Kurvfletting

Jeg fant en god side som gjennomgikk mange ulike materialer for kurv- og annen fletting i dag. Den er nok laget for sydligere egne, men en del vokser da her også. https://gladragsplymouth.wordpress.com/basket-project/basketry-materials/

Fiberdiller

Årene går uten at hodeskaden blir så himla mye bedre. Eller, jo det gjør den, men fatigue og hullete hukommelse er fremdeles påtrengende, og gjør meg lite egnet i arbeidslivet. Nysgjerrighet, rastløshet og kreativitet har ikke tatt pause, men gjennomføring er krevende. Strikking med to rett og to vrang, for vanskelig. Husker ikke om siste maske var nummer en eller to, rett eller vrang. Mine elskede heklebrikker og snøfnugg er selvfølgelig langt unna evnene nå, med all tellingen sin. Men noen diller skal man jo ha, så nå ser jeg på fiber, bast, tvinning av tau, spinning av ulike plantefiber og ull. Nylig kjøpte jeg en håndtein for å skjønne det mest grunnleggende. Og jeg har vært gjennom diverse videoer på "spinning and plying". Så begynte jeg å lure på hva "plying" er på norsk. Fant ikke noe godt begrep med en gang, men kom frem til "tvinning" til slutt. Og da slo en gammel trøndersk barnesang mormor lærte meg inn: Morran tidlig tippen gol steig a opp a Lillemor % Førr så skoill ho lær å spinn, åsså skoill ho lær å tvinn, åsså skoill ho lær å bind våtta ått'n pappan sin.

Torvskam

For mange år siden, mens tida var knapp og kunnskapen enda knappere, kjøpte vi torvblokker til å bygge et langt og kjapt bed med. Bedet har forsåvidt vært en suksess på mange vis, torvblokkene har holdt utrolig godt på vann. De siste årene har blant annet ramsløk kost seg der. Men nå vet jeg jo mye mer om jord, og myr, og at torvfritt er bra. Så nå føler jeg rett og slett på torvskam. Hvert år prøver vi nye, torvfrie jordblandinger og hvert år er vi like skuffet over kvaliteten, men uansett kommer det ikke mer torv inn i hagen. Vi beflitter oss på å produsere all den jorda vi kan med tre binger og en dunk, og med lett tilpasset hügelkultur her og der som et tillegg. Torvblokkbedet står for fall nå, det har seget sammen, og garasjen det står inntil trenger renovering. Bedet har vart i 10-12 år, og det er ingenting mot tida myra brukte på å danne denne torva. Selvfølgelig kaster vi ikke blokkene. De som har ramsløk i seg skal få ny hedersplass, og de ødelagte går i tomatpottene med litt ekstra gjødsel attåt. Plantekasser skal opp der bedet har vært, og de krever nok også en kubikk eller to når de blir klare. Alt blir omsorgsfullt spart. Men ugangen er jo gjort. Og jeg får nå bare skjemmes.

Hverdagsmarmelade

Jeg gjenoppdaget nettopp en oppskrift Harryford hadde lagt inn som kommentar til en post hos meg i 2009, og synes den fortjener litt mer rampelys nå som rabarbrasesongen nærmer seg: Hverdagsmarmelade er GODT! 500g rab 250g epler 250g gulrot 1 sitron 4dl vann 500g sukker Epler og gulrøtter rives grovt. Sitronskall skjæres i tynne strimler. Bruk smakfulle epler og ditto gulrøtter!

Skepsis til positiv tenkning

Det er ingen hemmelighet at jeg er skeptisk til Tenk-deg-frisk-industrien. Men... Jeg har et par venner på den kenyanske landsbygda. Dypt troende, og hardt arbeidende. Jeg er ganske sikker på at de begge tror at bønnene deres har blitt hørt når jeg sponser brønn, sprer budskapet om gjenreisning av ødelagt hønsehus, lager blest om innsamling av penger til regnvanntanker for naboene osv. Mens jeg i realiteten, som kynisk ateist, tenker at dette er grepa karer, med praktisk sans og hjertet på rette sted, samt stor arbeidskapasitet. Her vil det lille jeg har av penger å avse kunne gi stor effekt. De forteller meg (og andre hjelpere) hva de trenger, hvordan landsbyen kan bli bedre, tryggere. De har altså positive tanker, og snakker om positive ting. Jeg på min side drives av skyld og fortvilelse, siden det de ber om er så ekstremt grunnleggende. Trygge latriner på skolen, liksom. Hvordan kan fordelingen i verden være så villt skjev? Men om de bare hadde fortalt om elendigheten, uten å tilby en løsning, hadde jeg bidratt da?

Gladhistorie

En bibliotekkunde jeg hadde for mange år siden,som var innom en gang i måneden, hentet fire krim og gikk igjen, ble plutselig overtallig. Fra å være arbeidsleder på gølvet i en av bygdas hjørnesteinsbedrifter, var han plutselig ingen, slik han så det. Han begynte å komme rett etter at vi åpnet, lånte film, og kom tilbake ved stengetid for å låne mer. Hver dag. Vi pratet, mye. Han savnet kona, jobben, folka. Men etter noen uker begynte han å komme sjeldnere, og en dag oppdaget jeg at vi hadde sendt purring på noe han hadde hatt for lenge. Han var jo en godt over gjennomsnittet ryddig fyr, så da ble jeg litt engstelig. Så kom han en regntung kveld. Brun og fin, sprekere i steget enn noen gang. En av friluftsforeningene hadde fått nyss om at han gikk og slang, så nå var han hyret som vannbærer, løypemerker og kjentmann i marka. Samlinger rundt bålet med kaffelars på et av de lokale utsiktspunktene ble kjempepopulære. Og ved og vann, 25 liter hver gang, var båret opp av denne hverdagshelten. Foreningas harde kjerne var forøvrig godt fornøyd med alle de nye _kvinnelige_ pensjonistene som nettopp hadde begynt.😉❤️

Squash-mel

Jeg fant en spennende Facebookpost, om squash-mel! Kort oppsummert på norsk: Man tar av de (gjerne forvokste) squashene, skreller av ytterskallet, strimler dem tynt, og tørker strimlene. Når de er HELT tørre, maler man det hele til mel. Brukes til å drøye vanlig mel, jevning av sauser, lage tortillas og så videre. Kalles ofte amish flour eller troops flour.