Skoghage og bedre planer

Jeg har lest masse om skoghager i det siste, og kommer etterhvert fram til at noe kan adopteres, men ikke i særlig tett skala. For her er det lite sol i utgangspunktet, og da funker det ikke spesielt bra med for mange trær hvis noe som helst skal trives.
Vi vil jo gjerne ha en god del spiselig, gjerne grønnsaker. Men langt de fleste grønnsaker vil ha 7 timers sol, og det tror jeg bare verandaen har? (Og der vil jeg jo ha det frodig, men ikke skog, tross alt.)

Så nå har jeg begynt å se på om vi kan ha sopp i den mørkeste skyggen. Aller helst kantarell, men da ser det ut for at jeg må PLANTE eik, og det er jeg "noe" skeptisk til. Eik er allerede det verste "ugresset" i hagen, og må lukes med motorsag. De som skal sages står dessverre ikke der jeg kan komme til for å gå "sopptur", og soppen vil ha levende eik. Må jobbe litt mer med dette...

Leser og leser...

For å komme gjennom 1000 "nesten A4"-sider på engelsk før lånefristen går ut, er fokuset på lesing nå.
Jeg har startet på bind 2 av Edible forest gardens - eneren var ganske så teoretisk. Så den får vente til naturfag-engelsken har løftet seg noen hakk.
For øyeblikket leser jeg om design, alt hva som er viktig å tenke gjennom før man begynner å grave. (Det var derfor jeg studerte jordkjellere i et innlegg tidligere, her.)
Nå har jeg lest om vann, og forskjellige typer oppbevaring av vann. Men ikke bare dammer, tønner og slikt, nei, det billigste stedet å oppbevare vannet er I JORDA. Egentlig innlysende, men jeg har faktisk aldri tenkt over at det er en viktig grunn til å jobbe for bedre jordstruktur.
I Spania var dette veldig gjennomarbeidet, du så aldri et bed uten lavastein på toppen. Den både skjermet for varmen / reduserte fordampningen, og samlet dugg i løpet av natta.
Nå har jo ikke vannmangelen her i strøket vært spesielt plagsom denne sommeren, men med den pottemengden jeg har lagt meg til, skal jeg i alle fall få til et system på verandaen. Og kanskje leca på toppen? 
I bedene satser jeg på jorddekke fra plenen og annen opprydning fortsatt. Noe har jeg da gjort riktig.

Og ellers har jeg vært på Handy-kurs og lært masse, og blant annet snekret fuglekasse. Dét er veldig "riktig". :-) Fuglene må være med i hageskogene.
Koser meg!

Lykkedag med frø og bøker!

Etter en heller slitsom dag på jobben, var det ekstra stas å komme hjem til BØKER OG FRØ!!!
Edible forest gardens i to tjukke bind, ganske nøyaktig 1000 sider til sammen, som snille biblioteket hadde lånt inn til meg.
Og den fiiine boka til Magnar Aspaker, Frodig blanding, med frøpakker attåt! Trallala!

Så selv om jeg har mest lyst til å krølle meg opp i sofaen, skal jeg ta meg tid til å se hvordan frøene skal behandles. De fire første er spiselige - om de smaker godt vil vise seg:

Allium validum stratifiseres - men jeg tror jeg venter til uti januar-februar?

Allium obliquum såes i vanlig innetemperatur.

Allium victorialis (seiersløk - den eneste jeg hadde hørt om fra før. Nesten for pen til å spises... Interessant artikkel her! Men huff, hva den sier: "Siden det tar 5-6 år fra frø til man har planter som kan høstes, er det en fordel å starte dyrkingen med deling av planter. Ved såing bør man så om høsten og bruke så ferske frø som mulig. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frø om våren."
Det var jo ikke akkurat noe for min tålmodighet. Må nok merkes forskrekkelig grundig! Og enda viktigere: I jorda så fort som mulig!

Iris setosa var arctica stratifiseres
Gentiana angustifolia, stratifiseres. (Denne skal jeg ikke spise, den er bare så nydelig at jeg MÅ prøve å få den til...)
Bildelenkene er til Magnar Aspakers utrolige hjemmeside.

Må nok en tur på gartneriet og se etter store plastpotter i morgen... Uff da! :-)

Hablitzia tamnoides, slik ser den ut som ung!

Her er de to stjernemeldene, jeg kjøpte fra Dragland for en stund siden. Også kalt kaukasus-spinat, og klatrespinat.
De har blitt fine og grønne etter den lange reisen, så nå er det bare å vente på at de skal vokse over alle grenser og bli masse spinat-aktig mat... Foreløpig er jeg litt tvilende til om sjølberginga når noen nye høyder med dette tiltaket, men det er jo gøy å prøve.
Den ene står åpent, den andre blant rabarbraene siden jeg har lest at de foretrekker skygge "på beina"?
På bildet nederst til høyre er det markjordbær ved muren, så har dere en idé om størrelse så langt...
;-)

Forest gardening

Jeg har forsket litt på ideen Forest gardening i det siste. Snublet over det ganske tilfeldig via YouTube, egentlig. Men det er noe ganske tiltalende i tanken om at man ikke skal så og grave hele tiden, men høste av flerårige ting. Særlig liker armene mine tanken på å ha en god del av hagen slik.
Jeg har allerede en del planter som får stå fordi de yter til andre enn oss menneskene, som bergmynten. Den greske oreganoen smaker mye bedre, men jeg elsker å sitte ved bergmynten og se på alle som "humler rundt" i tua. Rognetrærne som sår seg rundt omkring får også stå, stort sett.
Rabarbra er en annen fleråring som det er mye av i hagen - og flere er underveis. Ellers drømmer jeg om asparges, men det er vel neppe nok sol hos oss. Og den er i tillegg rimelig plasskrevende. Så er det jordbær, bringebær, bjørnebær, rips og diverse blåbær. Både norske og amerikanske. Gressløk, prærieløk. Ymse mynter. Anisisop ligger i vann og skal såes i morgen. Dagliljer har jeg nå ikke hatt hjerte til å smake på, de er jo så pene.
Persillene overlevde forrige vinter, men ikke denne. Så der er det om å gjøre å stelle pent med frøplantene som ser kjente ut...
Men en del ettåringer må det jo bli. Årets største prosjekt så langt har vært tomater, som det ble sådd litt i overkant av. Men nå er jeg snart kvitt overskuddsplantene! Fem ulike slag, til sammen.
Litt pryd og fryd skal vi nok også finne plass til. Og litt krydder må man ha på tilværelsen. Basilikumene kommer veldig fint, de skal få bo inne.

Må-ha-bok

Slem tittel når jeg vet flere lesere er bibliotekarer, men jeg må altså skaffe meg Cornucopia II: A Source Book of Edible Plants. Bare se allium-lista på side 6, så skjønner dere hva jeg mener... LOL! Spesielt var det flere av de gressløkvariantene som jeg må skaffe meg frø av. Og så må jeg få sådd resten av prærieløkfrøene, for hvis jeg skal spise dem, må jeg ha fler enn nå. Og det tar jo noen år før de blir så store, det er så sørgelig fort gjort å luke småplantene og tro det er gresstrå... Selv om du kjenner den runde bladformen i det du røsker til, og ser den nusselige lille løken henge der og dingle i det udåden er utført. Huff!

Men når jeg nå har løpt etter kredittkortet, så surrer jeg rundt på Amazon, da. Og der er det jo et to-bindsverk som ser enda mer "må-ha" ut?! Edible Forest Gardens (2 volume set). For det er jo en sånn skoghage (eller hageskog?) jeg drømmer om. Men det er sikkert bedre å svi av de hundrelappene på et frukttre eller to som jeg kan spaliere. Det er mange investeringer og mye graving, luking og bygging som skal til før jeg egentlig trenger særlig mye teori.