I jula har jeg lyst til å kose meg med den nyeste boka til Umberto Eco, og lese høyt for Vesla fra Narnia. Jeg skal drømme meg bort i Rom 1-2-3 og diverse andre glossy herligheter jeg har dratt hjem fra biblioteket, og humre over NEMI fra samme sted. Vi skal nok lesetrene litt med håndball-leseløvene, og mer enn én hagebok er fremdeles ikke ferdiglest. Magnars lille perle er en av de jeg har spart til disse gyldne øyeblikkene som jeg forventer å finne i julefredens sofakrok. Og skulle jeg få tid til overs, har jeg også i år prestert å dra med meg diverse selvutviklingsgreier, blant annet fra hun ex-narkomane svenske som var på Skavlan eller deromkring. Og et par av gubbens kokebøker må jeg nok også bla litt i, tror jeg! Og så er det observert harde, firkantede pakker på vei inn under treet...
Så hva er de "sære førjulssyslene"? Jo, jeg leser fagblader. Nå har jeg nettopp fått unna to hele Bibliotekaren, for de skal jammen ikke ligge der og "burde leses" gjennom hele jula. BIBSYS-nytt ble skummet og pælmet på jobb tidligere i dag, flere nummer faktisk. Her hjemme har jeg også bladd fort gjennom diverse reklamer, diverse halvreklamer fra bank og slikt, lest et par artikler jeg har hatt liggende siden siste overskuddsperiode, lest og slettet et par greier fra Favoritter. Alt fra "Burde"-bunken. Slik at jula skal ligge blank og glitrende, leselyst-fyllt og fristende foran meg når ferien blir virkelighet torsdag rundt tre.
God jul, og varme ønsker om at du får bruke en flik av ferien til lesverdige lesninger!
Viser innlegg med etiketten bibliotek. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bibliotek. Vis alle innlegg
onsdag 21. desember 2011
fredag 2. september 2011
Biblioteksesongen i gang :-)
Det er noe hyggelig over å starte høstsesongen på folkebiblioteket igjen. I vinter gikk det opp for meg at det er lov å være vinterlåner - selv for en innen faget. Bøkene jeg selv formidler er jo ikke helt i samme kosekategori som det man vil krølle seg opp i godstolen med, så jeg er veldig glad i folkebiblioteket. Det er ikke en plikt å lese all slags litteratur lenger for å være orientert, nå kan jeg igjen skumme fløten!
Og fløten for meg, er hagebøker, bøker med flotte illustrasjoner av annet slag, feelgood-romaner, Den Gode Store Romanen, litt lyrikk, høytlesningsbøker og spennende ungdomsbøker. Men minst like mye blader. Jeg elsker faktablader av ymse slag, National Geographic er en favoritt, og luksus-innkjøpet (kjøpt to ganger i løpet av de siste sju åra)... er El Mueble. Et superfasjonabelt spansk interiørblad der jeg HVILER, og innbiller meg at jeg holder spansken ved like. Skjønner ikke kvartparten, men pytt. Hvem trenger det med slike bilder?
Selv om jeg var ganske bestemt på å ikke låne noe etter påske, har jeg nå vært litt sporadisk innom da. Men nå er det september, og med den værmeldinga passet det fint å ta med seg en bunke blandet drops med det samme jeg var innom for å stemme.
Det ble ingen bøker med hjem, hjernen er litt død om dagen, men Hagen for alle, Rom 1-2-3 og Illustrert vitenskap. Da passer det greit at den kvitre gale mannen min er på Lista for å vinke farvel til smarte fuglene - de som drar for i år.
Nå skal jeg bare få lagt et barn, og smiske meg til å få låne "pels"-pleddet til den andre, skjenke meg selv noe veltemperert, og SÅ blir kvelden ganske perfekt!
Kveldens høytlesning er fra boka Prinssesser, forresten...
Og fløten for meg, er hagebøker, bøker med flotte illustrasjoner av annet slag, feelgood-romaner, Den Gode Store Romanen, litt lyrikk, høytlesningsbøker og spennende ungdomsbøker. Men minst like mye blader. Jeg elsker faktablader av ymse slag, National Geographic er en favoritt, og luksus-innkjøpet (kjøpt to ganger i løpet av de siste sju åra)... er El Mueble. Et superfasjonabelt spansk interiørblad der jeg HVILER, og innbiller meg at jeg holder spansken ved like. Skjønner ikke kvartparten, men pytt. Hvem trenger det med slike bilder?
Selv om jeg var ganske bestemt på å ikke låne noe etter påske, har jeg nå vært litt sporadisk innom da. Men nå er det september, og med den værmeldinga passet det fint å ta med seg en bunke blandet drops med det samme jeg var innom for å stemme.
Det ble ingen bøker med hjem, hjernen er litt død om dagen, men Hagen for alle, Rom 1-2-3 og Illustrert vitenskap. Da passer det greit at den kvitre gale mannen min er på Lista for å vinke farvel til smarte fuglene - de som drar for i år.
Nå skal jeg bare få lagt et barn, og smiske meg til å få låne "pels"-pleddet til den andre, skjenke meg selv noe veltemperert, og SÅ blir kvelden ganske perfekt!
Kveldens høytlesning er fra boka Prinssesser, forresten...
mandag 5. april 2010
Alvorsprat med meg selv? LOL!
Ser av stikkordene i bloggmargen min at fotball og bibliotek begge har 17 innlegg.
Bibliotek har jeg jobbet i siden 1988, fotballen kom inn i livet mitt i 2005. Og da nokså motvillig, og med en tanke om at "det går vel over, som tog og dinosaurer gjorde?"
Begynner å bli hekta, det er bare å innse det! LOL!
Bibliotek har jeg jobbet i siden 1988, fotballen kom inn i livet mitt i 2005. Og da nokså motvillig, og med en tanke om at "det går vel over, som tog og dinosaurer gjorde?"
Begynner å bli hekta, det er bare å innse det! LOL!
fredag 26. mars 2010
En entusiast
I dag hadde jeg innom en barneboksentusiast. Jeg elsker entusiaster i alle varianter, og barneboksentusiastene er blant mine definitive favoritter. Ekstra lykkelig ble jeg av å høre at hun er lærer på skolen vi sogner til!
torsdag 18. mars 2010
Betuttet
I dag har jeg blitt skjelt ut av en bruker. Det var riktig ubehagelig, spesielt fordi alt jeg har gjort er å rydde opp etter en kollega da vi hadde en annen skuffet kunde innom i forrige uke. Hadde jeg bare sagt at "det var pussig", ville brukeren ikke ha kunnet reagert. Men jeg prøvde å forklare, og dermed skar det seg.
Jeg skjønte på kundene rundt og kolleger som var vitne til hendelsen at de var på min side, og det hjalp jo litt. Men jeg var skikkelig uttafor og skjelven lenge etterpå. Glad jeg ikke er parkeringsvakt eller noe slikt, de er sikkert atskillig mer utsatt for slikt enn vi er.
Akkurat nå vil jeg bli noe innadvendt når jeg blir stor...
Men samtidig har jeg jo hatt innom sikkert 20 folk som virkelig gjør dagen bedre. Som sier pytt, pytt, hvis noe uheldig har skjedd, som ler og fleiper, som forteller at dette bare MÅ vi lese, eller slett ikke kaste bort tid på.
Jeg skjønte på kundene rundt og kolleger som var vitne til hendelsen at de var på min side, og det hjalp jo litt. Men jeg var skikkelig uttafor og skjelven lenge etterpå. Glad jeg ikke er parkeringsvakt eller noe slikt, de er sikkert atskillig mer utsatt for slikt enn vi er.
Jeg har nesten ikke pustet normalt etterpå, selv med astmaspray. Og selv om jeg var bevisst på å prøve å puste dypt, på å tøye ut i brystkassa, senke skuldrene, ikke bite sammen og heller tenke positivt.
Akkurat nå vil jeg bli noe innadvendt når jeg blir stor...
Men samtidig har jeg jo hatt innom sikkert 20 folk som virkelig gjør dagen bedre. Som sier pytt, pytt, hvis noe uheldig har skjedd, som ler og fleiper, som forteller at dette bare MÅ vi lese, eller slett ikke kaste bort tid på.
torsdag 26. november 2009
Schizofren blanding av lesestoff
På den ene siden leser jeg Blås i bagatellene - hjemme. En av disse lærebøkene i å få bedre kontroll over hverdagens kjas og mas - og en av de bedre på markedet, synes jeg. Utsolgt fra forlaget, men biblioteket ditt kan skaffe den.
På den andre siden forundrer jeg meg over Berlusconis Italia - historier om makt, mafia og motstand. Jeg har alltid lurt på fenomenet Berlusconi. Forfatteren har klart å gjøre temaet lettlest og spennende. Og jeg får i alle fall følelsen av at han prøver å være balansert, selv om andre mener han er på feil jorde.
Og mens den ene har fokus på kjærlighet og forståelse, går makt og vinnervilje som en rød -eller man bør kanskje si blå - tråd gjennom den andre.
På den andre siden forundrer jeg meg over Berlusconis Italia - historier om makt, mafia og motstand. Jeg har alltid lurt på fenomenet Berlusconi. Forfatteren har klart å gjøre temaet lettlest og spennende. Og jeg får i alle fall følelsen av at han prøver å være balansert, selv om andre mener han er på feil jorde.
Og mens den ene har fokus på kjærlighet og forståelse, går makt og vinnervilje som en rød -eller man bør kanskje si blå - tråd gjennom den andre.
lørdag 21. november 2009
Tid for hagebøker, og generell planteoppdatering
Jeg var i grunnen positivt overrasket over at filialen min hadde et såpass bra utvalg av hagebøker som den har. For øyeblikket er jeg i grublefasen med Skyggeplanter, og litt mer i drømmeland med Gjennom hageporten : til hundre års hageglede. Ett HFA er også på hjembesøk mens jeg fisker etter aksept for Cottage Garden-tanken hos Assisterende Utførende Gartner her i heimen.
Jeg har alvorlige planer om å få litt farger inn i skyggene her i lunden. Men det spørs om ikke jeg inviterer frittalende sjeler til kritisk idé-dugnad sånn til våren en gang.
Ellers sysler jeg med frøliste om kveldene, men Excel var ikke noe å ta i mengder, sa armene mine. Så da blir det i mindre doser. Det er jo ikke akutt behov for frøoversikt nå i november.
;-)
Én oversomret hippe har fått knopp, den andre er jeg tvilende til. (Men den kan du til gjengjeld se bilde av i lysbildene på siden her, slik var den i sommer en gang, døgnville tulleplante!)
De tre orkideene mine har fått nye blomsterstengler, og én har stått lenge med store knopper. Den har nå blitt nesten druknet, og knoppene ser pjuske ut. Drukning er en sjelden problemstilling her i huset, men knoppene har vel inspirert noen til ekstra omsorg, tenker jeg. Sukk! Men jeg trenger hjelp til vanning, så jeg later som ingenting, og fortsetter å takke for hjelpa!
Det ser ikke ut til å bli blomster på julekaktusene i år, de fikk ikke sommerferie, så de sturer. Men jeg har fått til en del stiklinger, og det er i alle fall hyggelig!
Jeg har alvorlige planer om å få litt farger inn i skyggene her i lunden. Men det spørs om ikke jeg inviterer frittalende sjeler til kritisk idé-dugnad sånn til våren en gang.
Ellers sysler jeg med frøliste om kveldene, men Excel var ikke noe å ta i mengder, sa armene mine. Så da blir det i mindre doser. Det er jo ikke akutt behov for frøoversikt nå i november.
;-)
Én oversomret hippe har fått knopp, den andre er jeg tvilende til. (Men den kan du til gjengjeld se bilde av i lysbildene på siden her, slik var den i sommer en gang, døgnville tulleplante!)
De tre orkideene mine har fått nye blomsterstengler, og én har stått lenge med store knopper. Den har nå blitt nesten druknet, og knoppene ser pjuske ut. Drukning er en sjelden problemstilling her i huset, men knoppene har vel inspirert noen til ekstra omsorg, tenker jeg. Sukk! Men jeg trenger hjelp til vanning, så jeg later som ingenting, og fortsetter å takke for hjelpa!
Det ser ikke ut til å bli blomster på julekaktusene i år, de fikk ikke sommerferie, så de sturer. Men jeg har fått til en del stiklinger, og det er i alle fall hyggelig!
torsdag 19. november 2009
Blandet
Det har nettopp gått opp for meg at jeg har lørdagsvakt i overimorgen. Jeg er jo overtakknemlig over å ha fått jobb, men har ikke kommet skikkelig i siget igjen etter influensaen, så jeg ble litt matt over den oppdagelsen.
Hører flere si at de synes det drar ut i langdrag før de er tilbake i fullt slag, så jeg må vel bare smøre meg med tålmodighet. Og når jeg først er der, er lørdagsvakt både travelt og hyggelig, det vet jeg jo.
Sant og si er alle vaktene både travle og hyggelige... hverdag som lørdag! Jeg er spent på månedsstatistikken!
Hører flere si at de synes det drar ut i langdrag før de er tilbake i fullt slag, så jeg må vel bare smøre meg med tålmodighet. Og når jeg først er der, er lørdagsvakt både travelt og hyggelig, det vet jeg jo.
Sant og si er alle vaktene både travle og hyggelige... hverdag som lørdag! Jeg er spent på månedsstatistikken!
onsdag 4. november 2009
Rødme!
Jeg har til tider vært slem mot de som tror Windows-knappen på tastaturet er bare reklame, men nå måtte jeg bare innrømme at jeg selv har trodd det samme om vår nye Word-versjon, som har "noe pønt" øverst i venstre hjørne. Den "pynten" viste seg - da jeg knurret så høyt at mannen hørte meg - å være de fleste av funksjonene jeg savnet, for eksempel "lagre som"!
Jeg rødmer!
Og foranledningen er at Hagen på Hytta melder om Harry Hole-prisen som skal deles ut til torsdag. (Tusen takk til henne).
Her sitter jeg hjemme og snørrer i kor med resten av familien, og da fant jeg ut at jeg kunne lage utstillingsplakat mens jeg øver på den teite Worden - vi har jo et par Harry Hole-bøker vi kan låne ut!
Jeg rødmer!
Og foranledningen er at Hagen på Hytta melder om Harry Hole-prisen som skal deles ut til torsdag. (Tusen takk til henne).
Her sitter jeg hjemme og snørrer i kor med resten av familien, og da fant jeg ut at jeg kunne lage utstillingsplakat mens jeg øver på den teite Worden - vi har jo et par Harry Hole-bøker vi kan låne ut!
onsdag 7. oktober 2009
Hobbybøker
For mange år siden hadde jeg en utrolig kreativ bibliotek-kunde. Hun drev øyensynlig med alt mulig av hobbyer ut fra hva hun lånte - og jeg visste at hun også hadde drøssevis av unger der hun var aktivt med på fritiden. Dessuten hadde hun jobb, og mannens jobb krevde også en del av henne.
Vi ble etterhvert gode venner, og en dag vi sludret over disken, kommenterte jeg denne enorme hobby-iveren hennes. Åh, nei da! svarte hun leende. Hobbyen min er å drømme meg bort med hobbybøker. Jeg løfter verken nål eller limtube! Hun fortsatte å låne stabler med hobbybøker, og blunket litt til meg hver gang.
I går ettermiddag tenkte jeg på henne da jeg lå henslengt på sofaen etter jobben og koste meg med Smykker og smykkeesker, og Smykker - lag dem selv. Det er lov å drømme, og det er faktisk lov å BARE drømme, også!
Selv om det siste kan bli vanskelig når jeg nå googlet bøkene og tilfeldigvis fant Perlenettet... Noen som har erfaring med dem?
Vi ble etterhvert gode venner, og en dag vi sludret over disken, kommenterte jeg denne enorme hobby-iveren hennes. Åh, nei da! svarte hun leende. Hobbyen min er å drømme meg bort med hobbybøker. Jeg løfter verken nål eller limtube! Hun fortsatte å låne stabler med hobbybøker, og blunket litt til meg hver gang.
I går ettermiddag tenkte jeg på henne da jeg lå henslengt på sofaen etter jobben og koste meg med Smykker og smykkeesker, og Smykker - lag dem selv. Det er lov å drømme, og det er faktisk lov å BARE drømme, også!
Selv om det siste kan bli vanskelig når jeg nå googlet bøkene og tilfeldigvis fant Perlenettet... Noen som har erfaring med dem?
torsdag 1. oktober 2009
Første arbeidsdag
Vel blåst, kan man si. Nå har jeg kommet meg gjennom første arbeidsdag, og jammen var det moro på toppen av det hele.
En veldig annen type full fart enn der jeg ble syk for halvannet år siden, her er det folk i kø og masse synlig å gjøre. Ikke små bunker og innbokser med timesvis av usynlig arbeid som bare vokser uten at noen verken ser det, eller vet om det som faktisk blir gjort, men tvert i mot reale stabler med bøker og skilt (som foreløpig delvis glimrer med sitt fravær) og boktraller til å fylle og å tømme.
Og folkene som kommer er jo bare overstrømmende glade for å ha fått tilbake nær-biblioteket sitt!
Jeg skal ærlig innrømme at min eneste klare tanke var å flate ut på senga da jeg kom hjem etter mine 4,5 timers innsats. Men jeg var faktisk klar til ny dyst etter 20 minutters hvile. (Det var i grunnen bare å VÆRE klar, enten jeg ville eller ikke, men det gikk uansett greit.)
Det blir en bratt læringskurve. Det har faktisk kommet uante mengder skjønnlitteratur de siste 9 årene, sjokkerende nok. Og annen ungdomslitteratur enn Harry Potter, for ikke å snakke om mer ukjent krim i tillegg til Nesbø, Nesser, Mankell, Lindell, Holt, osv.!
Og jeg som tidligere har nytt å skumme fløten, får nå igjen for dét. Hva bok nr 1 het? Æh? Tja?
LOL!
Men det er jo bare å tilstå "latskapen" og gyve løs. Deler av barnelitteraturen er i alle fall inne, takket være mine egne søte små. Og hagebøkene har jeg vel også mer enn gjennomsnittlig godt grep på ;-) ... Så noen hvileskjær ser jeg i det fjerne...
Datasystemet var forøvrig også ganske nyoppusset siden sist, og ikke spesielt mer intuitivt. Men bedre enn bibsys, for all del. Det viste seg også at hurtigtastene i Word var muglet bort i hodet mitt - det hadde jeg ikke trodd KUNNE skje.
Så får andre bedømme om det blir bra nok, men selv er jeg i alle fall fornøyd, og gleder meg til morgendagen!
En veldig annen type full fart enn der jeg ble syk for halvannet år siden, her er det folk i kø og masse synlig å gjøre. Ikke små bunker og innbokser med timesvis av usynlig arbeid som bare vokser uten at noen verken ser det, eller vet om det som faktisk blir gjort, men tvert i mot reale stabler med bøker og skilt (som foreløpig delvis glimrer med sitt fravær) og boktraller til å fylle og å tømme.
Og folkene som kommer er jo bare overstrømmende glade for å ha fått tilbake nær-biblioteket sitt!
Jeg skal ærlig innrømme at min eneste klare tanke var å flate ut på senga da jeg kom hjem etter mine 4,5 timers innsats. Men jeg var faktisk klar til ny dyst etter 20 minutters hvile. (Det var i grunnen bare å VÆRE klar, enten jeg ville eller ikke, men det gikk uansett greit.)
Det blir en bratt læringskurve. Det har faktisk kommet uante mengder skjønnlitteratur de siste 9 årene, sjokkerende nok. Og annen ungdomslitteratur enn Harry Potter, for ikke å snakke om mer ukjent krim i tillegg til Nesbø, Nesser, Mankell, Lindell, Holt, osv.!
Og jeg som tidligere har nytt å skumme fløten, får nå igjen for dét. Hva bok nr 1 het? Æh? Tja?
LOL!
Men det er jo bare å tilstå "latskapen" og gyve løs. Deler av barnelitteraturen er i alle fall inne, takket være mine egne søte små. Og hagebøkene har jeg vel også mer enn gjennomsnittlig godt grep på ;-) ... Så noen hvileskjær ser jeg i det fjerne...
Datasystemet var forøvrig også ganske nyoppusset siden sist, og ikke spesielt mer intuitivt. Men bedre enn bibsys, for all del. Det viste seg også at hurtigtastene i Word var muglet bort i hodet mitt - det hadde jeg ikke trodd KUNNE skje.
Så får andre bedømme om det blir bra nok, men selv er jeg i alle fall fornøyd, og gleder meg til morgendagen!
søndag 27. september 2009
Gratulerer med dagen, Vågsbygd!
I dag ble det nye bydelsbiblioteket åpnet, med brask og bram. Eller i alle fall med korps, kor, taler, rapping, barneteater og foredrag.
Nå er jeg jo ikke direkte uhildet, her, men jeg synes det har blitt steike flott! Og det kom så mange på åpningen at vi ble nervøse for om det var nok kaker og frukt til alle...
Fra kvalifisert hold (veslemor) rapporteres at barneteateret var bra, men tøysete. Og ikke bare litt. Selv likte jeg best rappingen, bygdas egne Sara og Arash. De kan nå så langt de gidder, men det har jeg jo sagt før, forsåvidt.
Jeg skulle fryktelig gjerne hatt med meg det lokalhistoriske foredraget, men det skar seg under planlegginga. Sukk.
Må jo for ordens skyld si at det ikke bare er bibliotek som skal huses i bygget, helsestasjon, fritidsetat og kulturskole kommer også!
Så gratulerer til oss alle, vi kommer til å ha stor glede av hele greia!
Nå er jeg jo ikke direkte uhildet, her, men jeg synes det har blitt steike flott! Og det kom så mange på åpningen at vi ble nervøse for om det var nok kaker og frukt til alle...
Fra kvalifisert hold (veslemor) rapporteres at barneteateret var bra, men tøysete. Og ikke bare litt. Selv likte jeg best rappingen, bygdas egne Sara og Arash. De kan nå så langt de gidder, men det har jeg jo sagt før, forsåvidt.
Jeg skulle fryktelig gjerne hatt med meg det lokalhistoriske foredraget, men det skar seg under planlegginga. Sukk.
Må jo for ordens skyld si at det ikke bare er bibliotek som skal huses i bygget, helsestasjon, fritidsetat og kulturskole kommer også!
Så gratulerer til oss alle, vi kommer til å ha stor glede av hele greia!
torsdag 27. august 2009
Jeg shopper, altså er jeg?
Felleskjøpet: Navnepinner og oppbindingsdingser, men de førte feil type trillebårer... Videre til Arthurs, som ikke hadde slange inne, men bad meg dra til "Kjell på tappen". Som pumpet opp med trykkluft enda dekket var så flatt at det ikke var tett ved kanten. Magi? Og ikke fikk jeg lov å betale, Kjell er nok av den gamle skolen...
Tusen takk!
Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.
Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.
LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!
Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.
Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...
Tusen takk!
Biblioteket: Jeg greide å bare levere, YESS! Rett forbi hagebok-hylla uten å nøle! Har forsåvidt litt å lese på allerede, da, både fra biblioteket og ellers.
Indiska: Bluse, - til og med økologisk, men ingen putetrekk. Man får ikke bare putetrekk der lenger, sa damen, "folk" vil bare kunne bære ting hjem og plassere dem rett i sofaen. Vi fikk en hyggelig prat om miljø og søppel, transport av "luft" og sådant mer. Jeg lovet å være riktig plagsom slik at de kunne få større etterspørsel. Hun tilbød seg å kaste innmaten for meg, da. Og var ellers helt enig i at det var en forkastelig fremgangsmåte - og det tror jeg faktisk hun mente.
Når det gjelder klær, er jeg fremdeles sur over at tolv kilo ikke vises på størrelsen jeg må ha - jeg begynner så smått å lure på hvor mye av meg som må bli borte før jeg får plass i en vanlig Large? Det var ingen grunn til å kaste seg over tights-bølgen, sa prøveromsspeilet.
LiBe Fair Trade: Jeg bare MÅTTE ha et par CDer fra Putumayo, så nå sitter jeg og svaier og vrikker til karibiske rytmer mens jeg skriver. Hip-shaking er bare forbokstaven... -Veldig fornøyd med å ha kjøpt pc med harman/kardon lydopplegg!
Fair Trade-butikken hadde putetrekk, men de jeg likte best hadde hun ikke nok av. Jeg hadde veldig lyst på de dødskule nettene av resirkulerte, flettede juice-kartonger, men nøyde meg med pung og småveske. Klarer jo ikke bære store vesker, likevel! Og disse har jeg siklet på en stund!
Ellers har sokkene til vesla endelig gått videre, så H&M ble også besøkt for nødvendigheter. Dermed datt jeg innom Norli og fikk med meg to filmer jeg bare har sett halve av, Lorenzos olje og Duften av kvinne.
Nå skal jeg finne gulvet og Feldenkraise meg litt, det skal god rygg til for å være en aktiv shopper...
torsdag 4. juni 2009
20 år etter
I dag tenker jeg på ofrene fra den Himmelske Freds plass for 20 år siden.
Jeg har et sterkt ønske om at ikke de ofret seg forgjeves.
Jeg tenker også på alle de modige menneskene som er samlet på ytringsfrihetskonferansen i Oslo i disse dager.
I USA er bibliotekarer blant de som har vært i søkelyset i forhold til ytringsfrihet, etter 9-11 og den påfølgende Patriot Act.
Jeg har et sterkt ønske om at ikke de ofret seg forgjeves.
Jeg tenker også på alle de modige menneskene som er samlet på ytringsfrihetskonferansen i Oslo i disse dager.
I USA er bibliotekarer blant de som har vært i søkelyset i forhold til ytringsfrihet, etter 9-11 og den påfølgende Patriot Act.
søndag 3. mai 2009
Biblioburros
Jeg er så fascinert av hverdagshelter blant kolleger i andre land. Håpet om at litt mer kunnskap skal føre til litt mindre fattigdom og lidelse for de menneskene de er i stand til å nå. Som gammel bokbuss-bibliotekar er de mobile bibliotekvariantene spesielt nære for meg. Jeg har også sett folk blomstre fordi avkroken de bor i ikke er glemt. Fra min gode venninnes bibliotekblogg sakser jeg denne skjønne filmsnutten om en lærer som ikke har bokbuss, men bok-eslene Alfa og Beto i det ulendte fjell-landet nord i Colombia. Bibliotek-eslene har forresten sin egen blogg her. Jeg har prøvd å finne ut hvordan man kan donere, - jeg sitter jo med noe spansk i bokhylla... men finner ikke ut av det. En av dere spansk-flinke, en dag dere har tid?
Tidligere har jeg vært borti Kenyas variant: Bok-kameler. Her er det anvisning om donasjoner, både av bøker og penger. (Tar i mot bøker på engelsk, swahili og somali.)
Tidligere har jeg vært borti Kenyas variant: Bok-kameler. Her er det anvisning om donasjoner, både av bøker og penger. (Tar i mot bøker på engelsk, swahili og somali.)
tirsdag 7. april 2009
torsdag 26. mars 2009
Fra Maracana til Madrid
Ukas konsumerte bøker har en viss spennvidde igjen...
Veien til Maracana og Vinter i Madrid har lite til felles ut over at de foregår i "utlandet".
Førstnevnte er ei ungdomsbok jeg har skummet for å stå bedre rustet til å selge den videre til mitt livs vanskeligste kunde - min egen sønn. Tusen takk til min egen barndoms bibliotekar Hanne for kyndig veiledning blant fotball-skjønnlitteraturen! Etter å ha skummet det første kapittelet måtte jeg bare ta resten for å se hvor langt Norge kom i fotball-VM i 2014, da... ;-)
C.J. Sansoms murstein var av et litt annet kaliber. Siden jeg ikke er bundet til noen litterære forpliktelser her jeg går og surrer hjemme, er jeg i den - for en bibliotekar - luksuriøse situasjon at jeg kan lese nøyaktig det jeg gidder og lyster. Og akkurat nå har jeg tatt for meg en del terning-seksere fra "nesten-nytt"-stativet hos mine kolleger på folkebiblioteket. Denne holdt på å bli stående fordi den er fysisk for tung, men stablet opp med litt puter her og der har det gått rimelig greit. Jeg kunne ikke motstå tittelen...
Men jo mer jeg leser fra utlandet, jo mer rystet blir jeg over egne historie-kunnskaper. Jeg innbilte meg å vite mer om både den spanske borgerkrigen og Los Olvidades enn gjennomsnittet, pga spansk-undervisningen min, men jeg har bleknet og hatt brekningstendenser til tider. Aksemaktenes grep i Afrika hadde jeg glemt, og Gibraltar-problematikken måtte graves fram fra bakerst i hukommelsen. Jeg syntes at det var noe kjent med Cuenca og hulemalerier, men har antakelig blandet med Altamira-maleriene.
Nå føler jeg sterkt for å finne meg noen historiebøker. Jo mer jeg leser, jo mer skjønner jeg jo at jeg ikke kan og vet. Jeg er omtrent like frustrert som da jeg stakk innom det lokale biblioteket i Arguineguin og oppdaget at spanjolenes tilsvar på "Store norske leksikon" ikke hadde 14 eller 17 bind som det jeg mente å huske SNL der hjemme hadde, men 70! 3-4 hyllemeter. Følelsen av å være en barbar i en kulturnasjon har brent seg inn for all ettertid.
Veien til Maracana og Vinter i Madrid har lite til felles ut over at de foregår i "utlandet".
Førstnevnte er ei ungdomsbok jeg har skummet for å stå bedre rustet til å selge den videre til mitt livs vanskeligste kunde - min egen sønn. Tusen takk til min egen barndoms bibliotekar Hanne for kyndig veiledning blant fotball-skjønnlitteraturen! Etter å ha skummet det første kapittelet måtte jeg bare ta resten for å se hvor langt Norge kom i fotball-VM i 2014, da... ;-)
C.J. Sansoms murstein var av et litt annet kaliber. Siden jeg ikke er bundet til noen litterære forpliktelser her jeg går og surrer hjemme, er jeg i den - for en bibliotekar - luksuriøse situasjon at jeg kan lese nøyaktig det jeg gidder og lyster. Og akkurat nå har jeg tatt for meg en del terning-seksere fra "nesten-nytt"-stativet hos mine kolleger på folkebiblioteket. Denne holdt på å bli stående fordi den er fysisk for tung, men stablet opp med litt puter her og der har det gått rimelig greit. Jeg kunne ikke motstå tittelen...
Men jo mer jeg leser fra utlandet, jo mer rystet blir jeg over egne historie-kunnskaper. Jeg innbilte meg å vite mer om både den spanske borgerkrigen og Los Olvidades enn gjennomsnittet, pga spansk-undervisningen min, men jeg har bleknet og hatt brekningstendenser til tider. Aksemaktenes grep i Afrika hadde jeg glemt, og Gibraltar-problematikken måtte graves fram fra bakerst i hukommelsen. Jeg syntes at det var noe kjent med Cuenca og hulemalerier, men har antakelig blandet med Altamira-maleriene.
Nå føler jeg sterkt for å finne meg noen historiebøker. Jo mer jeg leser, jo mer skjønner jeg jo at jeg ikke kan og vet. Jeg er omtrent like frustrert som da jeg stakk innom det lokale biblioteket i Arguineguin og oppdaget at spanjolenes tilsvar på "Store norske leksikon" ikke hadde 14 eller 17 bind som det jeg mente å huske SNL der hjemme hadde, men 70! 3-4 hyllemeter. Følelsen av å være en barbar i en kulturnasjon har brent seg inn for all ettertid.
mandag 23. mars 2009
Tett inntil dagene
Jeg har nettopp avsluttet boka Tett inntil dagene av Mustafa Can. Den kom ut i fjor på norsk, 2006 på svensk.
Om kjærlighet til familien, til livet, til landet en har forlatt. Takknemlighet overfor det nye landet Sverige, for det dette landet kan gi av frihet, helsehjelp og materielle goder. Og samtidig savnet over det en har forlatt, av lukter og smaker, av venner og språk. Fortvilelsen til barn og barnebarn som ikke vil "hjem", men heller ikke vil ta livsløgnen fra sine gamle... - og hvor er nå "hjem" egentlig... for noen hver?
Her fant jeg gjenkjennelse på tvers - i det mest ubegripelige -, og ny innsikt i det mest banale av hverdagsskildring.
Denne boka er noe av det varmeste, klokeste, mest hjerteskjærende jeg har lest. Og jeg har lest ganske mye. Det er ekstra gledelig for en bibliotekar å se det vi vet - hvor mye bibliotekene i det nye landet kan bety for innvandrerbarna.
Samtidig som jeg sitter med et pinlig nyerkjent tankekors i magen om at det nettopp er det vi på biblioteket kan tilby som er med på å fjerne barna fra sine foreldre. Når en kurder bruker Mobergs Utvandrer-serie som referanse. Når barnelitteraturen han referer til er Rasmus på Loffen og andre Lindgren-bøker. Og overskriften til boka er hentet fra Camus.
Jeg husker at det eneste offentlige stedet mine pakistanske venninner fikk lov til å gå til, var nettopp biblioteket. Kanskje var det det farligste stedet? De har ikke vendt "hjem", noen av dem.
Om kjærlighet til familien, til livet, til landet en har forlatt. Takknemlighet overfor det nye landet Sverige, for det dette landet kan gi av frihet, helsehjelp og materielle goder. Og samtidig savnet over det en har forlatt, av lukter og smaker, av venner og språk. Fortvilelsen til barn og barnebarn som ikke vil "hjem", men heller ikke vil ta livsløgnen fra sine gamle... - og hvor er nå "hjem" egentlig... for noen hver?
Her fant jeg gjenkjennelse på tvers - i det mest ubegripelige -, og ny innsikt i det mest banale av hverdagsskildring.
Denne boka er noe av det varmeste, klokeste, mest hjerteskjærende jeg har lest. Og jeg har lest ganske mye. Det er ekstra gledelig for en bibliotekar å se det vi vet - hvor mye bibliotekene i det nye landet kan bety for innvandrerbarna.
Samtidig som jeg sitter med et pinlig nyerkjent tankekors i magen om at det nettopp er det vi på biblioteket kan tilby som er med på å fjerne barna fra sine foreldre. Når en kurder bruker Mobergs Utvandrer-serie som referanse. Når barnelitteraturen han referer til er Rasmus på Loffen og andre Lindgren-bøker. Og overskriften til boka er hentet fra Camus.
Jeg husker at det eneste offentlige stedet mine pakistanske venninner fikk lov til å gå til, var nettopp biblioteket. Kanskje var det det farligste stedet? De har ikke vendt "hjem", noen av dem.
søndag 1. mars 2009
Godt formål
I Malawi er det mindre enn 20 bibliotekarer. Og 13 millioner mennesker. Norsk bibliotekforenings internasjonale utvalg startet kronerulling i høst for å bidra til at to nye skal få videre utdanning. 25 kroner eller mer. De har kommet ganske langt, men fremdeles trengs det penger.
Selv om du kanskje ikke er bibliotekar selv, kan du ha hatt nytte av at det finnes slike. Kontonummeret finner du ved å følge lenka!
Veldig hyggelig om den som finner å kunne bidra forteller om det. Og hvis du ikke kan selv, kan du fortelle en riking om det gode formål...
Selv om du kanskje ikke er bibliotekar selv, kan du ha hatt nytte av at det finnes slike. Kontonummeret finner du ved å følge lenka!
Veldig hyggelig om den som finner å kunne bidra forteller om det. Og hvis du ikke kan selv, kan du fortelle en riking om det gode formål...
Fremdeles i tanker over alt som ikke er tilgjengelig for oss
Jeg går fremdeles og grubler over Dag og Tid, som er en betalingstjeneste på nett. (Se forrige post).
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.
Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.
India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.
Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.
India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
