Å finne gulvet

Å finne gulvet er et Feldenkrais-begrep. Vanskelig å gjennomføre både i travel førjulstid og når man har gjester. Men jeg HAR faktisk greid å rydde meg tid til noen minutter på gulvet, med øvelser, den siste uka. Ikke så mye som ryggen vil, men nok til at jeg står oppreist!
Det blir alt for mye sitting disse dagene.
Og mens jeg har lært meg å spise moderate mengder middag dette året, var kake- og godteribremsene dårlig trent, kan man si. Hvordan kan man med vilje påføre kroppen så mye ubehag? STØNN! Her skal det bli hverdag i matfatet jo før jo heller!

Jul for meg...

Skrev nettopp hos noen om fruktfatet mitt, som er en viktig del av juledekorasjon og julesnop.
Fruktfatet er en stor keramikkbolle, og jeg elsker å fylle det opp til jul.
Ellers må jeg ha på plass
Fiken
Nøtter
Potetmelstopper
Tre nøtter til Askepott eller Reisen til Julestjernen (helst begge)
Timmy gresshoppe som wishes upon a star
Sølvguttene

Av julepynt er det spesielt jule-pronghorn-antilopen fra Jackson Hole til å henge på treet.
Et par nisser produsert av de søte små.
Kongler fra Gran Canaria og Tenerife, fra Modum, diverse parker her i strøket og ellers rundt omkring.
Adventsduk i patchwork fra svigermor.
Og først og sist familien min!

Petromania

Jeg leser bok igjen. Denne gangen er det Petromania, om kulturer vi ikke nødvendigvis liker, men likevel på mange måter likner, fordi vi alle er oljenasjoner.
Tankevekkende og lettlest, utformet som en reisebeskrivelse! Men jeg må advare: Har du tendenser til høytlesning, må du passe på hvem du er sammen med... Gubben sukket til slutt av misjonstrangen min! LOL!

Vakker korsang

Tipset fra Helenes hengekøye: Det svenske skabandet Hoffmaestros korfremføring av Jul, jul, strålande jul.
Og hvis flere enn meg er usikre på begrepet Ska, så sier Wikipedia mye om dét.
Poden, som nettopp har vært korgutt, var litt fornøyd med å se så tøffe typer i kor, han da!

Viljestyrken min?

Søren skjære, nå er jeg ut på sjokoladegaleien igjen. Helt desperat. Og chilinøtter med bayer, dét er godt, det! Og alle disse julekakene?
Men jeg har da pokker ikke slitt meg ned 16 kilo dette året bare for å ødelegge det en våt desember? Jeg må få tatt tak igjen, før jeg er tilbake der jeg startet. Skremselshistorier mottas med takk!

Kosedag med veslemor

I dag har vi to damene vært på bytur. Det var jo noen julegaver som skulle på plass, og vi hadde god tid, til både det vi skulle ha og til å se på annet interessant. Muffins og sjokomelk / cookie og latte på café ble det også. Ikke at vi egentlig har råd til ekstra utskeielser, men hjemme satt far med matematikken sin og sleit, stakkar. Så vi holdt oss unna så lenge vi kunne...

Nå er det TRE dager igjen. Og jeg gleder meg nesten like mye som han selv til å få den eksamenen unnagjort!!!



Frøkna var nå nesten aller mest fornøyd med å bruke sparepengene sine på skøyter. Slike til å vokse i. JEg skrøt hemningsløst av at hun var flink til å spare, i håp om at det blir en god vane!

Julenerver

Nei, det er ikke meg...
Det er veslemor, 5 1/2, som er så spent på alt som skjer hver dag, at jeg nå to morgener på rad har måttet trøste og bysse og småprate med henne før hun blir klar for dagen. I dag var det først Lucia, og så svømmekurs. I går bakedag i barnehagen, onsdag nissefest med grøt i samme barnehage, tirsdag bytur med julespill og pepperkakebybesøk, og for sikkerhets skyld barnebursdag på mandag.
Og jeg HAR faktisk begrenset, fortiet og latt være en del festligheter, både på søndag, tirsdag og onsdag.
Nå skal vi sløve foran TV, rett og slett. Håper vi finner noe snop i skapet! Lussekatter er oppskrytt, spør du meg. Men julebrus er fint. Dét blir det eneste juleaktige akkurat nå!

Sikkerhet og barnehager på by'n

Sitter og leser om barnehagebarn i Oslo som stiller spørsmål om politiets skytevåpen. Men unnskyld meg: Hva gjør barnehagebarn i sentrum i disse dager???
Blir det tatt et barnehagebarn som gissel, eller kommer i skuddlinja e.l. så er det dårlig reklame (og fryktelig trist) både for Norge, Nobel-sirkuset og presidenten... Jeg tror ikke et øyeblikk at de ofrer presidenter...

11-årsgrense???

Guttungen og noen venner ramlet nettopp inn døra etter kinotur. De har sett 2012, og gubben og jeg stod klare som kriseteam etter at vi nettopp så traileren. Men de sarte barnesinnene er nok ikke så skadd som jeg så for meg... Filmen var "råbra", og det var "fete biler" og "dødskule fly".
Uansett hater jeg følelsen av å ha feilvurdert hva han er klar for. Første gang var da jeg og en pappa tok med oss hver våre på El planete Tesorro, Sjørøverplaneten, på en av GCs heftigste kinoanlegg. da tenkte jeg at nå må vi bare bli sittende så han ser det går bra til slutt. Usj! Han har ikke villet se den igjen på norsk, en gang, før i fjor!

Stadig litt friskere

Noen ganger tar jeg meg i å plutselig kunne gjøre ting jeg ikke har greid siden jeg ble syk.
I dag var en sånn ting at jeg gikk og bar på lue og votter i neven inne på senteret. Uten å bytte hånd på ganske lenge. Det betyr jo at jeg er mye sterkere i fingrene enn før! Det er faktisk lenge siden jeg har mistet noe nå. Bok-løfting er nok god trening!

2 cm snø

Hva ER det med sørlendinger? Det kan ikke komme som en bombe at det er muligheter for snø i desember???
Gubben kom nesten en halvtime for sent til eksamen, enda han fornuftig nok startet en time før, på en busstur som skulle ta 20 minutter... (Han fikk slippe inn, da. Heldigvis!)
Sjefen satt fast i andre enden av byen, og ringte og lurte på om jeg kunne åpne butikken. Hun hadde også vært fornuftig og startet i GOD tid, men hva hjalp det?

Jeg for min del kjenner på at det er så deilig å ha litt slakk i tilværelsen. Selvfølgelig ville jeg heller vært i stand til å fortsatt løpe som hamsteren i buret og ha råd til nordmenns normale luksus, men siden jeg nå ikke kan det lenger, er det i allefall godt med et gratis frynsegode. Nemlig slakk. Jeg HAR tid til å dra og åpne butikken. Og vi var ute og bygde snømann før vi dro til barnehagen. Dét ville ikke skjedd for et par år siden (da ville det ikke vært lyst nok når vi dro, en gang...)
Jeg hadde det hyggelig mens jeg lagde julekalender her om kvelden, det var ikke stress. (Vondt i armene dagen etter var det riktignok, men den tar vi.) Jeg hadde det hyggelig med pepperkakene også, selv om jeg måtte hive innpå en smertestillende til kvelds. Jeg hadde ikke noe viktigere fore. Det var ikke viktigere å få lest fag enn å veilede frk. Bakepus. Deilig!
Det har jo vært et mareritt å prioritere bort alt jeg har gjort, pengene, alle vervene, alt som skulle leses og læres, men jeg har fått igjen noe jeg ikke en gang husket eksisterte: God tid.
Og jeg er ganske sikker på at i framtiden, når ungene er store, finnes det sikkert et verv eller fem jeg kan ta. Men ikke nå. I alle fall ikke annet enn ungenes aktiviteter.

Desember i rute

Kalender kom på plass FØR midnatt denne gangen, selv med te-pause... flyter litt på rutinen etterhvert. Eller tradisjonene, om du vil. Ungene vil ha det som i fjor, og det er helt flott. Da blir det ikke så mye å tenke ut hvert år.
Litt heftig oppstart, da storebror shoppet hårspenner og en del andre kalendergaver hos CMYK i stedet for på Cubus eller noe slikt, han svidde av en smule mer enn mor ville gjort, og var kjempestolt og veldig fornøyd med egen innsats. Skjønne ungen, han elsker den lillesøsteren så inderlig, og det er så deilig å se dem sammen. 5 1/2 år mellom dem, men de er virkelig venner!

I dag har vi bakt pepperkaker, veslemor og jeg. Ferdigkjøpt deig, litt dumt fordi far i huset ikke kan ha dem, men det er ikke aktuelt å bruke mye krefter på å være perfekt i år (heller...). tror han kan ha dem på Plantasjen, så uff, jeg må visst dit en tur. Det var da leit...

Første store gave er i hus, jeg nyter virkelig å ha en fridag med god tid! Jeg var skikkelig bevisst & brysom kunde i Briobutikken i dag. Godt de kjenner meg og vet jeg legger igjen det meste av leke-kjøps-pengene våre hos dem. He-he.
Det ble noe med mange lydvalg, med strømledning, mikrofonutgang, headset-utgang og mp3-utgang, og litt små tangenter. I stedet for den uten ledning, med større tangenter og mikrofon. Det vil uansett være vesla som bruker det mest, og da var tangentstørrelsen riktig. Til hendene hennes er større, vil hun vel ha slitt ut dette også...
Nå skal jeg hvile litt, og så kommer mormor på kveldsmat. Da blir det Vita-rundstykker, en varm takk til Juni som introduserte meg for dem!