Torvskam

For mange år siden, mens tida var knapp og kunnskapen enda knappere, kjøpte vi torvblokker til å bygge et langt og kjapt bed med. Bedet har forsåvidt vært en suksess på mange vis, torvblokkene har holdt utrolig godt på vann. De siste årene har blant annet ramsløk kost seg der. Men nå vet jeg jo mye mer om jord, og myr, og at torvfritt er bra. Så nå føler jeg rett og slett på torvskam. Hvert år prøver vi nye, torvfrie jordblandinger og hvert år er vi like skuffet over kvaliteten, men uansett kommer det ikke mer torv inn i hagen. Vi beflitter oss på å produsere all den jorda vi kan med tre binger og en dunk, og med lett tilpasset hügelkultur her og der som et tillegg. Torvblokkbedet står for fall nå, det har seget sammen, og garasjen det står inntil trenger renovering. Bedet har vart i 10-12 år, og det er ingenting mot tida myra brukte på å danne denne torva. Selvfølgelig kaster vi ikke blokkene. De som har ramsløk i seg skal få ny hedersplass, og de ødelagte går i tomatpottene med litt ekstra gjødsel attåt. Plantekasser skal opp der bedet har vært, og de krever nok også en kubikk eller to når de blir klare. Alt blir omsorgsfullt spart. Men ugangen er jo gjort. Og jeg får nå bare skjemmes.