søndag 14. juni 2009

Ros og ris

Nidar har begynt å merke Smash-posene med at de skal resirkuleres som plast. Ros til dem!
Og ris til gubben som kjøper sånt enda han ikke kan spise det selv! Og ikke er hjemme og kan rive det ut av hendene til viljeløse meg.
Og forresten ris til Gilde som ikke merker sin emballasje like eksemplarisk som Nidar.

Personlig hadde jeg kjøpt gifler til ungene - det er så kjøpekjedelig i smaken at jeg uten offerfølelse holder meg på den slanke sti. (Ned ni kilo siden januar!)
Men Smash er jeg ikke i stand til å motstå. Da glapp det helt, dette med "å unne seg" i riktig perspektiv. Å unne seg god helse på sikt eller de sinnsvakt gode sjoko-mais-hornene der og da... Sukk!
Så hadde jeg - inspirert av føllet til hesten til mannen til Turbolotte - kjøpt Caramello. Som jeg ikke visste var i salg lenger. En bit til meg, og to til hver av ungene er jo en nøktern utskeielse. Og den var også merket med plast-resirk. oppdaget jeg! Og den smakte akkurat like godt som den gang jeg var ung. Begge ungene likte den også, så det blir nok flere kjøp av den. Den virker liksom litt gammeldags og ikke så full av e-er? (Sjekket ikke de e-ene, bare en feeling av sukker og smør, stødig, liksom. Hmmm ... nå må jeg jo kjøpe en til for å se etter. Uff da!)

Nå skal jeg i alle fall unne meg en tur ut i lysløypa, der myggen forhåpentligvis sørger for at jeg holder farten oppe. Og innimellom husker jeg kanskje å tenke på det bakerste beinet slik at jeg duver på den Feldenkrais-sunne måten.

5 kommentarer:

  1. 9 kilo? Så flink du er! En sprekk i ny og ne er bare en sprekk, ikke en total katastrofe. Så lenge du fortsetter trøstig på den smale vei etterpå er det ikke noe problem.

    SvarSlett
  2. Jøsses. 9 kilo!!! Himmel så bra.

    SvarSlett
  3. Heia Anita du e god!!!

    Kan du gi meg ny inspirasjon????
    Her står det stand by, opp 2, ned 2, opp 2 osv. Håper på å være litt under der jeg var ved siste kontroll, men det ser tøfft ut.

    Må nok satse mere på turer på bakfoten..... Er ikke nok å pusle i hagen....

    SvarSlett
  4. Takk for ros, etter denne helga er jeg opp én, så all støtte trengs!
    Og Kristin, jeg ligger litt etter det du har greid, da! 16 kg etter, hvis ikke jeg husker feil? Kanskje kroppen synes det er greit med en tilvenning på det nivået?
    Men jeg er enig i at det ikke hjelper noe særlig for vekta å pusle i hagen. Armstyrke og bevegelighet i ryggen tror jeg derimot har godt av pusling.
    Ble ikke så mye bakfot i går kveld, fikk med en turkamerat som er litt for rask. Men på slutten kom vi på det - da hun ville gå tilbake enda vi var nesten rundt lysløypa. Gale dama! Da lanserte jeg langsom duving, mest for å få igjen pusten...
    ;-)

    SvarSlett
  5. Hei igjen! Kan jo bare "trøste" deg Anita, (men ingen trøst til meg) du ligger ikke lenger 16 bak.... Jeg har gått opp 3, og derifra svinger jeg +2 og - 2. Men det er snart 2 år siden jeg startet kampen. Og utgangspunktet mitt var verre enn ditt. Jeg kjemper enda om 7kg, men de blir vanskelige de.
    Kanskje må jeg innfinne meg med at jeg ikke kommer helt i mål, men noe mere minus må jeg streve for. Men, ett mål er sterkt i sikte... Ikke tilbake der jeg var.
    Ellers "pusler" jeg videre i "rote hagen min", ser på alle slags blomster som titter opp, og eksprimenterer med stikklinger av alt som gror. Geranium stikklingen fra deg er stor og flott med masse blomster

    SvarSlett