I føljetongen "få kontakt med kroppen" skrives stadig nye avsnitt. Ikke alle er like festlige, men lærerikt kan det jo like fullt være.
For eksempel: Hvorfor klorer jeg meg fast med tærne når jeg skreller gulrøtter? Det er jo ikke en spesielt utfordrende handling?
I dag oppdaget jeg at jeg holder pusten hver gang jeg venter på at "noen" skal fullføre en setning. Siden "noen" leter MYE etter ordene, kan jeg tidvis nærme meg helt blå i trynet... Noen god grunn???
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hyyyyyyyyyyyyyyl! Tror jeg ler meg ihjel, Anita! Pass på å ikke skrelle gulrøtter samtidig som du venter på "noen", da :-)
SvarSlettMen det er skummelt det du sier, jeg sitter nå og tenker på hvilke slike "greier" jeg gjør... hmm. TO BE CONTINUED...
Ja jeg holder definitivt pusten mens jeg venter på at vinteren skal slutte, så at jeg fremdeles lever etter å ha holdt pusten i to og en halv måned er ikke mindre enn et under:)
SvarSlettEn av de første "hode-pusten"-situasjonene jeg oppdaget, var mens jeg ventet på grønt lys i lyskryss. Senere har jeg oppdaget at jeg også holder litt ekstra hardt i rattet mens jeg står der. Uka etter den første oppdagelsen fant jeg ut at jeg holdt pusten da jeg ventet på grønn mann også...
SvarSlettEn venninne forteller hun holder seg fast i TV-stolen...