For mange år siden hadde jeg en utrolig kreativ bibliotek-kunde. Hun drev øyensynlig med alt mulig av hobbyer ut fra hva hun lånte - og jeg visste at hun også hadde drøssevis av unger der hun var aktivt med på fritiden. Dessuten hadde hun jobb, og mannens jobb krevde også en del av henne.
Vi ble etterhvert gode venner, og en dag vi sludret over disken, kommenterte jeg denne enorme hobby-iveren hennes. Åh, nei da! svarte hun leende. Hobbyen min er å drømme meg bort med hobbybøker. Jeg løfter verken nål eller limtube! Hun fortsatte å låne stabler med hobbybøker, og blunket litt til meg hver gang.
I går ettermiddag tenkte jeg på henne da jeg lå henslengt på sofaen etter jobben og koste meg med Smykker og smykkeesker, og Smykker - lag dem selv. Det er lov å drømme, og det er faktisk lov å BARE drømme, også!
Selv om det siste kan bli vanskelig når jeg nå googlet bøkene og tilfeldigvis fant Perlenettet... Noen som har erfaring med dem?
Viser innlegg med etiketten perler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten perler. Vis alle innlegg
onsdag 7. oktober 2009
søndag 25. januar 2009
Lyset
I dag har jeg gått tur og sett på lyset som sildrer ned over Flekkerøya og sjøen i sundet.
Gult og grått, i de mest perlemorsskimrende nyanser.
Og så har jeg tatt et lite farvel med drivhusdrømmene. Drømmen om drivhus er jo drømmen om fred og ro og bare meg i et drivhus, ikke sant.
Men når man vekkes av en femåring som også i dag vil fortelle meg om alle blomstene hun skal ha på gården sin, og drar tre hageblader opp i senga mi før jeg har åpnet øynene, så vet jeg jo innerst inne at det blir et "vi"-prosjekt.
Og dermed får jeg dårlig samvittighet fordi jeg vil være alene, slik jeg får hver gang jeg ser perleboksen min. Siden jeg må spare på armene, får jeg ikke perlet selv, det blir bare å feste låser og tre nåler og slikt for mine elskede, superkreative barn hvis den kommer fram. Jeg vil jo så gjerne være en slik mamma, en som gjør ting sammen med dem. Men all kreativiteten min bare fordamper når jeg må stagge og forklare og megle. For de vil jo ha de samme perlene, (helst swarowski-krystallene) og de vil lage fantastiske kreasjoner som det vil ta fem dager å fullføre - noe de overhodet ikke har tålmodighet til, og de greier ikke å avslutte med knuter og låser og bruk av tang på riktig sted osv.
Jeg blir jo helt bløt om hjertet av gården hun skal ha, da. Hun skal ha kuer slik at hun kan lage milkshake, og dessuten bjørnebær, bringebær, blåbær og jordbær. Det streifer henne ikke at hun fikk milkshake opptil flere ganger i sommer, med alle disse tingene i. Selv om vi altså bare har en liten tomannsbolighage og slett ingen kuer.
Så skal hun ha alle blomstene hun ser i alle bladene som står og venter på å få ny eier, spesielt hvis de er roser eller rosa eller bare generelt vakre, mange eller store.
Gult og grått, i de mest perlemorsskimrende nyanser.
Og så har jeg tatt et lite farvel med drivhusdrømmene. Drømmen om drivhus er jo drømmen om fred og ro og bare meg i et drivhus, ikke sant.
Men når man vekkes av en femåring som også i dag vil fortelle meg om alle blomstene hun skal ha på gården sin, og drar tre hageblader opp i senga mi før jeg har åpnet øynene, så vet jeg jo innerst inne at det blir et "vi"-prosjekt.
Og dermed får jeg dårlig samvittighet fordi jeg vil være alene, slik jeg får hver gang jeg ser perleboksen min. Siden jeg må spare på armene, får jeg ikke perlet selv, det blir bare å feste låser og tre nåler og slikt for mine elskede, superkreative barn hvis den kommer fram. Jeg vil jo så gjerne være en slik mamma, en som gjør ting sammen med dem. Men all kreativiteten min bare fordamper når jeg må stagge og forklare og megle. For de vil jo ha de samme perlene, (helst swarowski-krystallene) og de vil lage fantastiske kreasjoner som det vil ta fem dager å fullføre - noe de overhodet ikke har tålmodighet til, og de greier ikke å avslutte med knuter og låser og bruk av tang på riktig sted osv.
Jeg blir jo helt bløt om hjertet av gården hun skal ha, da. Hun skal ha kuer slik at hun kan lage milkshake, og dessuten bjørnebær, bringebær, blåbær og jordbær. Det streifer henne ikke at hun fikk milkshake opptil flere ganger i sommer, med alle disse tingene i. Selv om vi altså bare har en liten tomannsbolighage og slett ingen kuer.
Så skal hun ha alle blomstene hun ser i alle bladene som står og venter på å få ny eier, spesielt hvis de er roser eller rosa eller bare generelt vakre, mange eller store.
Abonner på:
Innlegg (Atom)