Å snuble i sine egne blogg-poster :-}

I dag har jeg vært på IKEA - sammen med svært mange andre i møkkaværet, og planen min nå var å blogge litt om fangsten. For endelig fant jeg akkurat passe store vannkanner, og fine, så jeg kjøpte tre stk. som skal stå sammen med hawaiirosene og ha lunkent vann i seg. Og blabla, skulle jeg skrive, om alt det kjekke og greie.
Men så var jeg innom statistikken for bloggen min, og da oppdaget jeg tilfeldigvis at noen har lest at jeg for et par år siden spurte om blogging er miljøfiendtlig...
Så nå sitter jeg lett beskjemmet med de store fine papirposene mine, fulle av kjekke greier som jeg greide meg uten i går, og sikkert ville greid meg uten i morgen også.
Papirposene er veldig fine når man luker, da. Pleier å sette et par papirposer nederst i den organiske dunken, så blir den ikke så ekkel. Men det blir en litt hul unnskyldning for å shoppe, at man liker posen, liksom?
;-)

I Feldenkrais-tenkningen er det en formulering om at for å kunne endre seg, må man først bli bevisst om at det er et behov for endring. I mitt tilfelle må tydeligvis dette gjenoppdages gang på gang. Omtrent som dette her med hva man unner seg; god helse på sikt eller sjokolade nå med en gang...

Godteposer

Pakken fra Impecta (se et innlegg eller tre lenger ned) har kommet. Alt vel med de små...

I går hadde jeg kosedag - riktignok med en litt tvilsom start hos naprapaten, men med sikkert tre kvarters meditasjon og finlesing foran frøhyllene hos Plantasjen som en klar højdare. Følte meg særs nøktern da bare tre poser ble med i vognen. Det var strengt tatt ikke plass til så mye mer ... Ti primula, en plantekasse med 8 rom, en pyntepotte til de to primulaene som skulle bli gave, perlite, vermiculite og en liten stabel små leirpotter var allerede oppi. Og en ny matte til hagedøra kom til. Div. fuglemat. Men holdt meg tresifret, og var i grunnen fornøyd med det!

De tre posene som fikk bli med var kjempesolsikke, kjempebillig pose og ungene vil ha konkurranse. Blomsterert Purple Cupid - jeg bare MÅ prøve igjen, selv om søsteren Pink Cupid var veldig tragisk i fjor. Alle andre strutter de jo hos, disse Cupidene???
Den siste var en pose vinterkarse, berros på spansk, som er veldig godt til gresskarsuppe. Denne har jeg også prestert å ikke få til en gang før, til tross for at den visstnok er klassifisert som ugress her hjemme?

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Du vet du er mor når...

... en vellykket shoppingrunde ikke innebærer dårlig samvittighet, men tvert i mot lettelse over at "ting er i boks". Som joggesko når ungen er barnehagens eneste i sherrox, og 17. maitøy før det blir utsolgt.

Men prinsippene mine forlater jeg stadig fler av. I dag fikk veslemor bikini - selv om jeg synes det er tullete å dekke til "brystene" på seks år gamle jenter. Og den glitrer i regnbuefarger som om hun jobbet på Copacabana. Men skjæringen er ikke riktig så høy, tross alt...
;-)
Hun gleder seg til neste svømmekurskveld allerede!

Og hurra for ekspeditøren på KappAhl, som minte meg på at jeg kunne henge det av til torsdag, og få ekstra COOP-rabatt. Alle monner drar nu om dagen!

Kjøpefri dag i morgen 28/11!

Dette gir meg en smule kvaler.
Pga sykdom ligger jeg etter med kalendergaver. Har, (før siste sjuke-økt), kjøpt kalendergaver til stort barn som ville forstått innholdet i kjøpefri dag, men mangler til veslemor som overhodet ikke er Der - og som dessuten faktisk trenger påfyll av en del "kalender-gave-type-ting", som strikk og hårspenner. Men skal snakke med storebror om at i alle fall noen av gavene fra ham (de kjøper til hverandre, og legger mye omtanke i det!) kan være av typen "jeg skal spille Klovn, Den forsvunne Diamanten eller Moro-mix med deg".
Og noen av gavene er, i år som i fjor, og som hvert år siden adventstid i Spania i 2002, fra julekrybba vår. De er hvert år like spente på hvem som får Jesusbarnet, og hvert år like forbauset over at han ikke kommer før julaften... LOL! Og underveis er de henrykt over lammet, og de tre kongene, og...
Så der lever faktisk en gjenbrukstradisjon jeg ikke har tenkt på!
;-)

Fornøyd kunde

Etter at guttungen brukte fire dager på å "grause" FIFA 10, var vi innom spillbutikken på Sandens i dag for å kjøpe ny. Vi fortalte hva som hadde hendt, og jeg presiserte at vi var fullstendig klar over at dette var podens egen skyld. Men i stedet for å ti stille og selge oss en ny, tilbød de sliping av skrapene - og nå er PS-plata god som ny. Til guttungens store glede, og ikke akkurat mindre glede hos mor. 30 kr for sliping i stedet for 350 eller hva nå ny pris er?
Satser på at vi blir stamkunder der! Jeg ELSKER gode kundebehandlere!

Ny dyrebutikk

Jeg er så fornøyd med å ha fått dyrebutikk på Vågsbygd Senter. Jeg stoler alltid litt ekstra på butikkfolk som sier at, Nei, dét trenger du ikke å kjøpe. Selv om de kan selge meg det. Så nå får sverddragerne spise opp grøntforet før jeg kjøper mer standardfor. Nå er de jo ferdige med å spise tetraer...
Men en og annen mygglarve kan jeg kanskje skvise oppi? Det MÅTTE jeg jo ha i følge forrige butikk jeg brukte. Og pakkene står nå der i kjøleskapet og ser uappetittlige ut, så det er jo greit å bli kvitt dem. Og algetabletter til de to bunnfiskene har jeg jo også. Så det blir litt variasjon okkesom. Nå er bestanden på to store, fire barn i mellomstørrelse og tre småbarn som har blitt helt oransje.

Nei, Elkjøp vinner og jeg gir opp

Den fabelaktige, dyre skjermen vi har fått som erstatning for den vi kjøpte i sommer (se forrige innlegg), viser seg å IKKE ha høyttalere innebygd. Jeg presiserte jo overfor kundebehandleren at det var derfor vi valgte den vi opprinnelig valgte , så jeg synes det er underlig å presentere denne som en "bedre" erstatning.
Men jeg har ikke armer til å demontere, kjøre til Sørlandsparken og tilbake og montere på nytt, og jeg har ikke rygg til å ta samme sirkuset som i går. Jeg orker rett og slett ikke mer.

De vinner, og jeg får gå og finne de gamle vraka av noen høyttalere som har fulgt oss gjennom de siste pcene. Kjipt. Aldri mer Elkjøp. Men det er uansett meg det går ut over. Og jeg som er sur.

Ny runde med Elkjøp - kanskje med hell?

I midten av juli ble den nye skjermen levert til reparasjon, og jeg har logget på et par ganger for å se om det snart var mulig å få den tilbake. I dag ringte jeg, for beskjeden på kundewebben var stadig like intetsigende.
Kundebehandleren skulle sende mail til butikken, og selv om han ikke ville love noe på andres vegne, mente han at jeg burde kunne forvente en telefon i dag eller i morgen.
Ut på dagen kom en hyggelig SMS: Siden det hadde tatt så lang tid og skjermen fremdeles ikke var ferdig, skulle jeg få en ny. Jeg måtte bare komme opp til servicedisken deres.
Yess, tenkte jeg, men var nøye med å få med papirene, og gubben måtte være med til å bære.
Vel framme stod vi først i kø nede der det står supportsenter, men ble enige med oss selv om at det stod jo "opp" i sms'en, så da gikk vi opp til servicedisken (eller er det omvendt?). Vel oppe fikk vi beskjed om å gå ned.
Den disken er delt i to: Utlevering og "annet". Jeg stilte meg på utlevering, jeg hadde jo fått beskjed om å hente en skjerm? Feil plassering, ny kø. Min tur. Masse tasting, så kunne jeg gå opp og snakke med en kundebehandler i dataavdelingen.
Opp i dataavdelingen, kø. Fant etter en stund en hyggelig dame som visste hva hun jobbet med. Men som slet litt med å finne riktig skjerm. Etter en stund kom hun tilbake. Nå kunne jeg gå til kassa og si navnet mitt, og så skulle jeg få en ny lapp for å få utlevert skjerm hos Utlevering.
OK.Kassekø, navnet, lapp. Og så bort til Utlevering med den nye lappen. Kø. Min tur. Samme gutten som ikke kunne gi meg skjermen i sted forsvant gjennom bakdøra deres, og ble borte. Leenge. De i den andre køen hadde også en forsvunnet kundebehandler, og det ble litt fnising om kaffepause osv. Gutten kom tilbake og kunne ikke finne noen slik skjerm. Jeg fortalte ham at jeg hadde fått beskjed om å komme å hente en skjerm, og da syntes jeg det var naturlig at det var en skjerm der? Det var han enig i, men like fullt måtte vi opp igjen og snakke med damen. Ingen dame å se, så vi stilte oss på nytt i kø i dataavdelingen. Praiet damen da hun dukket opp, og hun var litt ille berørt, skjønte jeg. Selv var jeg segneferdig i ryggen, så mens hun lette etter en alternativ skjerm, fikk jeg sitte i TV-avdelingen og vente. Veslemor syntes danserinnene til Ricky Martin hadde en interessant stil...
Omsider dukket damen opp igjen, og mente hun hadde funnet et godt alternativ. Den kostet en tusenlapp mer, men ikke for oss. Noe måtte vi jo få igjen for alt kaoset, sa hun bestemt. Jeg takket pent Så var det ned i ny kassekø, ny lapp, ny oppstilling i utleveringskø. Denne gangen satte jeg meg i sofaen mens gubben stod i kø. Vår tur. Gutten forsvant for å finne den nye skjermen. Så kom jeg til å tenke på - har denne innebygde høyttalere? Det var jo en av grunnene til at vi kjøpte ny skjerm, at vi skulle spare plass? Jeg spurte en av de andre kundebehandlerne, men enden på visa var at vi fikk skjermen, gav opp å finne ut av det, og satset på at en ny og fin skjerm sikkert hadde høyttalere. Nesten to timer tok hele seansen. Men nå får vi håpe det funker! Fortsettelse i morgen, i dag har jeg ikke mere rygg igjen...
Vesla var fornøyd da, såå mange turer i rulletrapp! Og attpå til massasjestoler ved servicedisken, hun satt og lo og ropte at det kiiilte! Det er nok sånn man burde ta det...

Jeg shopper, altså er jeg?

Felleskjøpet: Navnepinner og oppbindingsdingser, men de førte feil type trillebårer... Videre til Arthurs, som ikke hadde slange inne, men bad meg dra til "Kjell på tappen". Som pumpet opp med trykkluft enda dekket var så flatt at det ikke var tett ved kanten. Magi? Og ikke fikk jeg lov å betale, Kjell er nok av den gamle skolen...
Tusen takk!

Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.

Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.

LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!

Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.

Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...

Blinkesko er el-søppel!

Jeg har brukt deler av sengetilværelsen til å lese boka Grønn og skjønn, som foreløpig har gitt meg to nye kunnskaper.
1. Hvor får jeg tak i de klistrelappene for postkasser mot uadressert reklame?
2. Blinkesko (barnesko som blinker når man hopper) er å betrakte som elektrisk avfall, og skal leveres på samme måte som PCer, mobiltelefoner, skjermer mm.
Boka er klart rettet mot den mer glamorøse delen av kvinnfolkheten, personlig har jeg sjelden grublet på hvor jeg får tak i økologisk korrekt coctailkjole. Men for de som er storforbrukere av sminke, dill og dall, og som ser på seg selv som prinsesser der spart strøm gir samvittighet til et ekstra par lekre sko, er sikkert boka super. Jeg vet hvem Julia Roberts er, men ikke hun norske som er nevnt i samme åndedrag - og jeg skjønner jo at det burde jeg hvis jeg var sexy, kul og motebevisst nok, og shoppet de riktige tingene. Men det er flust av nettlenker til sunnere, bedre og mer miljøvennlige steder å handle, i alle fall.

Handle mindre?

På lappen fra Miljøheimevernet var "handle mindre" en av tingene jeg haket av for å ha fokus på. Beste måten å få til det på, er nok å la sherpaen bli igjen hjemme!
I dag har vi travet rundt fra ti til to, og fått unna utrolig mye på shopping og kontor-fronten. Bare vi to voksne i fred og ro, til og med Rockline surra vi bort noen kvarter i. Med en natur-dvd som resultat, og jeg fikk pekt på ting jeg ønsker meg til bursdagen.
Dingel-dangel til verandadøra har stått på ønskelista en stund, innbiller meg at det blir færre insekter når det henger sånt foran?
Diverse matvarer fra en økobutikk. Det er jo nyttig nok, da.
Hobbygreier til veslemor en regnvåt dag, noen i tantegjengen kan regne med hjemmelaget gave snart...
Klær til gubben. Sukk. At noen så slank og langbeint kan ha så shoppevegring på klesfronten, det fatter jeg ikke. Men nå er to par nye dongeribukser på plass.
Med mer. Med mye mer...

Jeg trodde jeg var flink

Så har man miljøsyndet igjen.
Jeg tenkte som så, at voksduk vil gi mye mindre vasking og bruk av vaskepulver. Praktisk og lettstelt er det også. Men hva leser jeg? Voksduker kan inneholde ftalater! Nå er jo ikke mine unger så små at de spiser på duken lenger, men jeg blir så oppgitt over at man skal være nødt til å se dama på Hansen og Co (ikke noe billigskvip, nei...) dypt inn i øynene når man kjøper - anything - og spørre: ER det ftalater i denne? KAN denne servietten komposteres eller er fargene giftige? (La merke til flammefargen her en kveld jeg satt ved en hyggelig bålpanne oppi lia og noen hev innpå en farget serviett. DA ble jeg skeptisk til servietter...)
Så får vi håpe at vi er så sammenvevd med EU at det som står om lotion annet sted på sida jeg lenket til, gjør at det er trygt for oss EØSere også.

Hagegal kveld

Deilig å lufte vettet innimellom, og i går kom jeg dinglende hjem nærmere halv ett!
Det er ikke hverdagskost her i heimen, at alle (enn si noen) sover når mor kommer hjem.
Et nytt ansikt var det også, hyggelig!
Masse diskusjoner, råd, avbrytelser, og planter til og fra. Jeg ble raskt kvitt pilestiklinger og frø, og til slutt kvitt kaprifolen jeg grov opp fra primulabedet. Ellea mente bestemt at jeg ikke hadde sagt noe om noen kaprifol tidligere på kvelden (den var litt tung, så jeg ville nødig bære hjem.) Jeg på min side var redd for å mase enda mer for noe folk strengt talt kan rappe i nærmeste grøftekant.

Det var bare nydelig hos Ellea nå, med alle fuchsiaene hennes. Kan det være dét huset, sa Kristin da vi svingte inn veien... LOL! Jeg ligger tynt an til å få fuchsiadilla, må bare få innredet boden så et par hyller kan holdes frostfrie... Bedene var fine, og rosene, og HVA HET DEN GRØNNE MÅ-HA-TOMATEN??? Noe så søtt og deilig???
Og jeg skal ha sånne søppelkasseklistremerker med tulipaner neste gang jeg er på Jula. De var utsolgt sist. Men vi er jo FREMDELES ikke ferdige med Elkjøp-historien, så vi kommer oss nok til Jula (som er vegg i vegg) en dag.

Så får det ikke hjelpe at jeg bare er en wannabe med ganske stusselig hage i forhold til den harde drivhusgjengkjernen i Vågsbygd Hagegale. De er så hyggelige at jeg anser dem for å være en del av medisineringa mi, på linje med turgåing og egen haging! Selv om det tidvis blir litt dobbelt fordi det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort av planting og slikt. Men jeg prøver å trøste meg med at det er i alle fall mye bedre enn i fjor.

Dyrevern og søppelberg

Vi har hatt nok en tur i Dyreparken i dag. Det må ha vært dobbelt så mange folk der i dag...
Sist jeg var der - i forrige uke - murret en tanke i magen min, og i dag greide jeg å formulere den:
Hva er vitsen med å redde sjeldne dyr, hvis man samtidig drukner jordkloden disse dyrene bor på i søppel?
Dyreparken oppfordrer jo til sjimpanse-redding og deltar i avlsprogrammer for ulike dyr, og det er vel og bra. Men i alle butikkene i parken får jeg en viss avsmak. Spesielt ved utgangen, der vi har et siste dostopp - og doen er jo innerst i butikken. Her er stemningen nærmest som ved hai-foring; "Feeding Frenzy".
Jeg skjønner at det er snakk om å melke turistene for mest mulig penger, og som innbygger i kommunen er jeg jo glad for skattepengene, men hvor mange spin-off-produkter og kosedyr TRENGER en unge, egentlig? Må de få både liten og stor tiger-dukke? I tillegg til sabler og svinedyre drakter og gullmynter i plast? Må alle dyrene i parken fremstilles i både plysj og plast? Som kopper, nøkkelringer og linjaler? Som sekker som er for små selv til et par dansesko?Portrettert på matbokser som mister fargen (de i plast) eller ruster i oppvaskmaskin?

Kunne det ikke være morsomt nok å oppleve noe, se noe, leke i ulike utfordrende miljøer?
Blir det virkelig morsommere av alle tingene? (Må se bort fra ihuga små Sa'tann'er, de har det helt klart morsomst i mer eller mindre full mundur.)
Men ettåringer i røverkostyme? Da er det mors syke behov, spør du meg. Eller tantes eller bestemors. Nå blir jeg kjønnsdiskriminerende her også, men det får stå sin prøve ;-)

Elkjøps anti-service-kampanje fortsetter - nå med nytt produkt?

I dag var jeg på Elkjøp for å levere den defekte pc-skjermen. Men fikk jeg ny? Å nei, da. De tar den inn til service. Selv om første reklamasjon var innen 14-dagersfristen (for nytt produkt når noe er defekt). Men da skjønte verken Elkjøp eller jeg at det var skjermen som var problemet, og de ville ikke teste den siden den var ny... Jeg hadde med skjermen da jeg reklamerte for sikkerhets skyld, nemlig. Nå har det gått over 30-dagersfristen (for å heve kjøpet), jeg hadde jo ikke bil hjemme til å komme meg ut dit pga gubbens ferie. Men ganske mange av disse dagene har jo PCen stått hos Elkjøp til testing.
Nå skal jeg skrive klagebrev. Det må jo være første reklamasjon som gjelder, selv om de ikke en gang ville teste skjermen?
Vesla som var med dro en runde om fryseskapet mens vi stod i køen ved service-disken, og jeg fikk forklart at det nye, det som IKKE er kjøpt på Elkjøp, DET funker fint. Og, nei, vennen, vi skal ikke kjøpe noe mer her. Ingenting, faktisk. Hvis vi bare får orden på dette her noen gang. Men det ser ut for at vi må hit en sjette gang i sommer... Men nå er det i alle fall ikke like fint vær som da vi ventet på de som skulle levere og hente fryseskap.
Sukk.

Ikke pc-skjermen heller, nei

Skjønner det hvis noen mistenker meg for å stå på Experts lønningsliste denne sommeren...
I forgårs skulle jeg omsider få testet om det var den nye pc-flatskjermen fra Elkjøp som var problemet siden de ikke greide å få fram de samme feilene som jeg rapporterte etter at de hadde reparert pcen. (Det var den reparasjonen som fikk meg til å kjøpe alt det andre, inklusive det defekte fryseskapet...)
Jeg skal aldri mer bytte skjerm før jeg VET at maskina funker igjen, så mye er i alle fall sikkert. Nå har jeg filmet blinkinga og fargeskiftene og den svarte skjermen med mobilen, slik at jeg har dokumentasjonen i orden. Tror jeg rakk å kjøre virussjekk før skjermen konket helt, om ikke annet.
Og gubben har kommet hjem med bilen (hurra), så jeg kommer meg til Elkjøp og får levert søpla til dem...
Knurr igjen!

Møkk lei av Elkjøps mangel på service

Makan til elendig kundebehandling skal man lete lenge etter!
Fryseskapet de solgte oss for to uker siden er defekt, men får de hentet det? Å nei da.
Nå har jeg ventet og ventet på sjåfører som ikke kommer når de har sagt de skal, holdt meg hjemme i sommervarmen, ringt kundeservice gang på gang. Hjelper det? NEI!
Hvis ikke de kommer i morgen som de har lovet (og hvorfor skulle de det når de ikke har kommet de andre gangene?) kommer jeg til å dra ut og lage skikkelig scene i butikken.
Og jeg som har vært DEN trofaste kunden hos dem! Bærbar, støvsuger og flatskjerm til pc bare den siste måneden. (Så vet dere hvor feriepengene tok veien...)
Jeg er virkelig dødsskuffet!!!

Kjipeste er at vi ikke fikk pusset opp rommet til vesla der den gamle fryseboksen står mens det var barnefritt i forrige uke. Nå blir det neppe før til neste sommer...
Men gudsjelov at vi ikke satset på at de skulle ta med den gamle frysen da de kom med skapet, da hadde vi hatt mengder med ødelagt mat i tillegg...

Solkremen i vrangstrupen...

Grønn Hverdag har testet solkremer. Så nå sitter jeg her med en krem jeg ikke vil smøre på ungene. Men om fruktbarheten går ned på oss gamlingene tar jeg med ro...
Så er jo spørsmålet for de andre to tubene våre da, må man kaste solkrem som spesialavfall når det har miljøgifter i seg? Og hvordan går det med fisk i strandsonen når alle blir flinke til å smøre seg, blir det bare hunner?

Ros og ris

Nidar har begynt å merke Smash-posene med at de skal resirkuleres som plast. Ros til dem!
Og ris til gubben som kjøper sånt enda han ikke kan spise det selv! Og ikke er hjemme og kan rive det ut av hendene til viljeløse meg.
Og forresten ris til Gilde som ikke merker sin emballasje like eksemplarisk som Nidar.

Personlig hadde jeg kjøpt gifler til ungene - det er så kjøpekjedelig i smaken at jeg uten offerfølelse holder meg på den slanke sti. (Ned ni kilo siden januar!)
Men Smash er jeg ikke i stand til å motstå. Da glapp det helt, dette med "å unne seg" i riktig perspektiv. Å unne seg god helse på sikt eller de sinnsvakt gode sjoko-mais-hornene der og da... Sukk!
Så hadde jeg - inspirert av føllet til hesten til mannen til Turbolotte - kjøpt Caramello. Som jeg ikke visste var i salg lenger. En bit til meg, og to til hver av ungene er jo en nøktern utskeielse. Og den var også merket med plast-resirk. oppdaget jeg! Og den smakte akkurat like godt som den gang jeg var ung. Begge ungene likte den også, så det blir nok flere kjøp av den. Den virker liksom litt gammeldags og ikke så full av e-er? (Sjekket ikke de e-ene, bare en feeling av sukker og smør, stødig, liksom. Hmmm ... nå må jeg jo kjøpe en til for å se etter. Uff da!)

Nå skal jeg i alle fall unne meg en tur ut i lysløypa, der myggen forhåpentligvis sørger for at jeg holder farten oppe. Og innimellom husker jeg kanskje å tenke på det bakerste beinet slik at jeg duver på den Feldenkrais-sunne måten.