Brokkoli i fin form

I dag har jeg sett til Early white sprouting broccoli ute på verandaen. De står i to store sinkpotter fra Biltema og strutter. Nydelig, søt smak. Måtte jo prøve...
Og hvorfor var man i det hele tatt på verandaen? Jo, fordi min kjære, 3 år gamle basilikum omsider ble stedt til hvile, sammen med avleggeren dens fra i fjor, en rosmarin, en pellis som ikke likte å komme inn, og "fin blomst" (som er en überskjønn hibisk-aktig sak, HÅPER jeg har mer frø av den!).
Trist med basilikumen, den var så stor at vi lagde pesto til hele familien bare ved å stusse den. Men jeg har frø! Kanskje ikke fra akkurat den, men ganske sikker på at det finnes basilikumfrø i dypet av frøkassa et sted. Resten går mer i kategorien "ledig plass, nye muligheter"!

Neste gang jeg våger meg ut, skal det beskjæres drue. Om jeg ikke bare bestemmer at den er så dekorativ at den får lov å slynge seg rundt verandarekkverket i fri dressur? 

Virketrang og virring

Mens ryggsmertene har nådd høyder jeg ikke visste var mulige, og medisin-inntaket er mildest talt litt over det vante, går jeg her i en salig blanding av ekstrem virketrang og bare surr. Jeg var jo på et usannsynlig spennende matplanteforedrag på onsdag, og har lyst til å storme ut i hagen og ordne opp - handle inn, grave opp, mure, så frø og virkelig ta grep.
Jeg vil ha strutseving og udo, harerug og minikiwi, engsmelle og dunkjevle med tilhørende dam. (!)Marokkansk mynte og merian (det siste er et ønske fra min bedre halvdel som av og til stikker hodet opp av kokebøkene sine...) Og - og - og-

Men jeg er jo slett ikke i kjørbar stand - holdt faktisk på å ramle ned trappa der jeg fomlet rundt med krykkene tidligere i dag. Og ikke klarer jeg å reise meg uten grundig planlegging  - så virketrangen begrenser seg jo ganske av seg selv, heldigvis. Bøye seg er fullstendig uaktuelt.

Dagens reelle eskapader har bestått i å smake på to ulike chili, som var skuffende milde i rå tilstand, men som svingte adskillig mer i en wokket blanding med gul squash, noen brokkoliblader og oppkuttede stilker, og altså chili. En vanlig "butikk"-chili, og en mørkebrun ancho poblano. Gudsjelov at gubben kom hjem og puttet i oss litt mat...

Til tider til stede i hagen

Vi har fått avtale med snekker som skal komme og ordne endevegg og veranda snart, så høstarbeidet i hagen fikk plutselig en liten skru. Det ble viktigst å få fjernet pallekarmene, for der vil snekkeren "put down a stolpe, don't you think?". For når vi først skal fikse verandaen, syntes han den burde gå langs hele veggen. Og jeg som er utpekt til maler i høyden er i grunnen veldig enig. For da forsvinner høydene, og vi får en større kveldsmatverandadel.

Broccolien jeg har sutret over tidligere viste seg å være en romanesco, takk til Turbolotte!
Etter at jeg har gått og sett på den hele sommeren, der den har breiet seg uten tegn til frukt, begynte jeg til slutt å høste de nesten meterlange bladene for å bruke dem som kål. Om det var derfor, eller om bare tiden var inne vet jeg ikke, men plutselig den dagen jeg skulle fjerne pallekarmene stod blomsterknuten inni bladene der, saftspent og flott. Perfekt følge til lammestek og rosmarinbedryssede båtpoteter! Og mat nok til flere middager av dette ene hodet! Helt utrolig!
Fra å ha vært sommerens "nei, den gidder jeg ikke prøve flere ganger, tar for mye plass og blir jo ingenting", gikk den kjapt forbi både squash og andre herligheter til "Må ha"-gruppen.
Litt usikker på HVOR, men kanskje den kan hjelpe til å kvele en kvadrat eller to med fagerfredløs? Veldig glad i fagerfredløs, de lager flotte buketter som kan settes der det er litt tamt, men fire kvadrat kan jo være litt i overkant...

I pallekarmene var også Persillus Enormus ;-) som nå har fått tre digre potter og en verandakasse som vinteroppholdssted, og en god kvast gresk oregano. Høstet masse av persillen, og har etter diverse testing funnet ut at skyll og frys i poser med luft, for så å knuse bladene i frosset tilstand funker best til vårt bruk. Men da må stilkene fjernes først, og de er helt greie å ha i en saus. Bare husk å fisk dem opp før servering, grønnblek spaghetti ser ikke så lekkert ut i brun saus... Bladene er fine i en omelett eller persillesmør.

Vet ikke hvor smart det var med linolje som impregnering for disse pallekarmene. De ser ut til å ha blitt ganske tæret. Men nå tenkte jeg å skrubbe dem rene, sette dem inn på nytt og så la dem ligge til neste vår. Da må de få et annet sted å bo, veranda-utvidelsen gjør at de ikke kan plasseres samme sted. Men de må jo nesten stå flatt?

Ellers er pellisene og én fuchsia i hus. To chili fikk komme inn og den ene ble kastet ut like raskt med spinnmidd. En stor duftpellis er ikke tatt inn enda, aner ikke hvor jeg skal sette den? Sitronduftende, med drueblader og ganske små rosa blomster. Lurer litt på å ta den med til kontoret når jeg nå får mitt (nesten) eget igjen?
Og seks Frank Hadleyer står fremdeles ute, og der får de bare være. Må bare få dem ut av leirpottene. Tre vanlige FH er inne, pluss en som har sportet bort den hvite bladranden. Liker nesten den bedre enn originalen!