I le likevel?

Til tross for min nattlige engstelse i forrige innlegg, har vi nok fått bevist at vi ligger godt i le her. "Mamma SE, det har regnet lilla blomster", sa Veslemor og pekte under sommerfuglbusken. Men bortsett fra en veltet potte ipomoea, er alt annet enn enkeltblomster og klematiskronblader intakt. Og i natt var jeg ikke klar over at plaskebassenget hang til tørk over ronsestativet. At DET ikke har flydd av gårde er jo bare et under!?

Får ikke sove i været

Det uler rundt huset og knirker i det. Noe skramler ute, jeg som trodde alt var forankret... Smådrivhusene på verandaen røsker i fortøyningene, og jeg ligger og spekulerer på hva slags tau jeg egentlig brukte på dem? Angrer på at nicotianaen - som endelig blomstrer- ikke fikk en solid pinne i stedet for litt tau og ny plassering inntil veggen.
Vi ligger jo vanligvis godt i le nedi dumpa vår, men i natt er visst alle vinder løs? Jeg har ikke vært med på maken sommerstid de ti årene jeg har bodd her. Regionsavisa gasser seg naturligvis! Samtidig har jeg bodd lenge nok andre steder i landet til å stusse på at sørlendingen aldri ser ut til å ta været alvorlig nok, det være seg snø på tak eller båter fortøyd med "hyssing".

Var en tur og luftet vettet på Møvikknatten i dag formiddag. Der er det vanligvis utsikt "halvveis til Danmark". Oksøy kunne bare anes, Flekkerøya så ut til å være en ubebodd gråstein i regndrevet. Jeg putta mobilen i den aller innerste "damelomma" fordi det ble så vått i regnjakkelomma. Fordelen med å måtte se ned når man går i skogen er jo at man finner litt kantarell ;-)

Kanskje jeg faller til ro hvis jeg tar en runde i massasje-"stolen"? Ja, det tror jeg kan være tingen!

Dagens

Jeg kjenner at det å greie å fikse ting, det gir meg energi. Og i dag har jeg (med min kjære som sterk assistent) byttet en defekt flottør i en do. Ingen big deal, men definitivt enklere når man har gjort det før. Og det hadde jeg, for ni år siden.
Nå renner ikke vannet lenger, og jeg er i godt humør!

Ut på tur

Vi har vært på tur til et lite sted utenfor Kragerø de siste dagene. Deilig - været til tross.
Min kjære ble med og hilste på nevøen vår - som har blitt voksen og fått sommerjobb. Før han dro videre til sin gamle mor. Ungene og jeg ble igjen og besøkte en venninne og datteren hennes.
Poden syntes småjentene var "plagsomme" til å begynne med, men etterhvert gled han inn i storebror-leke-med-modus og kunne observeres helt med.

Ripsaften

Ikke "rips-saften", men en deilig aften med bugnende ripsbusker som jeg bare kunne forsyne meg av! Fred og ro og solnedgang, rips i magen og etterhvert i boksene jeg hadde med.
Innom butikken etter vaniljesaus på vei hjem, og smellfornøyde unger som også fikk en liten "ripsaften". "Den snille dama i Søgne" skal ha takk for maten fra både liten og stor! Og etter at ulvene var ferdige, ble det jammen fire liter til frysing! Tusen takk!

Og tusen takk for omvisning i beste hagegale ånd også. Snakk om flor! Og takk for skoleagurk og squash! Gleder meg spesielt til å prøve førstnevnte, hadde aldri sett slike før!

Et annet blikk

En av mine kjære tanter var innom hagen i dag. Hun heller nok til det noe mer velpleide og striglete, tror jeg, men hun fant da et positivt begrep å beskrive kaoset med: Så frodig!
Og så fant hun jordbær og markjordbær, og da var alt bra.
Jeg prøvde å vende litt oppmerksomhet til den digre sommerfuglbusken som er hagens stolthet på denne tida, til jeg kom på at den neppe er spesielt imponerende i danske øyne.

I kveld har jeg gått tur igjen, og funnet frø av det jeg tror er strandkvann. Lomma full. Men her skal floraen finleses, jeg er livredd for de derre selsnepene og hundekjeksene og de andre skumle slektningene i den familien.

Hagegal kveld

Deilig å lufte vettet innimellom, og i går kom jeg dinglende hjem nærmere halv ett!
Det er ikke hverdagskost her i heimen, at alle (enn si noen) sover når mor kommer hjem.
Et nytt ansikt var det også, hyggelig!
Masse diskusjoner, råd, avbrytelser, og planter til og fra. Jeg ble raskt kvitt pilestiklinger og frø, og til slutt kvitt kaprifolen jeg grov opp fra primulabedet. Ellea mente bestemt at jeg ikke hadde sagt noe om noen kaprifol tidligere på kvelden (den var litt tung, så jeg ville nødig bære hjem.) Jeg på min side var redd for å mase enda mer for noe folk strengt talt kan rappe i nærmeste grøftekant.

Det var bare nydelig hos Ellea nå, med alle fuchsiaene hennes. Kan det være dét huset, sa Kristin da vi svingte inn veien... LOL! Jeg ligger tynt an til å få fuchsiadilla, må bare få innredet boden så et par hyller kan holdes frostfrie... Bedene var fine, og rosene, og HVA HET DEN GRØNNE MÅ-HA-TOMATEN??? Noe så søtt og deilig???
Og jeg skal ha sånne søppelkasseklistremerker med tulipaner neste gang jeg er på Jula. De var utsolgt sist. Men vi er jo FREMDELES ikke ferdige med Elkjøp-historien, så vi kommer oss nok til Jula (som er vegg i vegg) en dag.

Så får det ikke hjelpe at jeg bare er en wannabe med ganske stusselig hage i forhold til den harde drivhusgjengkjernen i Vågsbygd Hagegale. De er så hyggelige at jeg anser dem for å være en del av medisineringa mi, på linje med turgåing og egen haging! Selv om det tidvis blir litt dobbelt fordi det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort av planting og slikt. Men jeg prøver å trøste meg med at det er i alle fall mye bedre enn i fjor.

Sliten og fornøyd småfrøken

Nå har hyttefareren kommet hjem. De har badet og lekt, vært på tur, vært sent oppe, badet mer og rodd gummibåt.
Men tanken på blåbærtur nå i kveld fikk henne til å nesten klappe sammen, så sliten var hun. Bade i badekaret var en overkommelig tanke, men temaet "vaske hår" gav stemmen en gråtkvalt tone igjen. Nå sitter hun med babydyna (den bor egentlig i mammas seng som reserve når det kommer småføtter tassende nattestid) foran TVn. Jeg tviler på at hun vil være våken så mye som en halv time til. Vovven, kosedyret som har fulgt henne fra hun var ca 3 mnd, får også se film. Han var hjemme i natt, men det gikk visst greit.

Mor har jobbet videre med gravmyrten. Nå er det nesten tomt der. Stønn! Men endelig får trillebåra et sted å stå. Og tre store potter med renrenset jordbær har fått midlertidig plass ved ripsbusken. Vesle busken er ikke spesielt tett og frodig ennå.

Pussig vannplante - eeeller?

Så noen solanum-aktige vannplanter på en kjøretur i dag, og skjønte til min forskrekkelse at det var potetåker under vann...
Arme bonde, jeg skal slutte å klage på egne vegne! Men følelsen av at det har regnet alvorlig mye per time de siste døgnene er i alle fall bekreftet!

Veslemor er på sin første overnatting uten oss, og mor har kost seg i hagen uten hjelp. Naboen har fått en haug gravmyrt og skal få mer når jeg bare tør for armene og ryggen. Jeg har nemlig vært så flink at jeg sluttet i tide. Lånte bort spade og greip til den samme naboen for å være på den sikre siden, da...
;-)
Skal fjerne gravmyrt foran jackmaniien til fordel for bare jordbær. Det blir ikke nok jordbær i en hage med tre unger pluss diverse nabounger. Og jeg har jo omsider innsett at her må knallhard prioritering til på det lille arealet vi har. Men jeg har ingen illusjoner om at gravmyrten gir seg uten kamp, så jordbærplantene som har grodd innimellom gravmyrten har foreløpig fått asyl i potter. Så får vi luke gravmyrt i alle fall resten av året, og kanskje neste vår før jordbærene får tilbake plassen sin alene.

Og mens de tunge redskapene var på utlån, ble det oppdaget noen frø på labradorfiol-tuen. De har andre fiolnaboer, så jeg garanterer ikke avkommets renhet, men kanskje jeg skal ta med på møtet?

Sukkererter?

Hvordan behandler man dem man ikke får spist opp med en gang?
Det fant jeg ut av på Aperitifs hjemmesider, et nettsted noen med bedre armer skal få lov å surfe mer på sammen med meg en kveld...
;-)

Enda litt livligere i lunden

I dag har vi virkelig levd opp til bloggens navn.
Her har vært øredøvende livlig innendørs mens det plaskeøstepøste ned ute. Først kom to stk fra barnehagen - pluss mammaen siden den ene er litt engstelig av seg. Frøkna i huset syntes el-pianoet og den talende ekkopapegøyen var passe bakgrunnsstøy mens de hylte rundt i underetasjen. Så kom storebror hjem sammen med husfetteren, og så kom ei til fra barnehagen. Jeg og mammaen har skravlet uten én pinlig pause i fem timer, sånn ca.
Kjempehyggelig, og dagens middag kom fra Pizzabakeren. Dét var ingen lei seg for, selv om vi måtte spe på med en grandis til de to største ulvene.

Etterpå gikk vi en tur oppi lysløypa og så etter bever. Han var ikke ute i dag, men det var møe vann der i skogen, og jammen litt kantarell! Nam! Nesten ei halv skive til meg og gubben ;-)
Gutta boys betakket seg for skogstur i været og tok en liten titt på Ringenes Herre i stedet.

Dyrevern og søppelberg

Vi har hatt nok en tur i Dyreparken i dag. Det må ha vært dobbelt så mange folk der i dag...
Sist jeg var der - i forrige uke - murret en tanke i magen min, og i dag greide jeg å formulere den:
Hva er vitsen med å redde sjeldne dyr, hvis man samtidig drukner jordkloden disse dyrene bor på i søppel?
Dyreparken oppfordrer jo til sjimpanse-redding og deltar i avlsprogrammer for ulike dyr, og det er vel og bra. Men i alle butikkene i parken får jeg en viss avsmak. Spesielt ved utgangen, der vi har et siste dostopp - og doen er jo innerst i butikken. Her er stemningen nærmest som ved hai-foring; "Feeding Frenzy".
Jeg skjønner at det er snakk om å melke turistene for mest mulig penger, og som innbygger i kommunen er jeg jo glad for skattepengene, men hvor mange spin-off-produkter og kosedyr TRENGER en unge, egentlig? Må de få både liten og stor tiger-dukke? I tillegg til sabler og svinedyre drakter og gullmynter i plast? Må alle dyrene i parken fremstilles i både plysj og plast? Som kopper, nøkkelringer og linjaler? Som sekker som er for små selv til et par dansesko?Portrettert på matbokser som mister fargen (de i plast) eller ruster i oppvaskmaskin?

Kunne det ikke være morsomt nok å oppleve noe, se noe, leke i ulike utfordrende miljøer?
Blir det virkelig morsommere av alle tingene? (Må se bort fra ihuga små Sa'tann'er, de har det helt klart morsomst i mer eller mindre full mundur.)
Men ettåringer i røverkostyme? Da er det mors syke behov, spør du meg. Eller tantes eller bestemors. Nå blir jeg kjønnsdiskriminerende her også, men det får stå sin prøve ;-)

Deilig tur

Rusletur med mamma og tante i dag. Utover Møvikstranda og videre ut Sumatra. Deilig!
I går hadde de to forresten stoppet ved en utrolig vakker hage oppi Voie med ei hyggelig blond dame i? Tror jeg vet hvor og hvem? Skravlebøttene hadde ikke latt beundringen forbli noen hemmelighet...
;-)

Elkjøps anti-service-kampanje fortsetter - nå med nytt produkt?

I dag var jeg på Elkjøp for å levere den defekte pc-skjermen. Men fikk jeg ny? Å nei, da. De tar den inn til service. Selv om første reklamasjon var innen 14-dagersfristen (for nytt produkt når noe er defekt). Men da skjønte verken Elkjøp eller jeg at det var skjermen som var problemet, og de ville ikke teste den siden den var ny... Jeg hadde med skjermen da jeg reklamerte for sikkerhets skyld, nemlig. Nå har det gått over 30-dagersfristen (for å heve kjøpet), jeg hadde jo ikke bil hjemme til å komme meg ut dit pga gubbens ferie. Men ganske mange av disse dagene har jo PCen stått hos Elkjøp til testing.
Nå skal jeg skrive klagebrev. Det må jo være første reklamasjon som gjelder, selv om de ikke en gang ville teste skjermen?
Vesla som var med dro en runde om fryseskapet mens vi stod i køen ved service-disken, og jeg fikk forklart at det nye, det som IKKE er kjøpt på Elkjøp, DET funker fint. Og, nei, vennen, vi skal ikke kjøpe noe mer her. Ingenting, faktisk. Hvis vi bare får orden på dette her noen gang. Men det ser ut for at vi må hit en sjette gang i sommer... Men nå er det i alle fall ikke like fint vær som da vi ventet på de som skulle levere og hente fryseskap.
Sukk.

Ikke pc-skjermen heller, nei

Skjønner det hvis noen mistenker meg for å stå på Experts lønningsliste denne sommeren...
I forgårs skulle jeg omsider få testet om det var den nye pc-flatskjermen fra Elkjøp som var problemet siden de ikke greide å få fram de samme feilene som jeg rapporterte etter at de hadde reparert pcen. (Det var den reparasjonen som fikk meg til å kjøpe alt det andre, inklusive det defekte fryseskapet...)
Jeg skal aldri mer bytte skjerm før jeg VET at maskina funker igjen, så mye er i alle fall sikkert. Nå har jeg filmet blinkinga og fargeskiftene og den svarte skjermen med mobilen, slik at jeg har dokumentasjonen i orden. Tror jeg rakk å kjøre virussjekk før skjermen konket helt, om ikke annet.
Og gubben har kommet hjem med bilen (hurra), så jeg kommer meg til Elkjøp og får levert søpla til dem...
Knurr igjen!

Jordbærtid og furting

Det er jordbær til spising i hagen, men ikke nok til frysing, synes jeg. Så i dag hadde jeg egentlig bedt mamma og pappa om å svinge innom med et par kasser fra utsalget borti gata. Jeg er nemlig fri for bil denne uka, og er i sakens anledning noe mildere stemt over forslaget om at de som kjøper ny bil skal få større vrakpant enn de som ikke gjør det!?
Selv om jeg i prinsippet synes de som velger å ta hel-kollektiv løsning burde premieres mye mer enn de som stimulerer til videre veiutbygging... Det blir ganske sikkert el-bil neste gang, men jeg tviler på at vi orker å være uten ego-transport. Jeg har tenkt alvorlig på leiebil flere ganger denne uka, for å være helt ærlig.
Men altså jordbær. Måtte avbestille kassene fordi ryggen er helt på trynet igjen. Det er sikkert bare værskiftet og en forferdelig buss-sjåfør i går, men det hjelper i grunnen bare litt å ha en grunn. Spesielt siden jeg var hos legen dagen før den begynte å skrante og fortalte ham at det meste var i alle fall noe bedre nå. Ikke helt forsont med kroniker-tanken, som dere skjønner.

Sukk. Så nå skal jeg være i rolig og forsiktig bevegelse noen dager igjen. Og lite på nett, kjenner jeg. Trodde albuene var ganske bra nå, men det var vel bare et dustete håp. Skjer det noe jeg kan bli med på, så send meg en sms.
;-)

Huseklepps vakre scoring

Må bare ha denne scoringen på plass så jeg finner den igjen... Bare pga guttungen, selvfølgelig. Men den ER vakker, da.
;-)
Den funker alldeles utmerket uten Silverlight-installering, forresten.

Konsert i sommernatten

Det er Plussbankcup, og i den anledning var det show for deltakerne i byen. Med musikere av det ymseste slag. De yngre syntes det var stas med Malin, men poden syntes dét var rimelig barnslig. Derimot var det stor stas med Erik og Kriss. Yo!
Jeg synes byens egne Sara og Arash Safartabar var kjempedyktige, de hadde jeg hørt masse om, men ikke hørt selv før.

I dag er det tre kamper, og gutten er mer enn gjennomsnittlig klar - om enn litt trøtt til morran i dag. Han trenger sjelden å vekkes, men i dag var det mor som våknet først. (Fordi det er jeg som har vekkerklokka...)

Veslemor hadde årets første sukkererter til frokost, forresten.