Jeg skjønte på kundene rundt og kolleger som var vitne til hendelsen at de var på min side, og det hjalp jo litt. Men jeg var skikkelig uttafor og skjelven lenge etterpå. Glad jeg ikke er parkeringsvakt eller noe slikt, de er sikkert atskillig mer utsatt for slikt enn vi er.
Jeg har nesten ikke pustet normalt etterpå, selv med astmaspray. Og selv om jeg var bevisst på å prøve å puste dypt, på å tøye ut i brystkassa, senke skuldrene, ikke bite sammen og heller tenke positivt.
Akkurat nå vil jeg bli noe innadvendt når jeg blir stor...
Men samtidig har jeg jo hatt innom sikkert 20 folk som virkelig gjør dagen bedre. Som sier pytt, pytt, hvis noe uheldig har skjedd, som ler og fleiper, som forteller at dette bare MÅ vi lese, eller slett ikke kaste bort tid på.
Ja de der tror jeg nok man risikerer å bli utsatt for uansett hva man jobber med, men ubehagelig - det er det!
SvarSlettHuff, så kjedelig å bli skjelt ut av folk. Som Ellen sier, slike personer kan bli utsatt for de fleste steder. Det er jo lett å si at man ikke skal bry seg, men jeg har lært meg til å "glemme" ubehagelige opplevelser når jeg går ut av kontordøra.
SvarSlettKloke damer! Jeg øver, og kommer nok etter!
SvarSlettSånn for ordens skyld. Kunden kom faktisk innom med blomster og unnskyldte seg uka etter! Dét var for det første veldig hyggelig, og for det andre veldig modig gjort! Vet ikke om jeg hadde vært like tøff!
SvarSlett