Viser innlegg med etiketten litteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten litteratur. Vis alle innlegg

lørdag 5. juli 2014

Jeg kommer snart

Overskriften er tittelen på min sist leste skjønnlitterære bok, av Selma Lønning Aarø. Hun kåserte på en tilstelning jeg var på i vinter, og da boka stod der så ny og fin hos mitt lokale bibliotek, tenkte jeg at litt humor i hverdagen kunne komme godt med.
Så ble den stående en stund, for jeg var ikke i skjønnlitterært humør, men nå i dag var det passe regntungt og jeg hadde passe lite lyst til å gjøre husarbeid, og plutselig var alle andre ute av huset. Temaet er kvinner som ikke får orgasme, eller rettere sagt; jeg-personen som er lei av å fake orgasme. Legg til mann og barn, en au pair som slett ikke faker og en dildo med orgasmegaranti, så er settingen klar.

Allerede på side 15  hadde jeg lyst til å logge på Face for å sitere den setningen der hun sammenligner seg og damene på film, disse damene som gir alle oss andre dårlig selvbilde. Men så tenkte jeg at jeg må jo lese litt mer før jeg går god for boka. Nå er den ferdig lest, og jeg er både mildt humrende og litt frustrert. For ja, det er en mørk komedie slik baksida av boka lover, men det er også en litt trist historie om kravene vi stiller til oss selv. Så tankene svirrer litt, og blander seg med filmen jeg så i går kveld der mannen tilstod utroskap mens kona holdt kjeft med sitt heftige sidesprang - og jeg tenker at det er jammen ikke for amatører, dette livet! Og ikke gjør vi det enklere selv, heller!

søndag 31. mars 2013

Pottemangel allerede? Litt flere frø i jord. Leselyst.

Jeg skjønner ikke helt hvordan dette har gått til? Eller, hvis jeg tenker meg litt om, skjønner jeg vel forsåvidt det: Jeg har brukt ganske mange store potter til vintersåing. Derfor står jeg nå med et tvilsomt utvalg av mellomstore potter til chilienes første ompotting. Dessuten var jeg så snill å gi fra meg noe MED potteskjulere i fjor, og nå håper jeg inderlig Plantasjen fremdeles har samme slaget i assorterte størrelser.

I dag har følgende gått rett ut under plast: Pionvalmue, reseda, gilia, ringblomst og et par jeg ikke husker i farten. En Bolivian rainbow-chili fikk nytt hjem i går, og tre andre fikk hver sin potte i dag. Fløyelsrød pellis har bitt "slaktet" til avlegging, og planlegges å pryde bodveggen i år som i fjor og forfjor.
Noen tagetesfrø fikk bo inne - disse har jeg tatt med meg fra Gud-vet-hvor, og kanskje i forfjor. Litt spent på spireprosenten der...
Månedslavatera fra 2011 har utmerket spireprosent, forøvrig. Spørs om ikke jeg bør prikle litt, hvor tett kan disse stå?

Påska flyter forøvrig av gårde i deilig, rolig tempo, med litt rusleturer, kaffe på stranda - dagens friskeste innslag..., lesing, og litt husarbeid ellers. Vi spiller kort med Vesla, hun er et råskinn på 500, som her i huset gjerne forkortes til 250. Det pleier å gi ca tre runder, og holder for både liten og stor.

Litteraturen er like "lite litterær" som vanlig: Fra triggerord til hashtag, (fag - skal på kurs. Høyst lesverdig, btw.), og En reise i vannets fremtid (kos - skjønt den er nærmest en grøsser, men i alle fall ikke jobb-relatert for meg. Kjempespennende og tankevekkende.)

onsdag 11. juli 2012

Living Zen

I et par uker nå har det ligget en bok på nattbordet mitt; Living Zen, av Michael Paul.
Den ble med hjem fra biblioteket først og fremst på grunn av et bilde fra mosehagene i Kyoto og andre vakre bilder, men etterhvert ble det til at jeg leste boka fra perm til perm. Den er systematisk bygd opp, med alle de ulike aspektene av livsfilosofien for seg, og jeg tror det er første gang at jeg har "skjønt opplegget". Jeg har alltid vært fascinert av både kampsport-retningene og te-seremonier, haiku, ikebana og japanske steinhager, av enkelheten og roen som etterstrebes innenfor denne livsanskuelsen, men det virker lettere uoppnåelig i min hverdag. Der jeg snakker om zen, sier min kjære mindfulness, og vi er vel på samme vei, tross alt.
Men den viktigste læresetningen for meg er at man skal fjerne "clutter", altså rot. Og hver gang jeg begynte å lese i boka, ble jeg inspirert til å rydde enda litt. Ikke at det vises, jeg kan ikke skryte på meg mange blanke, meditativt tomme flater akkurat, men jeg er på vei.
Med mindre rot i hus og hage, blir det kanskje mindre rot i hodet også?

fredag 17. februar 2012

You learn, av Jorge Luis Borges

Her var det mange kloke tanker på en gang!


You Learn


After a while you learn the subtle difference
Between holding a hand and chaining a soul,

And you learn that love doesn't mean leaning
And company doesn't mean security.



And you begin to learn that kisses aren't contracts
And presents aren't promises,


And you begin to accept your defeats
With your head up and your eyes open
With the grace of a woman, not the grief of a child,


And you learn to build all your roads on today
Because tomorrow's ground is too uncertain for plans
And futures have a way of falling down in mid-flight.


After a while you learn...
That even sunshine burns if you get too much.


So you plant your garden and decorate your own soul,
Instead of waiting for someone to bring you flowers.


And you learn that you really can endure...

That you really are strong

And you really do have worth...

And you learn and learn...

With every good-bye you learn.”
― Jorge Luis Borges

onsdag 21. desember 2011

Sære førjulssysler...

I jula har jeg lyst til å kose meg med den nyeste boka til Umberto Eco, og lese høyt for Vesla fra Narnia. Jeg skal drømme meg bort i Rom 1-2-3 og diverse andre glossy herligheter jeg har dratt hjem fra biblioteket, og humre over NEMI fra samme sted. Vi skal nok lesetrene litt med håndball-leseløvene, og mer enn én hagebok er fremdeles ikke ferdiglest. Magnars lille perle er en av de jeg har spart til disse gyldne øyeblikkene som jeg forventer å finne i julefredens sofakrok. Og skulle jeg få tid til overs, har jeg også i år prestert å dra med meg diverse selvutviklingsgreier, blant annet fra hun ex-narkomane svenske som var på Skavlan eller deromkring. Og et par av gubbens kokebøker må jeg nok også bla litt i, tror jeg! Og så er det observert harde, firkantede pakker på vei inn under treet...

Så hva er de "sære førjulssyslene"? Jo, jeg leser fagblader. Nå har jeg nettopp fått unna to hele Bibliotekaren, for de skal jammen ikke ligge der og "burde leses" gjennom hele jula. BIBSYS-nytt ble skummet og pælmet på jobb tidligere i dag, flere nummer faktisk. Her hjemme har jeg også bladd fort gjennom diverse reklamer, diverse halvreklamer fra bank og slikt, lest et par artikler jeg har hatt liggende siden siste overskuddsperiode, lest og slettet et par greier fra Favoritter. Alt fra "Burde"-bunken. Slik at jula skal ligge blank og glitrende, leselyst-fyllt og fristende foran meg når ferien blir virkelighet torsdag rundt tre.

God jul, og varme ønsker om at du får bruke en flik av ferien til lesverdige lesninger!

torsdag 29. september 2011

Veier og valg

Jeg er i tenkeboksen om dagen, filosoferer om veier og valg, og valgene vi gjør når vi ikke gjør noe i sær. Når jeg ikke smiler til folk, ikke slipper noen med to varer foran meg i butikken, ikke tilbyr noen skyss. Ikke foreslår at ungene skal invitere med seg hjem noen utenfor den harde kjerne. Ikke ringer den venninna. Ikke slår tilbake halvrasistiske utsagn i kantina. Ikke stopper baksnakking.

En av mine kristne venninner var for noen år siden veldig "i naua" som det heter på dét språket, på grunn av alle unnlatelsessyndene. Dama er et raust og hjertevarmt unikum, og jeg ristet litt på hodet over alt hun mente hun skulle ha "latt være å unnlate". Hun er noen år eldre enn meg, og om ikke jeg kaller det synd, er det kanskje i samme landskapet jeg famler rundt nå.
Robert Frost så kanskje mer positivt på det, han har diktet The road not taken.
Det er vel dette med å carpe diemen igjen, tenker jeg.

fredag 2. september 2011

Biblioteksesongen i gang :-)

Det er noe hyggelig over å starte høstsesongen på folkebiblioteket igjen. I vinter gikk det opp for meg at det er lov å være vinterlåner - selv for en innen faget. Bøkene jeg selv formidler er jo ikke helt i samme kosekategori som det man vil krølle seg opp i godstolen med, så jeg er veldig glad i folkebiblioteket. Det er  ikke en plikt å lese all slags litteratur lenger for å være orientert, nå kan jeg igjen skumme fløten!
Og fløten for meg, er hagebøker, bøker med flotte illustrasjoner av annet slag, feelgood-romaner, Den Gode Store Romanen, litt lyrikk, høytlesningsbøker og spennende ungdomsbøker. Men minst like mye blader. Jeg elsker faktablader av ymse slag, National Geographic er en favoritt, og luksus-innkjøpet (kjøpt to ganger i løpet av de siste sju åra)... er El Mueble. Et superfasjonabelt spansk interiørblad der jeg HVILER, og innbiller meg at jeg holder spansken ved like. Skjønner ikke kvartparten, men pytt. Hvem trenger det med slike bilder?

Selv om jeg var ganske bestemt på å ikke låne noe etter påske, har jeg nå vært litt sporadisk innom da. Men nå er det september, og med den værmeldinga passet det fint å ta med seg en bunke blandet drops med det samme jeg var innom for å stemme.
Det ble ingen bøker med hjem, hjernen er litt død om dagen, men Hagen for alle, Rom 1-2-3 og Illustrert vitenskap. Da passer det greit at den kvitre gale mannen min er på Lista for å vinke farvel til smarte fuglene - de som drar for i år.
Nå skal jeg bare få lagt et barn, og smiske meg til å få låne "pels"-pleddet til den andre, skjenke meg selv noe veltemperert, og SÅ blir kvelden ganske perfekt!
Kveldens høytlesning er fra boka Prinssesser, forresten...

mandag 25. juli 2011

Bok til å bli tankefull av

Jeg har i godt over en uke holdt på ei lita blekke av en bok - det er lenge til meg å være, jeg er en skummer.
Men noen bøker krever mer tankevirksomhet enn andre, noen krever omlesning av avsnitt, høytlesning og diskusjon, hjertesukk, latter og kjefting. Himling med øynene, dette kan han ikke mene, ettertenksom nikking - jo, slik må det være.
Boka heter Nokpunktet : essays om helse og verdighet, forfatter er sosialmedisiner Per Fugelli. Opprinnelig utgitt i 2008, gjenutgitt i 2010 i såkalt lommeformat. Det siste er selvfølgelig tull, for du får ikke lest utgaven uten lesebriller hvis du er over 40, og du får ikke plass til både bok og briller i en dames lomme.
Han sparker til høyre og venstre, til kristne og humanister, og jeg tar meg i å tenke at det kanskje hadde vært mer strategisk å ikke være så krass. Vi skjønner jo hva han mener uansett, ingen grunn til å jage folk i skyttergravene før de i det hele tatt har bestemt hva de mener.
Uansett er boka lesverdig, med masse spissformuleringer, sitater og tankesprang. Her er et knippe:

"Alle elsker Frelsesarmeen. Det er et faretegn."
"På Røst, som i Lille Pakistan, er folk ulike."
"NAV må anerkjenne at menneskene er selveiere."

Det har vært underlig å fullføre boka i lys av de siste dagene, der (parti)politikk, samfunnsdyder og samfunnsmangler har hatt atskillig tydeligere fokus i bevisstheten enn den har i hverdagen min til vanlig.

fredag 29. april 2011

Må-ha-bok

Slem tittel når jeg vet flere lesere er bibliotekarer, men jeg må altså skaffe meg Cornucopia II: A Source Book of Edible Plants. Bare se allium-lista på side 6, så skjønner dere hva jeg mener... LOL! Spesielt var det flere av de gressløkvariantene som jeg må skaffe meg frø av. Og så må jeg få sådd resten av prærieløkfrøene, for hvis jeg skal spise dem, må jeg ha fler enn nå. Og det tar jo noen år før de blir så store, det er så sørgelig fort gjort å luke småplantene og tro det er gresstrå... Selv om du kjenner den runde bladformen i det du røsker til, og ser den nusselige lille løken henge der og dingle i det udåden er utført. Huff!

Men når jeg nå har løpt etter kredittkortet, så surrer jeg rundt på Amazon, da. Og der er det jo et to-bindsverk som ser enda mer "må-ha" ut?! Edible Forest Gardens (2 volume set). For det er jo en sånn skoghage (eller hageskog?) jeg drømmer om. Men det er sikkert bedre å svi av de hundrelappene på et frukttre eller to som jeg kan spaliere. Det er mange investeringer og mye graving, luking og bygging som skal til før jeg egentlig trenger særlig mye teori.

fredag 26. mars 2010

En entusiast

I dag hadde jeg innom en barneboksentusiast. Jeg elsker entusiaster i alle varianter, og barneboksentusiastene er blant mine definitive favoritter. Ekstra lykkelig ble jeg av å høre at hun er lærer på skolen vi sogner til!

mandag 21. desember 2009

Petromania

Jeg leser bok igjen. Denne gangen er det Petromania, om kulturer vi ikke nødvendigvis liker, men likevel på mange måter likner, fordi vi alle er oljenasjoner.
Tankevekkende og lettlest, utformet som en reisebeskrivelse! Men jeg må advare: Har du tendenser til høytlesning, må du passe på hvem du er sammen med... Gubben sukket til slutt av misjonstrangen min! LOL!

torsdag 26. november 2009

Schizofren blanding av lesestoff

På den ene siden leser jeg Blås i bagatellene - hjemme. En av disse lærebøkene i å få bedre kontroll over hverdagens kjas og mas - og en av de bedre på markedet, synes jeg. Utsolgt fra forlaget, men biblioteket ditt kan skaffe den.
På den andre siden forundrer jeg meg over Berlusconis Italia - historier om makt, mafia og motstand. Jeg har alltid lurt på fenomenet Berlusconi. Forfatteren har klart å gjøre temaet lettlest og spennende. Og jeg får i alle fall følelsen av at han prøver å være balansert, selv om andre mener han er på feil jorde.

Og mens den ene har fokus på kjærlighet og forståelse, går makt og vinnervilje som en rød -eller man bør kanskje si blå - tråd gjennom den andre.

torsdag 5. november 2009

Ålreit!

Da er det avgjort hvem som får årets Harry Hole-pris!

tirsdag 27. oktober 2009

Leselyst og noe å bli klok av

Det hagler med bøker om dagen. Guttungen ville egentlig ikke høre lydbok, men godtok likevel en om strandfotball når han bare fikk lov til å spille data mens han hørte. Jeg lå som et slakt på sofaen og lot som om det kunne regnes som faglig oppdatering. Ellers er han aller nådigst i gang med en syltynn serie, mens jeg misunnelig sender med andre foreldre Artemis Fowl, Deltoras Rike og andre Litterære Opplevelser. Sukk. Bakerens barn...

Men selv gleder jeg meg: Umberto Eco ligger klar med «Dronning Loanas Mystiske Flamme». Må bare få litt sammenhengende tid en dag. Han er ikke akkurat pauselektyre slik jeg husker ham.
Barbapapa har kommet ut på nytt, og leses jevnt og trutt om ettermiddagene. Han har til og med danket ut Mamma Mø! Ellers raidet vesla krypdyrbokhyllene her om dagen, og har erklært slanger som vakre. Huh! Det der er pappaens gener, ikke mine! Oppdaget et par nye i "Når to..."serien da jeg ryddet i dag, men ble avbrutt før jeg rakk å plukke dem med meg. Men det kommer en ny arbeidsdag i overimorgen!

Hobbybøkene er degradert til buss-blading. En fram og en annen tilbake, vanligvis. Må jo komme gjennom en del for oversikten. Men "Perler på en snor" var såpass lekker at "Ull på nytt" må vente til neste tur. Jeg måtte finlese litt på oppskriftene!

Men ukens perle må være Hva med meg, da. Ei lita flis av en bok med nære, brutalt ærlige skildringer av hvordan det er å leve som pårørende til alvorlig syke. Egentlig for pårørende, men helsepersonell som ikke tar seg tid til denne, bør tenke seg om to ganger. Her er mange nøkler til tryggere behandling innbakt i det faktum at ektefellen kjenner pasienten "ganske godt". Både somatikk og psykiatri er berørt, og hvert kapittel kommenteres av en fagperson. Mye ettertanke, mange knagger, og kanskje kan jeg være litt bedre som pårørende til de pårørende jeg har rundt meg?

tirsdag 13. oktober 2009

Barsakh

"Dagens bok" er en ungdomsroman - selv om jeg egentlig ikke liker det begrepet. Enten er en bok verdt å lese, eller ikke.
Undertittelen er Emilie, Samuel og Gran Canaria. Og det var selvfølgelig stedsnavnet som fanget oppmerksomheten min først. Men dette er ikke "min" øy, der jeg fødte på et utmerket universitetssykehus og "bare" fikk spansk fødselsperm på 16 uker fordi jobben var spansk.
Dette er Det Andre Gran Canaria, båtflyktningenes møte med øya. Menneskene som ikke finnes, men som ikke kan sendes tilbake hvis man ikke vet hvor de kommer fra. Som ikke kan gå til legen med sitt febersyke barn, men hva gjør man? Det hele er sett gjennom øynene til en 15 år gammel norsk turist som finner en båt med flyktninger. Knapt 130 sider og ganske lettlest, men med et sterkt budskap.
Historien til Samuel, den andre hovedpersonen, er ganske lik den Erlend hadde i Torill Thorstad Haugers bok Amerika, Amerika. Bare at den handlingen var for 150 år siden, og Erlend var norsk utvandrer fra sveltihæl oppi dalom i stedet for ghanesisk utvandrer fra et annet sveltihæl.

Barsakh er forøvrig ventetiden mellom døden og dommen i muslimsk tro.

mandag 12. oktober 2009

Jeg fråtser videre

i hobbybokhyllene...
I helga var det Finn Schjølls bok om blomsterdekorering til hverdag og fest, samt en om scrapping. Den siste var ikke noe for meg, til det har jeg alt for mange bilder og alt for liten tid.
Nå i dag har jeg dratt med meg "1001 knapper", en ganske fin om sort og gull-dekorering på nær sagt det meste, og en om dekor på potter.
Som en liten bonus fant jeg en serie jeg tror guttungen kan like. Rapport om den følger hvis det slår til!

mandag 5. oktober 2009

Bok for vordende foreldre

Boka Økobaby ser ut som noe jeg må få tak i! Det er jo fryktelig dårlig planlegging å legge barnefødsler til LENGE FØR jul, så dette får bli julegave på forskudd til noen jeg er glad i.
Fant den da jeg forsket på Greenmap-systemet. Min kjære gjenbruksbutikk var ikke merket av på kartet, og dermed ble det en aldri så liten miljø-surf for å finne noen som kunne gjøre noe med det.

lørdag 3. oktober 2009

Jobbsymptomer og leselyst

Du kan mistenke at du jobber på et bibliotek når det ikke er mulig å se stuebordet for alskens bøker...
I dag ligger en klok bok på topp, nærmest mors massasjestol. Og det er Gamle vise menn og kvinner. Hva gjør et liv godt? Med og uten gudstro hos de ulike folkene, men hele tiden med engasjement og tro på at det nytter. Hvis jeg skulle lese én bok i høst, hadde jeg tatt ett og ett kapittel av denne. Gjerne med en diskusjonspartner. Jeg synes den skjemmes av trykkfeil og tvilsom rettskriving, men med så interessante intervju-objekter er jeg nesten i stand til å tilgi akkurat det.
Ellers dekker Thailand - en kulinarisk reise ganske mye av bordet, en Hvor er Willy jeg ikke hadde sett før, et trebinds Asterix og en Mamma Mø som jeg er ganske sikker på at vi også har i eget eie? Apenes fascinerende verden og en bok om skjell kan også såvidt skimtes.
Men med det været som har plasket ned i dag, er det godt å ha litt variasjon. Ett eller annet sted skulle jeg ha det nye Hagetidende også? Hmmm? Det var en tanke til å logge av for? God helg!

fredag 2. oktober 2009

Den velinformerte almue og klimaspørsmålet

I dag hadde jeg stor glede av å diskutere "almuens informasjonsnivå" med en av kundene mine. Vi var skjønt enige om at nivået var mye bedre enn før.
Men når Nature reports Climate Change presenterer en "must-read" liste før København-møtet, med NI fete engelske verk, vet jeg ikke helt. Jeg liker å tenke at "jeg leser bladet Klima, og dermed har jeg rimelig god oversikt". (Gratis abonnement, faktisk.) Ni mursteiner før toppmøtet virker mer enn litt uoverkommelig, selv om vi snakker om jordas framtid, her.

Og så blir jeg jo stadig frustrert over alt vi ikke får på dette lille fille-språket vårt!
Misforstå meg riktig, jeg er glad i språket vårt, jeg, men med ett bein i en engelsk fag-verden, og en storetå i Spanias enorme, hemmelige litterære univers, så hender det at jeg skulle ønske jeg var født spansk-amerikaner eller noe slikt.

torsdag 1. oktober 2009

Første arbeidsdag

Vel blåst, kan man si. Nå har jeg kommet meg gjennom første arbeidsdag, og jammen var det moro på toppen av det hele.
En veldig annen type full fart enn der jeg ble syk for halvannet år siden, her er det folk i kø og masse synlig å gjøre. Ikke små bunker og innbokser med timesvis av usynlig arbeid som bare vokser uten at noen verken ser det, eller vet om det som faktisk blir gjort, men tvert i mot reale stabler med bøker og skilt (som foreløpig delvis glimrer med sitt fravær) og boktraller til å fylle og å tømme.
Og folkene som kommer er jo bare overstrømmende glade for å ha fått tilbake nær-biblioteket sitt!

Jeg skal ærlig innrømme at min eneste klare tanke var å flate ut på senga da jeg kom hjem etter mine 4,5 timers innsats. Men jeg var faktisk klar til ny dyst etter 20 minutters hvile. (Det var i grunnen bare å VÆRE klar, enten jeg ville eller ikke, men det gikk uansett greit.)

Det blir en bratt læringskurve. Det har faktisk kommet uante mengder skjønnlitteratur de siste 9 årene, sjokkerende nok. Og annen ungdomslitteratur enn Harry Potter, for ikke å snakke om mer ukjent krim i tillegg til Nesbø, Nesser, Mankell, Lindell, Holt, osv.!
Og jeg som tidligere har nytt å skumme fløten, får nå igjen for dét. Hva bok nr 1 het? Æh? Tja?
LOL!
Men det er jo bare å tilstå "latskapen" og gyve løs. Deler av barnelitteraturen er i alle fall inne, takket være mine egne søte små. Og hagebøkene har jeg vel også mer enn gjennomsnittlig godt grep på ;-) ... Så noen hvileskjær ser jeg i det fjerne...
Datasystemet var forøvrig også ganske nyoppusset siden sist, og ikke spesielt mer intuitivt. Men bedre enn bibsys, for all del. Det viste seg også at hurtigtastene i Word var muglet bort i hodet mitt - det hadde jeg ikke trodd KUNNE skje.
Så får andre bedømme om det blir bra nok, men selv er jeg i alle fall fornøyd, og gleder meg til morgendagen!