Jeg er i tenkeboksen om dagen, filosoferer om veier og valg, og valgene vi gjør når vi ikke gjør noe i sær. Når jeg ikke smiler til folk, ikke slipper noen med to varer foran meg i butikken, ikke tilbyr noen skyss. Ikke foreslår at ungene skal invitere med seg hjem noen utenfor den harde kjerne. Ikke ringer den venninna. Ikke slår tilbake halvrasistiske utsagn i kantina. Ikke stopper baksnakking.
En av mine kristne venninner var for noen år siden veldig "i naua" som det heter på dét språket, på grunn av alle unnlatelsessyndene. Dama er et raust og hjertevarmt unikum, og jeg ristet litt på hodet over alt hun mente hun skulle ha "latt være å unnlate". Hun er noen år eldre enn meg, og om ikke jeg kaller det synd, er det kanskje i samme landskapet jeg famler rundt nå.
Robert Frost så kanskje mer positivt på det, han har diktet The road not taken.
Det er vel dette med å carpe diemen igjen, tenker jeg.
Viser innlegg med etiketten hverdagsfilosofi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hverdagsfilosofi. Vis alle innlegg
torsdag 29. september 2011
lørdag 26. februar 2011
Tidslinjer
Flere har snakket om tidslinjer og gitt meg gode innfallsvinkler til tilbakeblikk i det siste.
En studiekamerat har blogget om sin teknologiske tidslinje på sin sedvanlig lesverdige måte nettopp. Oh, du store Mimre!
Andre tidslinjer jeg har ruslet langs i det siste, omfatter:
Bosteder (18 til nå...)
Venner
Arbeidssteder
Hobbyer
...
God rusletur!
En studiekamerat har blogget om sin teknologiske tidslinje på sin sedvanlig lesverdige måte nettopp. Oh, du store Mimre!
Andre tidslinjer jeg har ruslet langs i det siste, omfatter:
Bosteder (18 til nå...)
Venner
Arbeidssteder
Hobbyer
...
God rusletur!
søndag 18. juli 2010
Sense of place
Er seriøst i tankeboksen om dagen. Så hagefolket får bare bære over med meg, selv om det er blåbær i enden.
;-)
Da min kjære tok geografi grunnfag for et par år siden, var begrepet Sense of Place viet en del oppmerksomhet i pensum. Kan oversettes med stedsidentitet, men begrepet bærer en hel liten filosofipakke i seg. For flere stikkord, se denne powerpointen:
Stedsidentitet og omdømmebygging : Kulturarv som ressurs .
Om den er god eller dårlig faglig sett, har jeg ingen formening om, men den trakk i alle fall noen nye linjer i tankekartene mine. Noe som lager fred i hodet mitt og kjennes godt for meg.
En venninne av meg snakket tidligere i sommer om svenskenes begrep "smultronställe". Som jeg innbiller meg er mye mer enn et "jordbærsted" for oss. Vi bruker kanskje begrepet fristed?
Jeg vil gjerne at hele hjemme skal være mitt fristed.
I gode stunder er hagen det, når jeg greier å legge av meg tanken på det ugjorte. Innendørs gjenstår det mer før jeg klarer det, tror jeg.
Men bygda mi er også en del av "hjemme", der jeg vet om gode tankesteiner å sitte på, stier som bringer meg raskere fram, vakre utsikter.
Og jeg oppdager stadig nye tilknytningspunkter til bygda mi, som jeg hadde glemt at jeg hadde. Små detaljer, ofte, som forklarer noe jeg liker, en fordom jeg har, noe jeg har trodd om noen uten å vite hvorfor.
For eksempel liker jeg ikke Haugen. Eller Trekanten, som det har hett siden de bygde nytt for 20? år siden, men som innfødte fremdeles kaller Haugen. Jeg likte den gamle butikken Haugen, og er veldig glad i jernvarebutikken Arthurs, som ligger i det gamle butikklokalet. Men bygget Trekanten misliker jeg dypt og inderlig. Og her om dagen skjønte jeg hvorfor. Jeg har fortalt det til alle jeg har vist rundt her siden vi flyttet hjem for ti år siden, men har vel ikke hørt skikkelig etter på hva jeg selv sa, tenker jeg:
"Her plukket vi bygdas beste blåbær før, store som druer!" Nå er det supermarked, Jysk, Politi og en eller annen menighet som holder hus der. Og bensinstasjon på jordet der vi "fløy". Fine tilbud alle sammen, men fullstendig feilplassert for meg!
Hvorfor var forresten blåbærene så store akkurat der? Kanskje på grunn av skraphandleren på toppen av blåbærheia? Blir blåbær større med mye jern i jorda?
;-)
Da min kjære tok geografi grunnfag for et par år siden, var begrepet Sense of Place viet en del oppmerksomhet i pensum. Kan oversettes med stedsidentitet, men begrepet bærer en hel liten filosofipakke i seg. For flere stikkord, se denne powerpointen:
Stedsidentitet og omdømmebygging : Kulturarv som ressurs .
Om den er god eller dårlig faglig sett, har jeg ingen formening om, men den trakk i alle fall noen nye linjer i tankekartene mine. Noe som lager fred i hodet mitt og kjennes godt for meg.
En venninne av meg snakket tidligere i sommer om svenskenes begrep "smultronställe". Som jeg innbiller meg er mye mer enn et "jordbærsted" for oss. Vi bruker kanskje begrepet fristed?
Jeg vil gjerne at hele hjemme skal være mitt fristed.
I gode stunder er hagen det, når jeg greier å legge av meg tanken på det ugjorte. Innendørs gjenstår det mer før jeg klarer det, tror jeg.
Men bygda mi er også en del av "hjemme", der jeg vet om gode tankesteiner å sitte på, stier som bringer meg raskere fram, vakre utsikter.
Og jeg oppdager stadig nye tilknytningspunkter til bygda mi, som jeg hadde glemt at jeg hadde. Små detaljer, ofte, som forklarer noe jeg liker, en fordom jeg har, noe jeg har trodd om noen uten å vite hvorfor.
For eksempel liker jeg ikke Haugen. Eller Trekanten, som det har hett siden de bygde nytt for 20? år siden, men som innfødte fremdeles kaller Haugen. Jeg likte den gamle butikken Haugen, og er veldig glad i jernvarebutikken Arthurs, som ligger i det gamle butikklokalet. Men bygget Trekanten misliker jeg dypt og inderlig. Og her om dagen skjønte jeg hvorfor. Jeg har fortalt det til alle jeg har vist rundt her siden vi flyttet hjem for ti år siden, men har vel ikke hørt skikkelig etter på hva jeg selv sa, tenker jeg:
"Her plukket vi bygdas beste blåbær før, store som druer!" Nå er det supermarked, Jysk, Politi og en eller annen menighet som holder hus der. Og bensinstasjon på jordet der vi "fløy". Fine tilbud alle sammen, men fullstendig feilplassert for meg!
Hvorfor var forresten blåbærene så store akkurat der? Kanskje på grunn av skraphandleren på toppen av blåbærheia? Blir blåbær større med mye jern i jorda?
Etiketter:
geografi,
hage,
hverdagsfilosofi,
matplanter
Abonner på:
Innlegg (Atom)