Transition towns, geriljahager og sådant mer

Surfer litt rundt på permakultursider en gang igjen, fordi det var et innlegg på Hagegal om geriljahaging, og fant noen vevsider bortetter begrepet Transition Towns. Det blir dagens glose for meg.
Som bibliotekarer flest er jeg en ihuga samler av ord og begreper - de kan jo komme til nytte en dag. Før man vet ordet av det, står det et menneske foran deg på jobb og er dypt engasjert i et tema du snaut nok er i stand til å stave. (For meg skjer det forsåvidt støtt, medisinens verden har en svært stor glosebok, og jeg kan den ikke utenat...) Og dette temaet vil vedkommende vite mer om.

Men altså Transition towns, eller omstillingsbyer. Til tider synes jeg det er noe naivt over bevegelsen, men samtidig tror jeg at vi en dag vil stå der og trenge denne tankegangen. Kanskje ikke de store katastrofevisjonene, men deler av filosofien. Vi vil i mye større grad enn nå ha behov for å være lokale, og å kjenne det lokale. Det vil tvinge seg fram en selvfølge om at lokale leverandører vinner anbud i stedet for at pris avgjør, som nå. Vi vil kanskje spise mer kålrot og mindre appelsiner i Norge - det er c-vitaminer i begge, men appelsiner er sjelden kortreiste her.
Vi vil sikkert prøve å fore fugler om vinteren, men kanskje ikke importere fuglefrø? Kanskje heller plante fuglevennlig her og der?
Eller kanskje blir transport ikke en del av problematikken? Kanskje vil det ikke påvirke klimaet når ny teknologi har tatt grepet rundt transportens verden?
Hver dag går jeg forbi et stort felt med svartsurbær på vei til jobb. Aronia på fint, du kan kjøpe juice i dyre dommer av slike bær. De har selvsådd seg, så nå er det drøssevis med småbusker langs muren der de vokser. Hva ville skje hvis jeg en dag hadde med spade og grov opp småplanter? Eller bøtte for å plukke bærene?
For lenge siden var grøntanlegget rundt sykehuset der jeg jobber anlagt for å berolige og sysselsette pasienter, det var et rent psykiatrisk sykehus. Svartsurbærene har nok kommet til i ettertid, men det er utrolig mange spennende planter rundt på området.
Jeg tror det er grunnlag for å ta den grønne tanken videre inn i somatikken. I en artikkel jeg nylig kom over, var folk til og med mer fornøyd med de ansatte, når rommet de ble friske på hadde grønnere omgivelser... I tillegg til lavere blodtrykk, mindre engstelse osv. Ikke en stor og kontrollert studie, men kanskje likevel nok til å gi en pekepinn?
Mens jeg ventet på personalbussen her om dagen, plukket jeg hestekastanjer. Myk og god tøy-og-bøy-trim som gav meg en mye bedre start på bussturen, i tillegg til en fin skål på stuebordet. Jeg elsker å "kose" med hestekastanjer. Kanskje er det også bra for blodtrykket?