tirsdag 1. august 2017

London permaculture festival

Har bare lyst til å fortelle fra London permaculture festival, som jeg oppdaget litt for sent, men likevel tidsnok til å få med meg et av foredragene og en runde i messehallen før jeg måtte skynde meg til Heathrow.
Det var en en-dags-festival, med mange spennende foredrag, kurs og ting som foregikk, i tillegg til stands i en slags messehall. Jeg fikk knyttet nyttige kontakter, fikk masse inspirasjon, og var inderlig lei meg over at jeg visste hvor overvektig kofferten min var da jeg stod og siklet over Green Shopping sin bokstand.

Foredraget jeg prioriterte var av Decibel Mbatika: People Care – Putting the Community in Community Gardens. Hun var et fyrverkeri av en dame - de av dere som abonnerer på Permaculture Magazine vil se henne som "forsidepike" i nummeret som kommer nå i disse dager. Siden jeg har vært opptatt av andelslandbruk og annen sosial hagevirksomhet de siste par årene, var jeg takknemlig for tips om hvordan man kan løfte det sosiale. Nå var hennes fokus hip-hop-gutter fra mildest talt vanskeligstilte områder, der selve det å lage maten var en av de store vinningene, ikke alle får mat hjemme.

Prosjektet hun fortalte om, May Project Gardens, var initiert av was Ian Solomon-Kawall og Randy Mayers i 2007. Grow, Cook, Eat er ett av programmene, der de samler inn overskuddsmat og lager mat sammen. Det er lov å komme "bare" for å bli mett, mens de som synes det er gøy vil bli tatt hånd om videre for opplæring slik at de har en karrieremulighet. Et av de andre programmene, Hip Hop garden, ønsker å få hiphopen tilbake til de sosialt anvarlige røttene denne kulturen faktisk hadde i sin tid som grassrotbevegelse. Den løfter ungdom på ungdommers premisser, hun presiserte for eksempel at man må respektere folk som ikke ønsker å bli filmet. De tøffeste kan se på det som sosialt selvmord å bli avbildet med en purreløk.

Come We Grow hørtes ut som en diger hagefest, hvor man startet med en slags plantedugnad og fortsatte med party for liten og stor.

Long time, no see. Jeg og post commotio'en min

Jeg fikk en hodeskade i fjor sommer, faktisk ved å jobbe i hagen(!)og har ikke hatt særlig mye krefter etter det. Bloggen har vært en blant mange nedprioriteringer. Det som skulle vært to dager i ro med hjernerystelse har rett og slett endret livet mitt ganske drastisk det siste året, med hukommelsesproblemer, trøtthet og svimmelhet som nye følgesvenner. Kort lunte har jeg alltid hatt, men på det verste nå har jeg ikke hatt lunte i det hele tatt... Begreper jeg før har hatt en faglig distanse til, som LTBI, ble plutselig plagsomt personlige, og jeg husker på gode dager at tilstanden heter post commotio syndrom. :-) Jeg er heldigvis på bedringens vei, og satser på å gå opp til 60% jobb etter ferien. Men jeg prøver å skynde meg langsomt, for jeg blir så himla deppa og redd når jeg får tilbakefall. Får se om jeg gidder å skrive mer om akkurat det sånn etterhvert, men nå er det sommerferie, og jeg er ferdig med det meste av "må"-postene. Jeg er nå klar for sol, sopp-sanking, bærplukking, rydding i hagen og andre små-puslerier. Om du er i Kristiansandsområdet, må du gjerne ta kontakt. Hagen er mistrøstig, men skravle kan jeg fremdeles!

søndag 10. juli 2016

Det kom et drivhus...

Riktignok ikke det store, vakre, victorianske glassdrivhuset med mursteinsbunn som jeg egentlig drømmer om, men likevel, et drivhus. Som jeg tilbringer godt med tid i, og som har gitt meg et eget sted for å potte om i normal ståhøyde. Til og med uten at det må ryddes og skures når kokken insisterer på at vi skal spise ute på verandaen. Naboen som gav det bort bygger drømmedrivhus, så vi er begge fornøyde.
Innredningen er foreløpig ganske nøktern, og slik vil det nok fortsette å være til jeg får drømmedrivhuset. "Plantebordet" er et trancherbord med skuffer fra IKEA, med en liten vinylduk fra Stoff&Stil teipet fast. Plantebrettet er fra overlysstativet jeg pleier å ha inne om våren, med to enkle bukker under. (Stativet er opptatt med å holde tomatplasthuset oppe.) Bukkene viste seg fine å ha til løk-tørke-kurver.

Det kom et drivhus...

Riktignok ikke det store, vakre, victorianske glassdrivhuset med mursteinsbunn som jeg egentlig drømmer om, men likevel, et drivhus. Som jeg tilbringer godt med tid i, og som har gitt meg et eget sted for å potte om i normal ståhøyde. Til og med uten at det må ryddes og skures når kokken insisterer på at vi skal spise ute på verandaen. Naboen som gav det bort bygger drømmedrivhus, så vi er begge fornøyde.
Innredningen er foreløpig ganske nøktern, og slik vil det nok fortsette å være til jeg får drømmedrivhuset. "Plantebordet" er et trancherbord med skuffer fra IKEA, med en liten vinylduk fra Stoff&Stil teipet fast. Plantebordet er fra overlysstativet jeg pleier å ha inne om våren, med to enkle bukker under. (Stativet er opptatt med å holde tomatplasthuset oppe.) Bukkene viste seg fine å ha til løktørkekurver.

lørdag 21. mai 2016

Rabarbrasesongen offisielt i gang!

Vanligvis blir rabarbraen voktet fra dag til dag her i hagen. Og så snart fire stilker er store nok, blir det rabarbrapai. Siden mai har vært litt i overkant hektisk, ble det ikke slik i år. Men når vi først fikk plukket, så ble det litt, for å si det sånn. Nå er noe syltet, noe frosset til sylting med jordbær senere - og selvfølgelig har vi hatt årets første rabarbrapai.

søndag 6. mars 2016

Andelslandbruk!

Lenge mellom innleggene her for tida, men i dag er jeg helt gira, for jeg har vært på et oppstartsmøte om andelslandbruk! (Klikk på lenka om du er nysgjerrig på hva dette er!) Det er ikke jeg som starter opp, (I wish...) men jeg meldte meg veldig frivillig til å sitte i såkalt "kjernegruppe", sammen med opptil flere hyggelige folk. Imponert over den unge bonden som tar tak og setter i gang. Og ekstra glad for at hun forkynte at permakultur var en av interessene hennes! Mannen og jeg går inn med en andel hver, ungene syntes ikke de trengte noen andel med ekstra grønnsaker. Men de er jo bortskjemte med smågodt på busk i hagen, så det er greit nok. For oss voksne blir det en utvidelse av horisonten, og jeg har allerede oppdaget en til av de vordende andelshaverne som er hekta på gresskar! Så dette lover bra! Hvitløk hadde bonden satt allerede i fjor høst. Det KAN hende det blir hvitløk i julegave fra meg i år, vi har jo satt "bittelitt" selv fra Solhatt. Nå må jeg nok en ørliten tur nedi frøboksen og se om jeg har noe jeg kan bidra med. :-) Lurer litt på hvordan holdbarheten er på gresskarfrø, jeg har jo gresselig lyst på Blue Hubbard igjen. Og så har jeg noe butternutsquash, tror jeg, og muligens et par frø av kjempegresskar.

Mager chilihøst, men drømmene er klare!

Det fine med å ha hage, er at man har jo alltid Neste år. Og en av tingene som kan bli bedre Neste år, er chilihøsten. Nå har vi forsåvidt ganske rikelig med pulver fremdeles fra i fjor, og noen starfish fant veien inn senest 7. november. Men neste år må vi ha påfyll, og da skal jeg prøve meg på Bulgarian apple, tror jeg. Den skulle også være fin å fylle med ost, og det passer bra her i huset hvor dietten ikke går sammen med ostene de fyller med i butikken.