Jeg har aldri vært kjent som noen stor sportsidiot. For å si det pent.
Jeg var voksen og hadde fått briller før jeg forstod hvordan noen kunne vite hvor ballene egentlig var, og sjarmen med fotball og enda verre håndball hadde jeg lite forståelse for.
Men så begynte guttungen på skole, og så kom 2005-sesongen for Start. Så var det Torres, og dermed etterhvert Liverpool. Vi har litt tilknytning til Spania, og dermed ble Barca neste skritt.
Og her sitter jeg altså, selv om guttungen ikke er hjemme, og ser Arsenal - Barcelona via ViasatOnDemands sportssending... Funker fint å ha to vinduer åpne, og man kan da touch, trenger ikke å se hva man skriver.
Lurer på hvor lang tid det tar før jeg sitter frivillig og ser på håndball? Vi hadde første turnering for vesla i helga, og hun har helt klart funnet "greia si". Med tante som trener og Store Helt. I kveld er tante og min mor på kamp, Vipers -Tertnes, det er bare jeg som er full av vegring.
Men jeg har jo en mistanke om at jeg kan bli bitt av denne basillen også?
Livet tar noen forunderlige svinger og kuvendinger av og til...
;-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
He, he - du er nok en god mor som møter på både fotball og håndball etterhvert tenker jeg. Belønningen kommer i form av fornøyde barn og god samvittighet...sa hun som har "been there and done that"!
SvarSlettDette fra damen som i sin tid var breddfull av forakt fordi jeg brukte tid og penger på OL på Lillehammer. Nå sitter du med ViasatOnDemands sportssendinger! Hvem er du, og hvor har du gjort av den kjederøkende venninnen min fra studietiden? :D
SvarSlettHm, det var da svært indiskret, Fjordgløtt...
SvarSlettDet hender jeg lurer på om jeg hadde vært medisinfri i dag om jeg hadde vært mindre selvdestruktiv i ungdomsårene...?
;-)
Men vintersport er uansett enda mer vegringsfremkallende... Sååå glad har jeg ikke blitt i jonas-maska mi...
:-(