Fra Maracana til Madrid

Ukas konsumerte bøker har en viss spennvidde igjen...
Veien til Maracana og Vinter i Madrid har lite til felles ut over at de foregår i "utlandet".
Førstnevnte er ei ungdomsbok jeg har skummet for å stå bedre rustet til å selge den videre til mitt livs vanskeligste kunde - min egen sønn. Tusen takk til min egen barndoms bibliotekar Hanne for kyndig veiledning blant fotball-skjønnlitteraturen! Etter å ha skummet det første kapittelet måtte jeg bare ta resten for å se hvor langt Norge kom i fotball-VM i 2014, da... ;-)

C.J. Sansoms murstein var av et litt annet kaliber. Siden jeg ikke er bundet til noen litterære forpliktelser her jeg går og surrer hjemme, er jeg i den - for en bibliotekar - luksuriøse situasjon at jeg kan lese nøyaktig det jeg gidder og lyster. Og akkurat nå har jeg tatt for meg en del terning-seksere fra "nesten-nytt"-stativet hos mine kolleger på folkebiblioteket. Denne holdt på å bli stående fordi den er fysisk for tung, men stablet opp med litt puter her og der har det gått rimelig greit. Jeg kunne ikke motstå tittelen...

Men jo mer jeg leser fra utlandet, jo mer rystet blir jeg over egne historie-kunnskaper. Jeg innbilte meg å vite mer om både den spanske borgerkrigen og Los Olvidades enn gjennomsnittet, pga spansk-undervisningen min, men jeg har bleknet og hatt brekningstendenser til tider. Aksemaktenes grep i Afrika hadde jeg glemt, og Gibraltar-problematikken måtte graves fram fra bakerst i hukommelsen. Jeg syntes at det var noe kjent med Cuenca og hulemalerier, men har antakelig blandet med Altamira-maleriene.

Nå føler jeg sterkt for å finne meg noen historiebøker. Jo mer jeg leser, jo mer skjønner jeg jo at jeg ikke kan og vet. Jeg er omtrent like frustrert som da jeg stakk innom det lokale biblioteket i Arguineguin og oppdaget at spanjolenes tilsvar på "Store norske leksikon" ikke hadde 14 eller 17 bind som det jeg mente å huske SNL der hjemme hadde, men 70! 3-4 hyllemeter. Følelsen av å være en barbar i en kulturnasjon har brent seg inn for all ettertid.