Virketrang og virring

Mens ryggsmertene har nådd høyder jeg ikke visste var mulige, og medisin-inntaket er mildest talt litt over det vante, går jeg her i en salig blanding av ekstrem virketrang og bare surr. Jeg var jo på et usannsynlig spennende matplanteforedrag på onsdag, og har lyst til å storme ut i hagen og ordne opp - handle inn, grave opp, mure, så frø og virkelig ta grep.
Jeg vil ha strutseving og udo, harerug og minikiwi, engsmelle og dunkjevle med tilhørende dam. (!)Marokkansk mynte og merian (det siste er et ønske fra min bedre halvdel som av og til stikker hodet opp av kokebøkene sine...) Og - og - og-

Men jeg er jo slett ikke i kjørbar stand - holdt faktisk på å ramle ned trappa der jeg fomlet rundt med krykkene tidligere i dag. Og ikke klarer jeg å reise meg uten grundig planlegging  - så virketrangen begrenser seg jo ganske av seg selv, heldigvis. Bøye seg er fullstendig uaktuelt.

Dagens reelle eskapader har bestått i å smake på to ulike chili, som var skuffende milde i rå tilstand, men som svingte adskillig mer i en wokket blanding med gul squash, noen brokkoliblader og oppkuttede stilker, og altså chili. En vanlig "butikk"-chili, og en mørkebrun ancho poblano. Gudsjelov at gubben kom hjem og puttet i oss litt mat...