Litt om gjenbruk, restemat denne gangen

Jeg hadde et langt og morskt innlegg om blogging som potensiell miljøfiende for en liten evighet siden, og ble da oppfordret til å komme med miljøtips for å bidra til en mot-trend.
Dette har jeg ikke glemt, men heller ikke fått ut fingeren til - for temaet er stort og hva skal til for at det er et GODT tips?
Nå velger jeg å bryte opp temaet i mindre biter, og oppfordrer folk til å komme med ett eller flere tips. I dag når det gjelder restemat. Å spise restemat gjør at man søpler mindre, forbruker mindre, betaler mindre. Og det er fullt mulig å få det godt.
Favorittene her i huset:

• Ris, som blir til rislapper. Risgrøt som andre bruker til rislapper, blir det aldri rester av hos oss... Men middagsris funker like fint i lapperøra.
• Halvsvette ostebiter, som i småbiter hever en hver omelett. Spesielt når man er laktosefri i dietten og ikke har "en skvett fløte" i noe som helst. OBS: Bruk den stekepanna som slipper lettest!
• Pølser, særlig grill, er gode som pålegg. Bergbysennep og tyttebær er fint som tilbehør.
  De ligger bedre på skiva hvis de blir delt på langs ;-)
• Tørt brød. Vi lager griljermel av det, mest for å være på den trygge sida i forhold til skumle sukkerarter mht husets diett. Litt mindre tørt blir det ostesmørbrød eller rett og slett sendt i brødristeren.

Har noen hørt meg?

Prøvde søppel-sortereren igjen i dag. Og når man nå søker på potte, slik jeg gjorde forgjeves i fjor, får jeg nå en mye bedre forklaring! Så nå vet jeg dét!

"Blomsterpotter av plast og plastbrett for planter/blomster, sorteres som plastemballasje. Pyntepotter av plast og potter av porselen eller keramikk, sorteres som restavfall."

Er blogging miljøfiendtlig?

For et drøyt års tid siden filosoferte jeg litt rundt miljø og forbruk. Jeg hadde funnet formuleringen "Buy Green, Buy Fair, Buy Local, Buy Used, and most importantly, Buy Less".

Altså Kjøp grønt, kjøp rettferdig, kjøp lokalt, kjøp brukt, og aller viktigst, kjøp mindre.

Ganske mye av det vi blogger om, er produkter. Og ganske mange av kommentarene når vi blogger om produkter går på "hvor fikk du tak i det?"
I en periode nå har jeg reflektert rundt eget og andres handlemønstre. Selv oppfatter jeg meg som bevisst på problematikken, men med 9 poster om Gjenbruk og 21 om Shopping, sitter jeg jo godt og grundig i glasshus her i bloggen!

Men vi bare MÅÅÅ ha det. Og derfor lurer jeg altså på om blogging er med på å skape falske behov - og dermed øke produktdynga og den globale søppelhaugen vår. På grunn av dårlig råd har "Buy less" vært helt nødvendig her i heimen i det siste, kanskje er det derfor jeg oppfatter alle behovene vi lager oss som så påtrengende og nærmest bisarre for tida.

Vi kommer garantert til å drukne i alle dingsene til slutt... En klok gammel dame jeg vet om, fnøs av alle nye kjøkkenduppeditter og kalte dem foraktelig "Husefyll"! Foranledningen var en egge- eller riskoker hun hadde fått i gave, mener jeg å huske. Hun hadde ingen som helst forståelse for datterens behov for flere kjøkkenskuffer enn hun selv hadde født opp seks unger med!

Når noen andre har blogget om en dødsfet geek t-skjorte, en snacksy rosmarinkjeks, en effektiv slankete, en rimelig terrassevarmer, et nytt garndesign, Ipod 4, fiskestang med ulikt aksjonsmønster fra den man har, retroinspirert ditten (nå også i Kristiansand...), indiskinspirert datten, sommergardiner, julegardiner, påskegardiner og "steike fine gardine" sånn helt generelt. For ikke å snakke om bøker, musikk, hobbyutstyr ... lista er uendelig.

Men hvorfor MÅÅÅ jeg ha det du har anskaffet deg? Hvor kom behovet fra? Blir vi bedre venner av å eie det samme? Hva slags vennskap er det, i så fall?

Vet fisken om hva slags fiskestang den bør bite på når du sitter i båt eller fisker fra land? (Jeg vet at det handler om å kaste kortere og lengre, men hvor mange av oss er på så mange fisketurer per år at det betyr særlig mye?

Blir vi lykkeligere av fire ulike kjøkkengardiner? Noen blir kanskje det?

Føler vi oss mer originale med det periodiske system på ryggen? Jeg ser at det sender tilhørighetssignaler - trust me, I'm a geek, liksom. Og jeg tilstår at jeg er litt ekstra positivt innstilt når IT-hjelpen ankommer med C:> på svart t-skjorte med grønn skrift. Med DEN grønnfargen, selvfølgelig, den gamle. Og man må jo ha på seg klær... Men må man få dem sendt i en-og-en-forsyninger? Med fly?

Jeg har surfet litt på temaene Frugal living, permakultur, matplanter (se de to forrige postene mine) og slikt de siste dagene. Bloggere med et annet fokus, hjemmesider for idealistiske forretningsideer og sådant mer.

Og selv på slike sider er produktleverandørene til stede: Startpakker for hermetisering - vi har glassene du trenger! Den friskeste salaten - dryppvanningssystemer i alle varianter får du hos oss... Boka for å endre verden... Kjøp den her.
Eller IKKE kjøp den, og spar frakten??? Bruk glassene du har fra siste måneds normale innkjøp med tacosaus, sild, syltetøy, pesto - eller få dem fra noen som ikke lever så enkelt enda at de nekter å gå på supern...

Hvorfor er det ikke returordning på glass"bokser", forresten? De burde jo la seg gjøre å standardisere? Det er jo fullstendig tullete å knuse de før de skal gjenbrukes, egentlig...

Opprydning og oppstart i boden

Etter å ha vært helsløv og halvsjuk med sår hals et par uker, begynner jeg nå så smått å finne tilbake kreftene. I dag fikk jeg - med hjelp av mann og barn, montert lemmen på det gamle kjøkkenbordet som vi forviste til hageboden før jul en gang. Jeg lå under og skrudde, gubben holdt den tunge lemmen, og veslemor rakte meg én og én skrue.
:-)
Der ute skal jeg ha plantene som ikke trenger å vokse så fort som de gjør nå i stua!

Så fikk vi hengt opp flaskestativet fra kjøleskapet som tok kvelden her for et par måneder siden. Det skal få diverse S-kroker i tillegg, og da vil alle redskapene henge lett synlig opp under hemsene vi lagde i fjor. (Forfjor?).
Godt fornøyd med å få til å gjenbruke det på den måten. Selv om jeg er litt furten over at jeg ikke kunne bruke det i det nye kjøleskapet, der store brus ikke passer skikkelig inn i med sitt eget stativ(!) Det butter mot hylla over, så den må løftes opp for å få ut brusen...

Orkidéjorda kom omsider inn i huset - etter hvor mange turer ut der jeg har glemt den???

Potte til lathyrusen fikk jeg også inn.

Til slutt fikk jeg skrudd opp frostvakta, og jeg tror jeg har greid å forske meg fram til hvordan den funker. Den durte og gikk da jeg gikk ut, og da jeg kom tilbake hadde den slått seg av. Og da var det nok fem grader, tenker jeg.
Flatbladet persille og salvie var førstemann ut fra stua. Bortsett fra fiolene, men de har jeg faktisk satt ut i potte. Litt skummelt, spesielt siden det har kommet en blomst. Men de ble matte i bladene etter bare et par dager i stuetemperatur, dusjing til tross.
Ellers tenker jeg at riddersporer og solhatt skal få stå der?

Hva med petuniaene? Vil de være i stua eller i boden? Damer?

I boden fant jeg "noe" som spirer i en potte. Ganske sikkert løk, sannsynligvis påskeliljer?
Hev på litt snø og satte den ut sammen med den potta jeg dyttet halvmuggen men spirende løk i her om dagen.

Innomhus begynner stuevinduene å se hyggelige ut, med pellisblomstring her og der.

Lekkert terrarium av rammer

Sjekk ut denne bloggposten om å lage minidrivhus! Så stilig!
Og takk til ASSAs hage og andre gleder for tipset!

Ros og ris

Nidar har begynt å merke Smash-posene med at de skal resirkuleres som plast. Ros til dem!
Og ris til gubben som kjøper sånt enda han ikke kan spise det selv! Og ikke er hjemme og kan rive det ut av hendene til viljeløse meg.
Og forresten ris til Gilde som ikke merker sin emballasje like eksemplarisk som Nidar.

Personlig hadde jeg kjøpt gifler til ungene - det er så kjøpekjedelig i smaken at jeg uten offerfølelse holder meg på den slanke sti. (Ned ni kilo siden januar!)
Men Smash er jeg ikke i stand til å motstå. Da glapp det helt, dette med "å unne seg" i riktig perspektiv. Å unne seg god helse på sikt eller de sinnsvakt gode sjoko-mais-hornene der og da... Sukk!
Så hadde jeg - inspirert av føllet til hesten til mannen til Turbolotte - kjøpt Caramello. Som jeg ikke visste var i salg lenger. En bit til meg, og to til hver av ungene er jo en nøktern utskeielse. Og den var også merket med plast-resirk. oppdaget jeg! Og den smakte akkurat like godt som den gang jeg var ung. Begge ungene likte den også, så det blir nok flere kjøp av den. Den virker liksom litt gammeldags og ikke så full av e-er? (Sjekket ikke de e-ene, bare en feeling av sukker og smør, stødig, liksom. Hmmm ... nå må jeg jo kjøpe en til for å se etter. Uff da!)

Nå skal jeg i alle fall unne meg en tur ut i lysløypa, der myggen forhåpentligvis sørger for at jeg holder farten oppe. Og innimellom husker jeg kanskje å tenke på det bakerste beinet slik at jeg duver på den Feldenkrais-sunne måten.