Sesongstart

Tittelen er bare tull, selvfølgelig. Her er det allerede sådd, tatt stiklinger og satt knoller. Men det har vært sesongstart UTE! Endelig noen dager med tøvær, og til slutt sol, så nå har vi forsert noen hindre, tatt et par snarveier, og fått inn overlysstativet. Det har bodd i polytunnelen, så det var et prosjekt å få tømt det. Nå er det meste av løkplanter lempet opp på verandaen og ellers litt rundt i hagen, så godt unna snegl som mulig. Siden tempoet her i lunden slett ikke har tatt seg opp, blir det neppe gjort stort mer i dag. 😅 Dagens beste funn der ute var en million små sildrespirer. Bilde kommer garantert, de var kjempenusselige!

Vintertomater

Innom for å få "lagt fra meg" en lenke, til denne spennende posten om vintertomater.

Vintertomater er ikke kjempegode når de høstes, de skal henge til lagring litt utover sesongen. For oss vil det bety at vi har selvdyrkede tomater en måned eller to ekstra, alt etter hvor mange planter vi får plass til.

Ordentlig glad blir jeg om jeg finner noen gode gule, for de er jeg av en eller annen grunn ikke like allergisk for. Men det hjelper også med koking, så jeg kommer nok til å smake uansett.

#nofloralfoam

Jeg har i mange år prøvd å redusere plastforbruket mitt, og i den forbindelse har jeg også kjøpt færre buketter med avskårne blomster, og særlig oppsatser. Jeg har vært spesielt skeptisk til oasis, og nå viser det seg at det er mange blomsterbindere også. Slik ser det ut når et lite vanndyr får i seg oasis. På pluss-siden er det massevis av kreative ideer til hva du kan bruke i stedet for plast under hashtagen #nofloralfoam.

Dronningtåre, Billbergia nutans

Enkelte planter er jeg bare ikke i stand til å huske navnet på. Derimot kan jeg huske at andre har skrevet om dem, huske hvilken blogg, og dermed klare å finne igjen navnet. Dronningtåre er en slik. Jeg har hatt den siden før vi flyttet, så den er minst 22 år gammel. Den lå tynt an til å begynne med , kjedelig, stikkete grønnplante som den er, men så fant den det for godt å blomstre, og siden har den vært trygg. Rareste, vakreste blomsten! Men navn hadde den ikke, før en blogger jeg fulgte skrev et innlegg om den, med bilder. Orchis ble etterhvert en god nettvenn, og etter at han gikk ut av tiden, har det vært enda viktigere for meg å holde dronningtåren i live. Han får en varm tanke hver gang planten får vann.

Andelslandbruket vårt

Jeg har fremdeles ikke allverdens helse til å prioritere blogg, men vil gjerne få fortalt at andelslandbruket som jeg bare har nevnt i en bloggpost for lenge siden, faktisk ble noe av, og nå er i sitt tredje år, på sitt andre jorde. Vi befinner oss på Lianjordet ved Søm kirke, og vi har en åpen Facebookside for nysgjerrige.

Vi har selvfølgelig også en internside for medlemmer, der mer praktisk informasjon blir lagt ut, av typen samkjøring og "hvem vil så langbønner i år" (jeg vil, bombe..."). Og siden vi har utvidet til enda et jorde i år, har vi plass til flere medlemmer!

Vi starter allerede nå til lørdag med å få de første frøene i jorda, velkommen om du er nysgjerrig!

London permaculture festival

Har bare lyst til å fortelle fra London permaculture festival, som jeg oppdaget litt for sent, men likevel tidsnok til å få med meg et av foredragene og en runde i messehallen før jeg måtte skynde meg til Heathrow.
Det var en en-dags-festival, med mange spennende foredrag, kurs og ting som foregikk, i tillegg til stands i en slags messehall. Jeg fikk knyttet nyttige kontakter, fikk masse inspirasjon, og var inderlig lei meg over at jeg visste hvor overvektig kofferten min var da jeg stod og siklet over Green Shopping sin bokstand.

Foredraget jeg prioriterte var av Decibel Mbatika: People Care – Putting the Community in Community Gardens. Hun var et fyrverkeri av en dame - de av dere som abonnerer på Permaculture Magazine vil se henne som "forsidepike" i nummeret som kommer nå i disse dager. Siden jeg har vært opptatt av andelslandbruk og annen sosial hagevirksomhet de siste par årene, var jeg takknemlig for tips om hvordan man kan løfte det sosiale. Nå var hennes fokus hip-hop-gutter fra mildest talt vanskeligstilte områder, der selve det å lage maten var en av de store vinningene, ikke alle får mat hjemme.

Prosjektet hun fortalte om, May Project Gardens, var initiert av was Ian Solomon-Kawall og Randy Mayers i 2007. Grow, Cook, Eat er ett av programmene, der de samler inn overskuddsmat og lager mat sammen. Det er lov å komme "bare" for å bli mett, mens de som synes det er gøy vil bli tatt hånd om videre for opplæring slik at de har en karrieremulighet. Et av de andre programmene, Hip Hop garden, ønsker å få hiphopen tilbake til de sosialt anvarlige røttene denne kulturen faktisk hadde i sin tid som grassrotbevegelse. Den løfter ungdom på ungdommers premisser, hun presiserte for eksempel at man må respektere folk som ikke ønsker å bli filmet. De tøffeste kan se på det som sosialt selvmord å bli avbildet med en purreløk.

Come We Grow hørtes ut som en diger hagefest, hvor man startet med en slags plantedugnad og fortsatte med party for liten og stor.

Long time, no see. Jeg og post commotio'en min

Jeg fikk en hodeskade i fjor sommer, faktisk ved å jobbe i hagen(!)og har ikke hatt særlig mye krefter etter det. Bloggen har vært en blant mange nedprioriteringer. Det som skulle vært to dager i ro med hjernerystelse har rett og slett endret livet mitt ganske drastisk det siste året, med hukommelsesproblemer, trøtthet og svimmelhet som nye følgesvenner. Kort lunte har jeg alltid hatt, men på det verste nå har jeg ikke hatt lunte i det hele tatt... Begreper jeg før har hatt en faglig distanse til, som MTBI, ble plutselig plagsomt personlige, og jeg husker på gode dager at tilstanden heter post commotio syndrom. :-) Jeg er heldigvis på bedringens vei, og satser på å gå opp til 60% jobb etter ferien. Men jeg prøver å skynde meg langsomt, for jeg blir så himla deppa og redd når jeg får tilbakefall. Får se om jeg gidder å skrive mer om akkurat det sånn etterhvert, men nå er det sommerferie, og jeg er ferdig med det meste av "må"-postene. Jeg er nå klar for sol, sopp-sanking, bærplukking, rydding i hagen og andre små-puslerier. Om du er i Kristiansandsområdet, må du gjerne ta kontakt. Hagen er mistrøstig, men skravle kan jeg fremdeles!