Årets "nye" plante; Achocha

Som en av "The lost crops of the incas", er det bare tull å kalle achocha for "ny", den er beviselig brukt tusen år tilbake i tid. Men for meg dukket den opp som en fremmed raring da vi snublet over en blomsterfestival i Danmark i fjor. (Om du førstørrer bildet av frøposene i den posten, ser du frøposen med bilde av achocha i midterste rekke, helt til venstre.) Den smaker som en mellomting mellom agurk og grønn paprika, men foreløpig må jeg tilstå at jeg synes både agurk og grønn paprika er bedre, i alle fall i rå tilstand. Avlingen, som lenge så ut til å utebli, må nå sies å være upåklagelig, og den har åpenbart tenkt å yte mye enda. Så i kveld har jeg prøvd å google oppskrifter. For et er jo litt irriterende å endelig ha funnet en sykdomsfri klatrer med god avling hvis jeg ikke klarer å nyttiggjøre meg produksjonen. Den skal visstnok kunne fylles med ost eller kylling når den har blitt "stor" (som er ca som en dametommelfinger), men er egentlig best som liten. Den skal også kunne hakkes opp i salater, salsaer og gryter, så jeg får bare prøve meg fram. Koketid var tre minutter. Det mest fornøyelige med planten er egentlig at for et utrenet øye, så ser den ganske så illegal ut. Bladene er svært like på en helt annen art, men denne andre arten er ingen slyngplante. Kameraten til ferievanneren vår hadde visst gjort store øyne da han så den, og ble kanskje litt skuffet over at det ikke var så spennende... Til alt overmål stod det jo også en skål med "skumle" tørkede blader (sannsynligvis oregano, muligens grønnmynte) inne på kjøkkenbenken. :-D Vil tro jeg får frø til overs, om noen lar seg friste selv om jeg altså ikke er så imponert selv, enda.

Akeleier

Det finnes annet enn matplanter i hagen. Ikke all verdens, men jeg er glad i blant annet akeleier. Dette er bilder av favorittene, tatt sånn i juni en gang, vil jeg tro. Første bildet er helt elendig uskarpt, til gjengjeld er det en av favorittvariantene mine. Har dessverre ikke navn på noen av dem.