Fremdeles i tanker over alt som ikke er tilgjengelig for oss

Jeg går fremdeles og grubler over Dag og Tid, som er en betalingstjeneste på nett. (Se forrige post).
Det er synd at store deler av verden ikke kjenner til "Deep Web", den DIGRE delen av internett som menigmann i gata ikke har tilgang til fordi de ikke betaler for det.
Der fakta er kryss-sjekket, forskningspublikasjonene om medisin ikke sponset av legemiddelfirma (eller at det i alle fall opplyses om hvilke kryss-interesser en forfatter kan ha. ) Der søkemulighetene er bedre, der man får silt ut ting av folk som har som jobb å sile, så man ikke drukner i det irrelevante. Der journalistene har tid og mulighet til å lese, tenke gjennom, dobbeltsjekke med fagfolk.
Kort sagt, det Google ikke gir deg. Og folk flest vet ikke, eller bryr seg ikke om, at denne delen finnes - men bare for de rike. Eller hvis du gidder å gå til et bibliotek, naturligvis.

Store norske leksikon har nylig blitt gratis for alle. Vi får se om de greier å vinne tilbake tilliten og kundene som nå har flyttet til Wikipedia. Foreløpig synes jeg Wikipedias side ser mest troverdig ut. Men det er jo fordi jeg er notorisk skeptisk til annonsering.
Likevel, jeg personlig gidder jo ikke gå til ytterligheter for å få fram det jeg ønsker. Jeg lenker heller til forlagsomtalen, utformet for å selge, enn til en betalingstjeneste som er sikkert er mer informativ, kanskje mer balansert, mer fyldig.
Det er nettet i et nøtteskall, fullt av "godt nok", "greit nok", omtrent.

India, Australia og Canada er land som tar Open Access alvorlig innen min bransje. Fysikk er et fagfelt som har greid det. Medisin kommer etter, men det er store økonomiske og statusmessige utfordringer her.