Pellispuslerier

Nå som staudefrøene er klare for å ut i kulden, har blikket mitt flyttet seg til vindusposten. Der er det pellis som overvintrer, og de har selvfølgelig strekt seg og blitt alldeles ugreie, mer eller mindre alle sammen.
I dag har jeg tatt saksa fatt, og stusset de fleste og tatt stiklinger av de viktigste.
Jeg tok ikke av First Yellow, fordi jeg ikke klarte å se hvor den kunne få komme til sin rett, men jeg tok av Chianti White, og når jeg nå sitter og fintenker, ser jeg da helt tydelig at den sarte gulfargen til førstnevnte godt kan danse innimellom noen av sistnevnte - kanskje til og med sammen med en potte eller to av Dronning Ingrid? Litt usikker på et par stiklinger fra i høst, men håper det er dronningen som har vært så nådig å overleve. En stjernepellis har også overlevd hittil, er veldig spent på hvilken! Hadde en knallrød, håper det er den! Skjønt, det var en hvit som også var helt nydelig, med litt rosa i?

Jeg har jo klare planer om å utfase pellis til fordel for matplanter, men jeg kan jo ikke godt gå inn for at de skal stryke med, heller?

Syriahibiskene fikk også en god runde med saksa, forresten.

Ellers er den nye, elektriske motorsaga ladet og klar for bruk. Jeg må bare samle mot først... Og det har tatt hele vinteren å få mot nok til å i det hele tatt pakke den opp og sette den til lading...

Ryddetid

Det tømmes og vaskes potter i stor stil om dagen. To av de fire "årgangspellisene" pynter nå opp på komposten. Det er bare ikke plass innomhus til alle. Syriahibiskene derimot, er utrolig vakre der de nå pynter opp inne på trappeavsatsen, nesten like høye som meg i de høye pottene sine. Endelig stråler blomstene uten å gi assosiasjoner til våte lommetørklær... Men etter at blomstringen er over, må de klippes ned. De er en smule breiale ;-)
Den blålilla solanumen blomstret bare aldri i år, og har allerede fått en runde med saksa for å få plass i vinduskarmen. Den skal få én vinters sjanse, jeg er litt svak for blomsterfargen. (Og billige er de jo ikke hvis man skal shoppe dem hvert år. Denne er opprinnelig en stikling fra Søgne. (Takk til K).

Ellers skal jeg få inn stjernepelliser, og så får vi se om det er mer plass igjen. Postkassen sjekkes for settehvitløk daglig - så det begynner å haste litt med å få skikk på pallekarm 3. Lurer aller mest på hvor den er...? Har vært på vei for å sjekke i garasjen flere ganger, men har sporet av på veien hver gang. Surrehue.

Og btw, vi har høstet peanøtter! Kjempegøy! Fire stk - ikke mye til rist & salt, men likevel veldig stas å vise til venninnene for Veslesnuppa.

Rosebue, og syriahibisk på flyttefot

Veslemor har ønsket seg rosebue, og den skulle være rosa. To små New Dawn ble kjøpt inn for et par uker siden, jeg fikk montert selve buen, og så var det bråstopp. Vær, forkjølelse, Livet generelt, tilværelsen gav ikke bort særlig mange hageminutter om gangen. Men i dag har det både vært oppholds og fri. Så ENDELIG er den på plass. Midt i jordbærkanten rundt patioen, men den står i alle fall.
Så har jeg hatt en tur ut nå i kveld, egentlig for å dytte ned jordbærplanter som ble liggende etter gravingen. Og da fant jeg ut at det ene hullet må graves om. Buen har fått en knekk, og ser simpelthen litt kalvbeint ut på den ene sida. Kommer neppe til å bære verken årets prydbønner eller neste års lange roseskudd. Det er selvfølgelig på den siden hvor det sa KLONK allerede på ca 10 cm dyp. Men jeg kom til slutt ned til 30 cm, om ikke annet. Og fikk mye småstein til pottedrenering underveis...
:-)
Ikke ideell rosedybde, akkurat, men der begynte selve Moder Norge. Skal de få sol nok, er det der de må stå. Får heller dekke litt til vinteren.

Dagens prosjekt 2 var å få gravd opp syriahibiskene og satt dem i potte. De har så smått fått grønne skudd begge to, men har bare levert én blomst de siste årene. Nå skal de få lov å bli verandaplanter, og til og med få bo inne om vinteren. Litt overrasket over at de faktisk har overlevd to sånne vintere som det har vært nå.
Den som har hatt vegg bak seg var dobbelt så stor som den andre. Men jeg satser på at de kan klippes likere etterhvert.

I hullene etter syriahibiskene var det god plass til de lime-fargede prydtobakkene jeg fikk prikledott av for en god måned siden. Tror det blir utrolig lekkert, både den tua som blir omkranset av rosa storkenebb og den som får selskap av gentianablå riddersporer.

Siste prosjekt i dag var å få cerinthene i jord. Ett eller annet Gibraltar, het årets slag. De kanter foran taybærene. Tror det kan bli pent.

Storkenebben sin, det!

Åh, der var den, med navn og det hele. Den ultralekre storkenebben som jeg så i et av programmene til Dalby. Da jeg så programmet, klarte jeg glatt å fortrenge størrelsen, den datt liksom bare automatisk ned i "må ha"-lommen bak i hodet mitt. HVOR jeg har tenkt å ha meterhøy storkenebb, det reflekterte jeg ikke stort over. Vil veldig gjerne finne plass til den, uansett.
Skal jo grave opp syriahibiskene om de er i live etter denne fimbulvinteren, der blir det to hull... Hmmm...
De to syriahibiskene har gitt tilsammen én blomst de siste to årene. Så nå skal de tilbake i potte, og bli inneplanter om vinteren tenker jeg. Det var de nemlig første året, og da var de virkelig flotte. Egentlig burde slike primadonnaer bare få reisepass, men har jeg først stirret skjønnheten dypt inn i gapet, er det for sent...
En liten detalj her er at jeg i så fall må få en større og mer solid vinduspost. Det vil jo ikke akkurat holde med 5-liters potter...
Nå skal jo stuevinduene byttes, så kanskje jeg kan få opp noe i samme runde? Litt spent på dét prosjektet, er redd det blir en "tar du den så må du ta den"-runde i hele stua... grøss!

Syriahibiskene

Hibiscus syriacus "Red Heart" har for lite sol der de står. De er i live, selv etter denne vinteren her, men knoppene kommer sent, og i fjor tror jeg det ble én blomst, på to busker... Litt usikker på hvor de vil kunne trives, spørs om jeg må flytte Monster-rabarbraen? Den trenger jo ikke hagens beste flekk, selv om den setter pris på å ha den...
Det får vente til huset er malt, vil ikke ha noen stige plassert på skjønnhetene, i alle fall!