tirsdag 2. mars 2021

"Tilfriskning" meg her og der

Jeg har hele tiden prøvd å være positiv til egen helse her på bloggen, og derfor tenkte jeg lenge på hvilken tag som skulle følge helserelaterte innlegg. Man vet jo aldri om en fremtidig arbeidsgiver kunne ramle innom, og da er det jo ugunstig med for mye sutring. Men nå har jeg rukket å være ufør i to dager, og selv om brevet kom for flere uker siden, er det synd å si at jeg tar det pent. Jeg er sykt lei meg, og selv om jeg har null problemer med å se at det er gjort riktig vedtak, så kommer denne nye runden med sorg litt overraskende. Det er snart fem år siden livet ble snudd på hodet, og selv om hodeskaden er bedre, så har andre helseutfordringer stått i kø. Mange har sagt at det blir bedre bare jeg er ferdig med NAV. Og det både håpte og trodde jeg selv også, at det var "bare psykisk" og ville slippe når usikkerheten slapp. Men jeg har sant og si sørget mer de siste ukene enn på lenge. Samtidig er kroppen stand by for å by på både smerter og fatigue, så jeg er sliten, mismodig, og periodevis sengeliggende. Det store lyspunktet, bortsett fra familien, er Hagegladgjengen. Vi er godt i gang med planlegging og drømmerier. Og selv om de andre er litt mer grepa doers der jeg er mest dreamer, så er det godt å ha noen å drømme sammen med!

fredag 26. februar 2021

Sesongstart

Tittelen er bare tull, selvfølgelig. Her er det allerede sådd, tatt stiklinger og satt knoller. Men det har vært sesongstart UTE! Endelig noen dager med tøvær, og til slutt sol, så nå har vi forsert noen hindre, tatt et par snarveier, og fått inn overlysstativet. Det har bodd i polytunnelen, så det var et prosjekt å få tømt det. Nå er det meste av løkplanter lempet opp på verandaen og ellers litt rundt i hagen, så godt unna snegl som mulig. Siden tempoet her i lunden slett ikke har tatt seg opp, blir det neppe gjort stort mer i dag. 😅 Dagens beste funn der ute var en million små sildrespirer. Bilde kommer garantert, de var kjempenusselige!

lørdag 6. februar 2021

Vintertomater

Innom for å få "lagt fra meg" en lenke, til denne spennende posten om vintertomater.

Vintertomater er ikke kjempegode når de høstes, de skal henge til lagring litt utover sesongen. For oss vil det bety at vi har selvdyrkede tomater en måned eller to ekstra, alt etter hvor mange planter vi får plass til.

Ordentlig glad blir jeg om jeg finner noen gode gule, for de er jeg av en eller annen grunn ikke like allergisk for. Men det hjelper også med koking, så jeg kommer nok til å smake uansett.

søndag 8. mars 2020

#nofloralfoam

Jeg har i mange år prøvd å redusere plastforbruket mitt, og i den forbindelse har jeg også kjøpt færre buketter med avskårne blomster, og særlig oppsatser. Jeg har vært spesielt skeptisk til oasis, og nå viser det seg at det er mange blomsterbindere også. Slik ser det ut når et lite vanndyr får i seg oasis. På pluss-siden er det massevis av kreative ideer til hva du kan bruke i stedet for plast under hashtagen #nofloralfoam.

lørdag 22. februar 2020

Dronningtåre, Billbergia nutans

Enkelte planter er jeg bare ikke i stand til å huske navnet på. Derimot kan jeg huske at andre har skrevet om dem, huske hvilken blogg, og dermed klare å finne igjen navnet. Dronningtåre er en slik. Jeg har hatt den siden før vi flyttet, så den er minst 22 år gammel. Den lå tynt an til å begynne med , kjedelig, stikkete grønnplante som den er, men så fant den det for godt å blomstre, og siden har den vært trygg. Rareste, vakreste blomsten! Men navn hadde den ikke, før en blogger jeg fulgte skrev et innlegg om den, med bilder. Orchis ble etterhvert en god nettvenn, og etter at han gikk ut av tiden, har det vært enda viktigere for meg å holde dronningtåren i live. Han får en varm tanke hver gang planten får vann.

onsdag 3. april 2019

Andelslandbruket vårt

Jeg har fremdeles ikke allverdens helse til å prioritere blogg, men vil gjerne få fortalt at andelslandbruket som jeg bare har nevnt i en bloggpost for lenge siden, faktisk ble noe av, og nå er i sitt tredje år, på sitt andre jorde. Vi befinner oss på Lianjordet ved Søm kirke, og vi har en åpen Facebookside for nysgjerrige.

Vi har selvfølgelig også en internside for medlemmer, der mer praktisk informasjon blir lagt ut, av typen samkjøring og "hvem vil så langbønner i år" (jeg vil, bombe..."). Og siden vi har utvidet til enda et jorde i år, har vi plass til flere medlemmer!

Vi starter allerede nå til lørdag med å få de første frøene i jorda, velkommen om du er nysgjerrig!

tirsdag 1. august 2017

London permaculture festival

Har bare lyst til å fortelle fra London permaculture festival, som jeg oppdaget litt for sent, men likevel tidsnok til å få med meg et av foredragene og en runde i messehallen før jeg måtte skynde meg til Heathrow.
Det var en en-dags-festival, med mange spennende foredrag, kurs og ting som foregikk, i tillegg til stands i en slags messehall. Jeg fikk knyttet nyttige kontakter, fikk masse inspirasjon, og var inderlig lei meg over at jeg visste hvor overvektig kofferten min var da jeg stod og siklet over Green Shopping sin bokstand.

Foredraget jeg prioriterte var av Decibel Mbatika: People Care – Putting the Community in Community Gardens. Hun var et fyrverkeri av en dame - de av dere som abonnerer på Permaculture Magazine vil se henne som "forsidepike" i nummeret som kommer nå i disse dager. Siden jeg har vært opptatt av andelslandbruk og annen sosial hagevirksomhet de siste par årene, var jeg takknemlig for tips om hvordan man kan løfte det sosiale. Nå var hennes fokus hip-hop-gutter fra mildest talt vanskeligstilte områder, der selve det å lage maten var en av de store vinningene, ikke alle får mat hjemme.

Prosjektet hun fortalte om, May Project Gardens, var initiert av was Ian Solomon-Kawall og Randy Mayers i 2007. Grow, Cook, Eat er ett av programmene, der de samler inn overskuddsmat og lager mat sammen. Det er lov å komme "bare" for å bli mett, mens de som synes det er gøy vil bli tatt hånd om videre for opplæring slik at de har en karrieremulighet. Et av de andre programmene, Hip Hop garden, ønsker å få hiphopen tilbake til de sosialt anvarlige røttene denne kulturen faktisk hadde i sin tid som grassrotbevegelse. Den løfter ungdom på ungdommers premisser, hun presiserte for eksempel at man må respektere folk som ikke ønsker å bli filmet. De tøffeste kan se på det som sosialt selvmord å bli avbildet med en purreløk.

Come We Grow hørtes ut som en diger hagefest, hvor man startet med en slags plantedugnad og fortsatte med party for liten og stor.