Bingene mine

Det går ikke så raskt her i lunden. Det har det forsåvidt ikke gjort på mange år, så sånn sett er ikke det noen nyhet. Men EN ting synes jeg at vi har fått dreisen på, og det er kompostbingene våre. Vi drømmer fremdeles om å skaffe en varm en, men med hagen i vinkel rundt vår del av tomannsboligen, er vi veldig i beit for et sted som er både flatt, og nærme nok til at vi vil brøyte oss vei når det er vinter, og langt nok unna alle soveromsvinduer. Vi ble veldig vaksinert det forrige stedet vi bodde, da gikk det riktig ille. vi gjorde vel alle feil som kunne gjøres, egentlig. Men altså kaldkompostene våre: Vi har tre stykker. Alle tre ganske tett plassert under trappa og verandaen, og det har vært et fornuftig valg. Ikke at det var bevisst den gang det ble sånn, men det viser seg å være fornuftig når man skal tømme den ene, og det som ikke er ferdig skal over i den neste. Stort sett bruker vi én pr år. Det er ubeskrivelig lykkefremmende å solde den ferdige jorda, og velge ut hvor den skal havne. I år ble det mye hos potetene, og det var nå HELT feil. De trenger slett ikke så mye næringsrik jord. Men akkurat da var det den jorda vi hadde råd til, så nå har vi monsterpotetplanter, men får neppe særlig stor avling, har jeg lest meg til. Noe av rabarbraen står like ved den ene bingen, og det setter den åpenbart stor pris på. Til tross for at den kun har sol før klokka ett om dagen, er det alltid den vi kan høste først av. Spørs om ikke resten av jorda skal få bli med de nye, små rabarbraplantene når vi en gang får klargjort feltet for dem. Siden jeg er en utålmodig sjel, deler jeg opp stilker og slikt før jeg hiver det i bingen. Jeg luker gjerne med to bøtter, eller en bøtte og en papirpose. Det som havner i posen, går i brun (organisk)kommunal dunk (posen gjør at det er mindre styr med å vaske dunken) og det som går i bøtta får bli i hagen. Det blir fort en vane å skille elleville røtter og like elleville frøhoder fra sine ufarligere, komposterbare plantedeler. Det med å klippe opp stilker har en dobbelt funksjon. Ikke bare går nedbrytningen raskere, men det gir også ly til massevis av små kryp. Nå er hagen rimelig insektsvennlig i utgangspunktet, med masse markblomster, løkplanter,rognebærtre,revebjeller, brennesle i et par kroker, mengder med oregano og andre urter, og blåknapp her og der. Og selvfølgelig ingen gift.

Av jord er du kommet...

Det føles helt riktig å starte det nye året med å skrive bittelitt om viktigheten av JORD.
FN har erklært 2015 for jordas år. Ikke jordkloden, men jordsmonnet: International Year of Soils 2015.
Jeg har tre kaldkompostbinger i hvert sitt stadium, og vi bare vurderer å skaffe oss en varmkompost, så jeg er slett ikke noen ekspert. Jeg vurderer innendørs markkompost, men er litt vaklende, trangbodde som vi er. Så jeg er ikke helt fanatisk, heller... ;-)
Men da jeg innså hvor vakkert et nysoldet trillebårlass med egenprodusert kompostjord var, da følte jeg at jeg hadde flyttet "ett klassetrinn opp" i den store hageskolen. Innsikten i at man må dyrke jorda før man kan forvente grøde.
At jord under neglene er antidepressivt begynner å bli gammelt nytt, (må prøve å dokumentere dette bedre med et skikkelig søk en dag) og at hage er god terapi er heller ikke noen bombe lenger. Men jeg vil utbringe nyttårsskålen min for den u-glamorøse, men aller viktigste siden av hagesaken: Jord!