Blomkål og broccolo - og annet småplukk

Endelig en skikkelig hagedag!
I dag har jeg tatt for meg bedet langs veien, og røsket opp alle "grå damer", all kyss-meg-over-gjerdet, og mye nattlys. Himla ugress! Jordbær har blitt flyttet over i potter, og småugress er fjernet. Jorda er løsnet, og forsythiaene er stusset godt for å bedre lysforholdene.

Og SÅ har fire lilla blomkålplanter og tre broccolo fått plass, sammen med noen pingler av stangselleri. For de skal like seg sammen, i følge en tabell jeg fant om samplanting. Lurer på om jeg rekker å få fram noen reddiker eller salat i tomrommene før blomkålene begynner å breie seg for alvor? Hvis ikke, må jeg i alle fall til med noen greiner innimellom for å holde kattene unna. Det er adskillig mindre småfugl her enn før, og jeg mistenker at det har sammenheng med de to siste kattene som har flyttet inn hos naboer. 

At det er mindre fugl, merkes på myggen, om kveldene er det bare å ha seg opp på verandaen. 

En svipp innom en venninne har jeg også fått til, for å raide den enorme rabarbrakroken hennes, før Plussbank-Cup ble fokus for en stund. 

Rabarbraen tørker nå i ovnen på 40 grader, for å ikke ta opp dyrebar plass i fryseskapet.

Jonsok ble feiret hjemme med grillmat, og mamma på besøk. Begge ungene er slitne og litt hostete etter håndball og fotball-intense dager, - og med tvilsomt vær hengende over her ble det utemiddag på verandaen med ulltepper, og innekos etterpå. Med UNO og Svarteper, før Vesla gikk forbausende frivillig til sengs. 

Nå har jeg stua for meg selv, og har brukt litt tid på http://urbanhomestead.org/, som jeg fant via filmen Homegrown revolution på YouTube. Inspirerende film om hva man kan dyrke selv - selv om disse folka nok har det som business, og ikke skal få det til å passe inn etter jobben og før ungenes aktiviteter.  Følte meg veldig "empowered" etter å ha fått blomkål i jord! ;-) 

I dag høstet jeg forresten salat fra hagen. En salat som egentlig kom fra butikken, og som slo røtter da den ble satt i vann med stilken. Vi brøt av de fleste bladene slik man vanligvis gjør når man skal spise salat, og så plantet vi den ut da det bare var de små innerbladene igjen. Det var nok et sjokk for den å komme ut i ekte jord, så den er mer "stilksalat" enn hodesalat nå, men den er likefullt bedre på smak. Lysforholdene dens er ikke akkurat perfekte, for selv om vi syntes vi var kjempenøye med å få opp alle jordskokkene fra pallekarmen i fjor, spruter det opp nettopp jordskokk i år igjen. Og de er høyere enn salaten, om salaten aldri så mye har gått i stokk. 

Og i morgen skal jeg høste reddik, som jeg ENDELIG har fått til. Med god hjelp av alt regnet, antakelig! Fine og gule er de, frøene kom fra Impecta en gang i vinter. Vi har smakt på en hver, og de var mildere enn butikkreddiker. 

Virtuelle vinduskonvolutter

Jeg har oppdaget at de siste ukene har jeg gruet meg til å logge på Facebook, jeg har gruet meg til å logge på den private mailen, og jeg blir ikke glad når telefonen ringer. For slik som postkassa av og til kan oppfattes som et sted for BARE regninger og andre kjipe ting, har det virtuelle privatlivet mitt i det siste vært rimelig invadert av jobb-tema, foreldrekontakt-rollen min, av ungenes skole-, fotball- og håndballbeskjeder generelt og svært få "postkort" og "håndskrevne konvolutter" fra venner.
Et hyggelig oppsving i denne helga, riktignok, i anledning sønnens konfirmasjon, men allerede i kveld igjen en telefonforespørsel fra ett av lagene.
Jeg kjenner langt inn i hjerterota at det er noen andre sin tur til å være foreldrekontakt til høsten.

De deilige unntakene, både virtuelt og fysisk, er en og annen gledelig frømelding, da! Tusen takk, entusiaster!

Lær Kidsa Koding; Om unger og programmering

Av litt mer utradisjonelle påskesysler har vi installert Scratch, et programmerings-program for barn, utviklet ved MIT. Fordi mor har sans for gruppa Lær Kidsa Koding, som dukket opp kort tid etter at jeg så nok en TED mens jeg var på tredemølla. Denne gangen videoen med Mitch Resnick: Let's teach kids to code.
Påstandene hans er ganske innlysende, programmeringskunnskap er som å kunne lese. Du leser ikke for å kunne bli forfatter, men for å tilegne deg andre ting. Klok mann, som sender bursdagskort til sin mor... ;-)
Her i heimen har snuppa raskt oppdaget lyd-delen av programmet, og programmert Lisa Gikk Til Skolen.

Men altså, Lær Kidsa Koding er i oppstartsfasen, og kan ha en meetup i nærheten av deg!

Klar for foredrag!

I morgen skal jeg en tur til Grimstad sammen med min kjære. Vi skal på foredrag om flerårige matplanter, og jeg gleder meg skikkelig! Det har vært mye fram og tilbake med barnevakt-trøbbel og andre logistikk-problemer, men nå håper og tror vi at vi har funnet en grei løsning. Jeg skal huske notatbok, og se om ikke jeg kan få laget en bloggpost i etterkant!

Jeg er sørgelig i bakleksa med hageblogging, og sant og si også med hagen. Skulle ut og plukke blomstererter i tusmørket i sted, men fant bare masse belger. Noen STORE, så her har nok utålmodigheten med spiring lurt meg til å putte sukkererter i blomsterertene eller omvendt. Med litt flaks kan jeg få tatt litt hage i morgen formiddag. Men da må ryggen min bli litt bedre. Den har vært helt på trynet de siste par dagene. Qi Gong og turgåing til tross.

Blomsterglede hos ulike generasjoner

I dag har jeg vært slem. Jeg har luket løvetann, og de jeg ikke har hatt krefter til å luke, har jeg klippet bort. Mens veslemor er på stranda. Hun ELSKER nemlig løvetann, de er vakre blomster, og kjempemorsomme å blåse frø av. Jeg ser det med vakker, men naboen vegg i vegg har gått i flere dager med løvetannopptaker på sin plen, så bustehodene mine går nå i dunken. Helst altså FØR de rekker å bli "gamle menner".

Tur med og uten sykkel

Ny runde med utestengelse fra favorittvennene gjorde at jeg tok styring på denne dagen, og bestemte at vi skulle gå og sykle tur til mormor. Veslemor er omtrent like begeistret for sykkelen sin som Tommy til Tigeren er, etter at hun trynte så det sang i fjor. Og det gjør sitt til at hun henger etter de tøffeste i gjengen.
Det var utrolig nyttig å gå slik ved siden av, for nå fikk jeg se at bakbremsen hennes stod feil, hun fikk ikke tak i den. Selv trodde hun frambrems var best (!), men nå fikk vi rettet på den oppfatningen. Og på bremsen, selvfølgelig. Farten var upåklagelig nedover bakkene hvor feiebilen hadde vært. Men der det lå grus, der hoppet hun av og leide sykkelen fremdeles.
Det var en fin tur, selv om det blåste istapper i den tilsynelatende deilige sola.

Ingen å leke med

Både i går og i dag har jeg durt ut i hagen for å nyte kvelden før leggetidsrutinene, og begge kveldene har snuppelure kommet tuslende litt betuttet. I går hoppet vi strikk, og i dag sparket vi fotball, før vi gikk inn og gravde fram sommertøy fra ymse lagerplasser.
I dag morges var det full katastrofe fordi et skjørt var blitt for trangt - hun hadde jo nesten ALDRI fått brukt det. Et par venninner er aldri å se lenger. Ett eller annet er på gang, men HVA? Hun nekter å fortelle når jeg spør og lirker. Hun er nettopp fylt åtte, men er mer "tenåring" enn broren på 13 1/2.

Pellis-stell og annet småpusleri til trøst

Det er ikke ofte at jeg surmuler over den dårlige økonomien vår. Vanligvis har jeg det helt fint så lenge jeg kan kjøpe greie klær til ungene og litt ekstra kos til helga. Jeg er ingen moteløve, og frisørene ville sultet hvis alle var som jeg. Stygg bil er helt greit, og siden jeg bor her jeg gjør, er sommerferieutgiften liten, vi reiser jo ikke bort. Trangt bosted prøver jeg også å gjøre det beste ut av...

Men denne helga driver jeg manisk selvtrøsting, for byen er full av hagegale jeg ikke får møtt fordi jeg ikke hadde råd til treffet.
Vesla og jeg har til gjengjeld vært på bytur, der de billigste støvlene heldigvis falt mest i smak - hun var smellfornøyd med heste-refleks-støvler og det gledet meg å se gleden hennes. På torvet falt hun helt i staver over en lilla blomkål, - så da var middagen klar. Blomkålsuppa så noe suspekt ut - men ungene syntes det var kjempeartig og ÅT - det gjør de forsåvidt alltid når det er blomkålsuppe. Friske unger er en gave!

Jeg har hatt en god runde med pellis-puslerier på verandaen, de så jo bare helt nitriste ut etter været som har vært. Jordbærstiklingene i verandakassene har slått fint rot og kan snart flyttes!
Litt urter og et par squash ble tatt inn, en bukett med blomstererter likeså. Og det spirer både rabarbra og riddersporer an mass i soppkassene med såpotter. Habliziaen ble sjekket, men har fremdeles ikke frø.

Det er fremdeles lyst og oppholds, så nå tar jeg kaffekoppen med ut til en liten økt til. Det skal settes stiklinger!
Har det ikke så værst, hvis jeg tenker meg om. Det gjelder bare å sette fokus der en kan se lyspunkter!
:-)

Tom - men ikke målløs

Etter en lang dag med armene i flittig bruk til å lage metalldyr på Naturmuseet, og senere sokkedukker her hjemme, var internett ikke en del av planene for kvelden. Men etter hendelsene i Oslo og på Utøya blir det jo til at man svitsjer mellom TV og Face, nettnyheter og Face, prøver å skåne unger og ta en kort og lite detaljert gjennomgang med minstemor, og en dypere og mer saklig med 13-åringen.

Hva gjør man som forelder, liksom. En veiledning er lagt ut her.
Men jeg tenker mer; hva skal man rettlede barna til? Skal de bli politisk bevisste, ansvarlige deltakere i demokratiet, eller skal man bedre finmotorikk og kreativitet slik jeg viet første del av dagen til? Skal man gå foran med et godt eksempel, og hva er godt?

Jeg var allerede i tankeboksen etter å ha hatt med et ekstra barn i dag. Hun er jevngammel med min, men visste ikke opp ned på ei saks. Syntes hammer var et fascinerende redskap, men banket med kula i stedet for flatt hode selv om jeg forklarte flere ganger at det var enklere andre veien. Ville helst sitte og hamre, selv om hun nesten ikke nådde opp på spikeren da. Ville helst sutre og gi opp, la meg gjøre det meste. Men var umåtelig stolt da hun var i boks med dyret sitt etter mange motbakker...

Clivia m.m.

I dag har jeg lært mye nytt om Clivia. Jeg har vært innom LadyClive fra Hagegal, og fått tak i to frø av gul clivia, og jammen var det mulig å få kjøpt frøplanter også. Så det måtte jo både mor og jeg!
Stiklinger av rosa hengepellis ble også med hjem, tralala!
Nå leser jeg om frøformeringen til øyet blir stort og vått - OG: Ikke bare finnes gule, det finnes også variegerte! Og mange fler! Jeg ligger tynt an i forhold til ny dille. Må nok kjøpe nytt hus... De er jo ikke akkurat småvokste.

Flotte bilder fikk vi se samtidig - hun holdt til på et galleri, skulle gjerne gjort et lite innhugg på den fronten også.
Men i dag har bilen tatt vinterferie - den vil visst ha ny startmotor. Så det blir ingen økonomiske eskapader innen kunstens verden akkurat nå.

Eneste "eskapaden" er at vi skal til et badeland i nærmeste framtid, og selv dét er kombinert med omsorgsarbeid for gubbens del. Så nå forsker jeg på leiebil. Sukk. Men det skal bli hyggelig med et lite avbrekk. Vi får til og med låne med oss nevøen - ekstra hyggelig!

Dette med fotball...

Jeg har aldri vært kjent som noen stor sportsidiot. For å si det pent.
Jeg var voksen og hadde fått briller før jeg forstod hvordan noen kunne vite hvor ballene egentlig var, og sjarmen med fotball og enda verre håndball hadde jeg lite forståelse for.

Men så begynte guttungen på skole, og så kom 2005-sesongen for Start. Så var det Torres, og dermed etterhvert Liverpool. Vi har litt tilknytning til Spania, og dermed ble Barca neste skritt.
Og her sitter jeg altså, selv om guttungen ikke er hjemme, og ser Arsenal - Barcelona via ViasatOnDemands sportssending... Funker fint å ha to vinduer åpne, og man kan da touch, trenger ikke å se hva man skriver.

Lurer på hvor lang tid det tar før jeg sitter frivillig og ser på håndball? Vi hadde første turnering for vesla i helga, og hun har helt klart funnet "greia si". Med tante som trener og Store Helt. I kveld er tante og min mor på kamp, Vipers -Tertnes, det er bare jeg som er full av vegring.
Men jeg har jo en mistanke om at jeg kan bli bitt av denne basillen også?

Livet tar noen forunderlige svinger og kuvendinger av og til...
;-)

5 ting som gjør meg glad

Denne lista over ting som gjør en glad vandrer på bloggene, jeg har latt meg inspirere av Helenes Hengekøye.
1. Akkurat i dag hørte jeg skrittene fra sønnen min i trappa, han halter ikke lenger, og ingen krykker akkompagnerer skrittene.
2. Overstått barnebursdag... Vellykkede to timer i gymsalen. Full rulle med prinsesser, feer og hekser.
3. Det er februar, og våren nærmer seg!
4. Ny veranda, mye større enn jeg så for meg. (Og ny endevegg, da. Litt mer prosaisk, men desto mer påkrevet!)
5. Familien min. Flotte søsken, en sterk mor, en kjærlig far til ungene, og to flotte unger. Nevøer og nieser fra ett til flerogtyve år som utvider kunnskapen min om unger! Samt en "bønsj" med hyggelige fettere og kusiner, tanter og onkler, og til og med hyggelige folk i svigerleiren!

6. Må ha med venner og kolleger også. Snakk om luksus, kan ikke nøye meg med fem!
;-)

Mandalamania

Hjemme med syke barn i dag, og Mandalafargelegging er (fremdeles) i skuddet.
Mens vi lette etter noen som passet for utskrift, fant jeg noen utrolig flotte naturbilder!
Takk til Rocky Top Studio.

Har et håp om å få begynt på frølista i dag, men foreløpig er det "skole". Vi har hatt lesing, høytlesning og nå forming - med Jungelboka på LP som snurrer i bakgrunnen.
Tror jeg prøver å slippe litt lett unna med "lærerik naturfilm" for å dekke NaSaMi for sjuende og første trinn i én operasjon...
Til slutt blir det skolekjøkken for eldstemann, det pleier å falle i smak.

10 ting med adventstida som får meg til å smile

En vridd verden la ut den koselige utfordringa i overskriften, og da bare må jeg jo opp av bloggedvalen...
1. Lage lure gjemmesteder til skattejakt i adventskalenderen. (skattejakten ble funnet opp da jeg hadde kjøpt for tunge ting til å henge på, og er blitt en tradisjon siden)
2. Gløgg
3. Rosinene i gløggen... Mmmmm!
4. Lage "ting", og det er spesielt kos å ha unger å gjøre det sammen med!
5. Lage noe alene, uten unger...
6. Skrive "årsrapport", eller pent formulert "julebrev". Liker å få dem også, selv om de er utskjelte. Synes det er godt å vite at jeg har venner som har en intensjon om å holde kontakten, selv om ingen av oss klarte det dette året...
7. Tenke over hvor superfornøyd jeg er med plastjuletreet vårt - enda så sur jeg var den jula vi måtte kjøpe det pga av allergisk gjest. ALDRI mer dryssende nåler og rennende nese i jula. Pent, jevnt, passe høyt, passe tett, ingen stikking. Oh lykke!
8. Julesanger - alle de nydelige melodiene!
9. Ta frem adventspynt, og fortelle ungene om da det kom i hus, hvor det kommer fra, minner knyttet til - som adventsstjerna vår i tre, til minne om min morfar.
10. Ivrige og spente unger. Ingen sure miner over å bli sendt i seng når vi voksne skal gjøre hemmelige ting som involverer adventskalender, selv om man egentlig er nesten tenåring!
...
11. SOLSNU!!! Nå er det bare et overkommelig antall dager igjen, og den tanken er
VIDUNDERLIG!!!

Flere som vil fortelle hva de smiler av i adventstida?

Noe å spørre om?

I morgen er det begravelse, og det er første gang for ungene. Vi har vært og sett på kirkegården, og pratet litt om hva som skl skje og slikt. Smugtittet inn i kapellet, sett hvor kista skal stå. Lest på gravsteiner. Filosofert over navn, og alder, og flere navn på en stein. Store og små steiner. Små bronsefugler. Påpekt at her er en stein tatt bort, så her skal det komme ei ny grav. "Å ja, for nå har den døde blitt til jord så det er plass til en ny?". Ja, nettopp.

Etter å ha belyst temaet fra de fleste sider, spør jeg ungene om de har noe å spørre om? Det er jo litt underlig, dette her med gravferd, så det er ikke så rart om man lurer på noe...



Og spørsmålet lar ikke vente på seg: Hvorfor må noen dø?!



Jaah... ?

Kan jo ikke godt ta en Saramago for de søte små, heller. Så jeg tyr til at det er slutt på lidelsen for den døde, om ikke annet.

Et korpsliv i pluss og minus

Poden vil slutte i korpset. Han har vondt når han bærer tromma, og kameraten vil også slutte. Og det er de to trommisene korpset har, så de låter jo litt spakt... I dag var det dessuten varmt med uniform - 17. mai var det kaldt... Så liker han ikke at det er så mange som ser på, for det er flaut, og øvelsene er kjedelige.
Men å spille tromme er egentlig gøy...

Rent egoistisk synes jeg det er hyggeligere å stå på sidelinja og skravle med andre fotballforeldre enn å trave gatelangs i marsjtakt, i tillegg til at en time hver mandag hvis jeg vil, er svært mye bedre for ryggen enn flere timer - gjerne lagt til helgedager, med oppmøte- og andre plikter.
Og fotballdrakter kan vaskes og henges opp - mens korpsuniformer tilhører en mer krevende disiplin...

Men samtidig blir jeg helt bløt når jeg hører et av de gode korpsene spille med skikkelige trompetsignaler, ryddig avslutning og ti trommer i trommemarsj. Lillesand imponerte i dag.
Jeg kjenner signalene til både Norge i Rødt, Hvitt og Blått, og for den saks skyld til Washington Post, i fingrene fremdeles!

Og drilljentene, da. Oh, misunnelse! Jeg tenkte selv som småjente at miniskjørt ikke var noe for min fasong, men har hatt drillstav siden jeg var tre. Og øvde hjemme, lånte stav i pausen på korpset, så på og lærte av de andre... Noen kilo til, så kan jeg kanskje bli tamburmajor 30 år forsinket? Hi-hi! Særlig med mine armer...

Sløv

Sukk. I dag vil jeg helst sitte her i kroken min og sløve, smårydde litt og ta det rolig. Men om et kvarter skal vi dra, så det er bare å hive seg ut i dagens første ettermiddagsprosjekt. Svømmekurs. Men hyggelig når vi kommer dit, det vet jeg jo. Er bare så sløv...

Eple som faller langt fra stammen

Av og til lurer jeg på hva eldstemann er laget av? Nå har vi vært på fotballcup fra kl. 8.40 til 12.30, og så en tur innom mormor og beste, der vesle kusine var på besøk. Så var vi tilbake på Karuss for å hente kakeform, og da ville han være igjen oppå det forblåste hølet og spille litt til! Nå har han vært hjemom, men har dratt ut igjen FOR Å SPILLE FOTBALL! Den iskalde vinden har forsåvidt løyet litt, men det dusker i ny og ne, og badekaret burde ikke virke avskrekkende snart. Selv for en 11-åring?
Selv glemte jeg å ta med kaffe, så jeg er bånn-tæla. Lue og hansker, og ull fra innerst til ytterst til tross...

Du vet du er mor når...

... en vellykket shoppingrunde ikke innebærer dårlig samvittighet, men tvert i mot lettelse over at "ting er i boks". Som joggesko når ungen er barnehagens eneste i sherrox, og 17. maitøy før det blir utsolgt.

Men prinsippene mine forlater jeg stadig fler av. I dag fikk veslemor bikini - selv om jeg synes det er tullete å dekke til "brystene" på seks år gamle jenter. Og den glitrer i regnbuefarger som om hun jobbet på Copacabana. Men skjæringen er ikke riktig så høy, tross alt...
;-)
Hun gleder seg til neste svømmekurskveld allerede!

Og hurra for ekspeditøren på KappAhl, som minte meg på at jeg kunne henge det av til torsdag, og få ekstra COOP-rabatt. Alle monner drar nu om dagen!

En entusiast

I dag hadde jeg innom en barneboksentusiast. Jeg elsker entusiaster i alle varianter, og barneboksentusiastene er blant mine definitive favoritter. Ekstra lykkelig ble jeg av å høre at hun er lærer på skolen vi sogner til!