en fantastisk insektsplante! Hagemelde ble satt i vann, men kom aldri ut. Litt usikker på hvor jeg skal ha den, jeg er litt skeptisk til spredningsviljen. Men planen er at den først og fremst skal gå i salat, FØR den blomstrer og frør seg. Flere av chiliene har overvintret i stua. Italiano og en til fikk flytte til broren min i dag, slik at et par tomater skulle få plass i vinduet i full høyde. Bolivian rainbow har jeg beholdt, den står med sikkert femti vakre, lilla små blomsterstjerner nå. Uspiselig sterk, men utrolig vakker. To eksemplarer av chili Starfish har også overvintret, og den er egentlig ikke en plante man kan ha inne. Den blir alt for høy. Men vi liker smaken, så nå har vi tjoret den ene sammen litt og støttet den godt i høyden. Så får den få den luneste kroken ute i juni en gang. Den andre har jeg flettet sammen tre stilker på, slik at den har blitt et lite tre. Det kan ikke bli like mye frukt på den, naturligvis, men til gjengjeld er det nå mulig å passere den når man skal vanne i vinduskarmen. :-) Litt pellis har jeg også fått toppet og satt avleggere av. De fleste ble med på hagetreff, jeg har ikke plass til så mye mer. Det har vært en fantastisk fin helg, værmessig, men det er fremdeles fare for frostnetter lenge. Jeg lengter til nettene blir varmere og alt kan ut!

torsdag 1. januar 2015

Av jord er du kommet...

Det føles helt riktig å starte det nye året med å skrive bittelitt om viktigheten av JORD.
FN har erklært 2015 for jordas år. Ikke jordkloden, men jordsmonnet: International Year of Soils 2015.
Jeg har tre kaldkompostbinger i hvert sitt stadium, og vi bare vurderer å skaffe oss en varmkompost, så jeg er slett ikke noen ekspert. Jeg vurderer innendørs markkompost, men er litt vaklende, trangbodde som vi er. Så jeg er ikke helt fanatisk, heller... ;-)
Men da jeg innså hvor vakkert et nysoldet trillebårlass med egenprodusert kompostjord var, da følte jeg at jeg hadde flyttet "ett klassetrinn opp" i den store hageskolen. Innsikten i at man må dyrke jorda før man kan forvente grøde.
At jord under neglene er antidepressivt begynner å bli gammelt nytt, (må prøve å dokumentere dette bedre med et skikkelig søk en dag) og at hage er god terapi er heller ikke noen bombe lenger. Men jeg vil utbringe nyttårsskålen min for den u-glamorøse, men aller viktigste siden av hagesaken: Jord!

lørdag 6. desember 2014

Drømmekveld

Vesla har overnattingsbesøk i kveld, og dermed blir de faste rutinene litt brutt for en gangs skyld.
Dermed har jeg fått sett på bilder fra Roma og den botaniske hagen der - sukk og akk og lengte!

Så har jeg fått lest masse i Stephen Barstow's fantastiske bok
Around The World in 80 Plants: An Edible Perennial Vegetable Adventure For Temperate Climates  for TVen var jo heldigvis opptatt! Forlaget lenka leder til er også verdt et besøk!

Og når snuppene endelig kom seg til sengs, fikk jeg PCen selv og har surret rundt på diverse hageblogger, som Dyrk det selv! Jeg har kjøpt flere bønne- og erteslag jeg skal teste ut, så det er godt å vite at man har noen man kan spørre.

fredag 24. oktober 2014

Yacon harvest

Today I write in English, simply because I  think my theme will interest a broader public than usual.
I have harvested my yacon, and here is the story of how it has grown.
Early this spring I was offered three tiny caudices from the Norwegian Seed Savers. They were planted immediately in three 7-8 cm pots, and kept under artifical light indoors. 
One month after, they looked like this (the third one never showed up...):


Frost usually keeps away after mid May here in Kristiansand, south of Norway.
So I gave them a place in approx. 35-40 cm (?) of  soil outside.
And put fibre cloth over it, quite thight. (The sticks are to avoid the potato part of the bed to become a cat toilet...) The light conditions are not so good in my garden, most of it will be in semi shadow.
May 18, 2014

June 17, 2014 Still with the protection on.

August 20, some time during summer it grew too tall for the fibre cloth frame. :-)

October 20, this is me and the monster plant. Photographer is my husband

The rest of the pictures are even more nerdy, sorry to say! :-D

The size was really impressing (at least until I googled how big they COULD be!

 Root lices, I think. Does not seem to have affected the plant in any way, luckily.

I suppose these small caudices are the gold for further breeding, so I have to find out if I should cut them off...


The full harvest from the two plants, (except for the one below...)

1/2 litre glass (from the local brewery, btw.)

And the taste? Mild, something between a carrot and a sharron fruit. 
The consistence is somewhat like a water chestnut. 
This has really been this summer's best fun. It has been a very sunny mid summer, and a very rainy autumn, so I suppose that is the perfect condition for this one! A bit sorry I never saw flowers, but  next year... ;-)