Jeg er i tenkeboksen om dagen, filosoferer om veier og valg, og valgene vi gjør når vi ikke gjør noe i sær. Når jeg ikke smiler til folk, ikke slipper noen med to varer foran meg i butikken, ikke tilbyr noen skyss. Ikke foreslår at ungene skal invitere med seg hjem noen utenfor den harde kjerne. Ikke ringer den venninna. Ikke slår tilbake halvrasistiske utsagn i kantina. Ikke stopper baksnakking.
En av mine kristne venninner var for noen år siden veldig "i naua" som det heter på dét språket, på grunn av alle unnlatelsessyndene. Dama er et raust og hjertevarmt unikum, og jeg ristet litt på hodet over alt hun mente hun skulle ha "latt være å unnlate". Hun er noen år eldre enn meg, og om ikke jeg kaller det synd, er det kanskje i samme landskapet jeg famler rundt nå.
Robert Frost så kanskje mer positivt på det, han har diktet The road not taken.
Det er vel dette med å carpe diemen igjen, tenker jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Håper du finner de svarene som er til ditt beste, og du er tilbake der du ønsker å være.
SvarSlettEt godt dikt til dine valg - har du funnet ☺
Og jeg ønsker deg en riktig fin helg!
Takk det samme, hadde jeg nær sagt, selv om helga nå er over. Valgene gjør vi jo hver dag, så vi har tusen anledninger til å nærme oss eller fjerne oss fra våre egne mål - i smått og stort.
SvarSlettDenne helga ble god i så måte. I alle fall i forhold til noen av målene...
;-)