Del ditt vann med tørst bror!

"Del ditt brød med sulten bror" er en av sangene fra bedehustiden som sitter i, både på grunn av det sterke budskapet, og fordi melodien er så enkel og vakker. Akkurat nå prøver jeg å ta budskapet på alvor, jeg har laget en innsamling på Gofundme til en brønn. Jeg blir glad for både bidrag og deling av budskapet.

London permaculture festival

Har bare lyst til å fortelle fra London permaculture festival, som jeg oppdaget litt for sent, men likevel tidsnok til å få med meg et av foredragene og en runde i messehallen før jeg måtte skynde meg til Heathrow.
Det var en en-dags-festival, med mange spennende foredrag, kurs og ting som foregikk, i tillegg til stands i en slags messehall. Jeg fikk knyttet nyttige kontakter, fikk masse inspirasjon, og var inderlig lei meg over at jeg visste hvor overvektig kofferten min var da jeg stod og siklet over Green Shopping sin bokstand.

Foredraget jeg prioriterte var av Decibel Mbatika: People Care – Putting the Community in Community Gardens. Hun var et fyrverkeri av en dame - de av dere som abonnerer på Permaculture Magazine vil se henne som "forsidepike" i nummeret som kommer nå i disse dager. Siden jeg har vært opptatt av andelslandbruk og annen sosial hagevirksomhet de siste par årene, var jeg takknemlig for tips om hvordan man kan løfte det sosiale. Nå var hennes fokus hip-hop-gutter fra mildest talt vanskeligstilte områder, der selve det å lage maten var en av de store vinningene, ikke alle får mat hjemme.

Prosjektet hun fortalte om, May Project Gardens, var initiert av was Ian Solomon-Kawall og Randy Mayers i 2007. Grow, Cook, Eat er ett av programmene, der de samler inn overskuddsmat og lager mat sammen. Det er lov å komme "bare" for å bli mett, mens de som synes det er gøy vil bli tatt hånd om videre for opplæring slik at de har en karrieremulighet. Et av de andre programmene, Hip Hop garden, ønsker å få hiphopen tilbake til de sosialt anvarlige røttene denne kulturen faktisk hadde i sin tid som grassrotbevegelse. Den løfter ungdom på ungdommers premisser, hun presiserte for eksempel at man må respektere folk som ikke ønsker å bli filmet. De tøffeste kan se på det som sosialt selvmord å bli avbildet med en purreløk.

Come We Grow hørtes ut som en diger hagefest, hvor man startet med en slags plantedugnad og fortsatte med party for liten og stor.

Andelslandbruk!

Lenge mellom innleggene her for tida, men i dag er jeg helt gira, for jeg har vært på et oppstartsmøte om andelslandbruk! (Klikk på lenka om du er nysgjerrig på hva dette er!) Det er ikke jeg som starter opp, (I wish...) men jeg meldte meg veldig frivillig til å sitte i såkalt "kjernegruppe", sammen med opptil flere hyggelige folk. Imponert over den unge bonden som tar tak og setter i gang. Og ekstra glad for at hun forkynte at permakultur var en av interessene hennes! Mannen og jeg går inn med en andel hver, ungene syntes ikke de trengte noen andel med ekstra grønnsaker. Men de er jo bortskjemte med smågodt på busk i hagen, så det er greit nok. For oss voksne blir det en utvidelse av horisonten, og jeg har allerede oppdaget en til av de vordende andelshaverne som er hekta på gresskar! Så dette lover bra! Hvitløk hadde bonden satt allerede i fjor høst. Det KAN hende det blir hvitløk i julegave fra meg i år, vi har jo satt "bittelitt" selv fra Solhatt. Nå må jeg nok en ørliten tur nedi frøboksen og se om jeg har noe jeg kan bidra med. :-) Lurer litt på hvordan holdbarheten er på gresskarfrø, jeg har jo gresselig lyst på Blue Hubbard igjen. Og så har jeg noe butternutsquash, tror jeg, og muligens et par frø av kjempegresskar.

Permakultur-radio

Vil bare tipse om The Permaculture podcast, for den som har lyst å ha noe på øret.

Drømmekveld

Vesla har overnattingsbesøk i kveld, og dermed blir de faste rutinene litt brutt for en gangs skyld.
Dermed har jeg fått sett på bilder fra Roma og den botaniske hagen der - sukk og akk og lengte!

Så har jeg fått lest masse i Stephen Barstow's fantastiske bok
Around The World in 80 Plants: An Edible Perennial Vegetable Adventure For Temperate Climates  for TVen var jo heldigvis opptatt! Forlaget lenka leder til er også verdt et besøk!

Og når snuppene endelig kom seg til sengs, fikk jeg PCen selv og har surret rundt på diverse hageblogger, som Dyrk det selv! Jeg har kjøpt flere bønne- og erteslag jeg skal teste ut, så det er godt å vite at man har noen man kan spørre.

Halesia Carolina, en ny "MåHa"?

Mens jeg var tvunget til å sitte rolig her en stund, hadde jeg diverse permakultursnutter på YouTube i gang. En av disse nevnte et snowbelltree, så da måtte jeg jo lete litt. Snøklokketre, finnes tydeligvis i Norge, og en annen Hagegalblogger kjøpte et i fjor. Så nå håper jeg spent på at hun forteller om oppførselen til treet!
Det er ikke så høyt, så kanskje jeg kan få det til å vokse der jeg ikke vil ha eiketrær og eikekratt oppå knatten?
Det måtte jo naboene ovafor bli glade for, lavt tre med vakre blomster og pen høstfarge?

Har bestilt motorsag (med batteri og startknapp, hurra!) for noen dager siden, men må tilstå at jeg lurer på hvordan jeg skal få kverket eik mer permanent uten å bruke kjemikalier...

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Spennende hagevideo om bærekraft, permakultur og frø

An Experiment in Back Yard Sustainability.

Du trenger litt god tid til hele, vel 25 minutter, faktisk, men den er vel verdt tiden man bruker!

Tanken til han som intervjues, er at mange ikke eier landet de skal dyrke, og at man derfor må ha en slags "ett-års-tilpasning" til den mer langsiktige permakulturfilosofien. Bakhagen er nok litt større enn det vi tenker på som bakgårdshage her i strøket, og klimaet litt mildere, vil jeg tro. Men utover dét, er det bare å se, lytte, nyte og lære!

Jeg er glad i å surfe rundt på YouTubes hagevideoer. Tittet også innom My backyard vegetable garden, der hagen er et overflødighetshorn, mens filmen bærer preg av å være svært hjemmelaget. En søt skrytevideo!