Jeg har oppdaget at de siste ukene har jeg gruet meg til å logge på Facebook, jeg har gruet meg til å logge på den private mailen, og jeg blir ikke glad når telefonen ringer. For slik som postkassa av og til kan oppfattes som et sted for BARE regninger og andre kjipe ting, har det virtuelle privatlivet mitt i det siste vært rimelig invadert av jobb-tema, foreldrekontakt-rollen min, av ungenes skole-, fotball- og håndballbeskjeder generelt og svært få "postkort" og "håndskrevne konvolutter" fra venner.
Et hyggelig oppsving i denne helga, riktignok, i anledning sønnens konfirmasjon, men allerede i kveld igjen en telefonforespørsel fra ett av lagene.
Jeg kjenner langt inn i hjerterota at det er noen andre sin tur til å være foreldrekontakt til høsten.
De deilige unntakene, både virtuelt og fysisk, er en og annen gledelig frømelding, da! Tusen takk, entusiaster!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar