Friskere

Jeg har nesten sluttet å si til folk at jeg blir friskere. For det er en annen type "friskere" enn de forventer seg, det er en annen skala, liksom. Jeg har håndskrevet en lang liste med "får til nå" for eget bruk, men i går kveld oppdaget jeg en sånn typisk ting som ikke teller når man skal vise seg frisk nok for en jobb, men som teller uendelig mye for livskvaliteten:
Jeg greier å klatre opp de to trinnene som trengs for å gi godnattklem til pjokken i køya si. I fjor på denne tida kunne jeg ikke holde meg fast i stigen så lenge. Nå kan jeg til og med slå av en prat, stryke over håret - hvis jeg får lov til sånt, da. Han begynner jo å bli stor, må vite. Sist han hadde overnattingsgjest fikk jeg jammen ikke godnattklem av noen av dem! Enda han bor her nesten, gjesten også.

Nå skal jeg rusle litt i hagen igjen, og ta fem løvetenner til. Med denne farten går det en stund før det er ugrasfritt, men kanskje ryggen holder?