London permaculture festival

Har bare lyst til å fortelle fra London permaculture festival, som jeg oppdaget litt for sent, men likevel tidsnok til å få med meg et av foredragene og en runde i messehallen før jeg måtte skynde meg til Heathrow.
Det var en en-dags-festival, med mange spennende foredrag, kurs og ting som foregikk, i tillegg til stands i en slags messehall. Jeg fikk knyttet nyttige kontakter, fikk masse inspirasjon, og var inderlig lei meg over at jeg visste hvor overvektig kofferten min var da jeg stod og siklet over Green Shopping sin bokstand.

Foredraget jeg prioriterte var av Decibel Mbatika: People Care – Putting the Community in Community Gardens. Hun var et fyrverkeri av en dame - de av dere som abonnerer på Permaculture Magazine vil se henne som "forsidepike" i nummeret som kommer nå i disse dager. Siden jeg har vært opptatt av andelslandbruk og annen sosial hagevirksomhet de siste par årene, var jeg takknemlig for tips om hvordan man kan løfte det sosiale. Nå var hennes fokus hip-hop-gutter fra mildest talt vanskeligstilte områder, der selve det å lage maten var en av de store vinningene, ikke alle får mat hjemme.

Prosjektet hun fortalte om, May Project Gardens, var initiert av was Ian Solomon-Kawall og Randy Mayers i 2007. Grow, Cook, Eat er ett av programmene, der de samler inn overskuddsmat og lager mat sammen. Det er lov å komme "bare" for å bli mett, mens de som synes det er gøy vil bli tatt hånd om videre for opplæring slik at de har en karrieremulighet. Et av de andre programmene, Hip Hop garden, ønsker å få hiphopen tilbake til de sosialt anvarlige røttene denne kulturen faktisk hadde i sin tid som grassrotbevegelse. Den løfter ungdom på ungdommers premisser, hun presiserte for eksempel at man må respektere folk som ikke ønsker å bli filmet. De tøffeste kan se på det som sosialt selvmord å bli avbildet med en purreløk.

Come We Grow hørtes ut som en diger hagefest, hvor man startet med en slags plantedugnad og fortsatte med party for liten og stor.

Long time, no see. Jeg og post commotio'en min

Jeg fikk en hodeskade i fjor sommer, faktisk ved å jobbe i hagen(!)og har ikke hatt særlig mye krefter etter det. Bloggen har vært en blant mange nedprioriteringer. Det som skulle vært to dager i ro med hjernerystelse har rett og slett endret livet mitt ganske drastisk det siste året, med hukommelsesproblemer, trøtthet og svimmelhet som nye følgesvenner. Kort lunte har jeg alltid hatt, men på det verste nå har jeg ikke hatt lunte i det hele tatt... Begreper jeg før har hatt en faglig distanse til, som MTBI, ble plutselig plagsomt personlige, og jeg husker på gode dager at tilstanden heter post commotio syndrom. :-) Jeg er heldigvis på bedringens vei, og satser på å gå opp til 60% jobb etter ferien. Men jeg prøver å skynde meg langsomt, for jeg blir så himla deppa og redd når jeg får tilbakefall. Får se om jeg gidder å skrive mer om akkurat det sånn etterhvert, men nå er det sommerferie, og jeg er ferdig med det meste av "må"-postene. Jeg er nå klar for sol, sopp-sanking, bærplukking, rydding i hagen og andre små-puslerier. Om du er i Kristiansandsområdet, må du gjerne ta kontakt. Hagen er mistrøstig, men skravle kan jeg fremdeles!