Pellis-stell og annet småpusleri til trøst

Det er ikke ofte at jeg surmuler over den dårlige økonomien vår. Vanligvis har jeg det helt fint så lenge jeg kan kjøpe greie klær til ungene og litt ekstra kos til helga. Jeg er ingen moteløve, og frisørene ville sultet hvis alle var som jeg. Stygg bil er helt greit, og siden jeg bor her jeg gjør, er sommerferieutgiften liten, vi reiser jo ikke bort. Trangt bosted prøver jeg også å gjøre det beste ut av...

Men denne helga driver jeg manisk selvtrøsting, for byen er full av hagegale jeg ikke får møtt fordi jeg ikke hadde råd til treffet.
Vesla og jeg har til gjengjeld vært på bytur, der de billigste støvlene heldigvis falt mest i smak - hun var smellfornøyd med heste-refleks-støvler og det gledet meg å se gleden hennes. På torvet falt hun helt i staver over en lilla blomkål, - så da var middagen klar. Blomkålsuppa så noe suspekt ut - men ungene syntes det var kjempeartig og ÅT - det gjør de forsåvidt alltid når det er blomkålsuppe. Friske unger er en gave!

Jeg har hatt en god runde med pellis-puslerier på verandaen, de så jo bare helt nitriste ut etter været som har vært. Jordbærstiklingene i verandakassene har slått fint rot og kan snart flyttes!
Litt urter og et par squash ble tatt inn, en bukett med blomstererter likeså. Og det spirer både rabarbra og riddersporer an mass i soppkassene med såpotter. Habliziaen ble sjekket, men har fremdeles ikke frø.

Det er fremdeles lyst og oppholds, så nå tar jeg kaffekoppen med ut til en liten økt til. Det skal settes stiklinger!
Har det ikke så værst, hvis jeg tenker meg om. Det gjelder bare å sette fokus der en kan se lyspunkter!
:-)

Ajour med pottevask

Å vaske plastpotter er den definitivt kjedeligste delen av å være frø-gal. Det er derfor med stor glede jeg nå melder at jeg er ajour! Ikke én møkkete potte igjen her i gården!
:-)
Det varer antakelig helt til lørdag...
;-)

Har gitt opp litt

I det siste har hagegalskapen vært mest i kjeften. Når jeg kommer ut er  det alltid masse å finne på - og det er i grunnen der problemet ligger. Det er for mye - og for mye av det er for tungt for meg. Det er mye som skal graves, graves opp og flyttes. Sages ned eller hugges. Bygges.
Så blir det til at jeg klipper av litt persille, pusler med noen pelliser, tar en runde med mamma og saksa så hun får erteblomster til vasene hjemme og hortensia til grava eller noe annet smått. Som forsåvidt også skal gjøres, men som bare jeg kan se er gjort.

Sukk.

Er det dette folk har snakket om når de er høstlei? Vi er jo bare tidlig i august, jeg er ikke vant til å bli lei før jeg får neglesprett inni hagehanskene sånn ut i oktober en gang...?

Kanskje jeg skal fortsette på såldet jeg begynte på i går? Ble så betuttet av at armene verket etter halvgått løp med sag og drill - og verkingen ble jo ikke bedre på jobb i dag. Først en runde på trimsykkelen, kanskje. Det sies man skal bli i humør av å trene?

Ut på tur

Jobben er i full gang igjen, og bloggingen grundig nedprioritert. I forhold til armer og rygg balanserer jeg ganske akkurat nå, har landet på 64 % jobb, foreløpig. Trener mer eller mindre daglig for å klare det.

Men i dag var jeg virkelig på tur. Da legen foreskrev "gange i ulendt terreng" tror jeg ikke han så for seg fullt så mye opp og ned som i dag. Jeg ville litt ut av løypene, men det har jo bøttet ned, og flere stier var blitt bekker. De søte små sildrebekkene som er i Voieskauen til vanlig var nå plutselig opptil 70 cm dype, og rett og slett vanskelige å krysse flere steder. Så i stedet for å komme inn på lysløypestien hadde jeg plutselig sjøen, antakelig Holskogkilen, foran meg.

Siden jeg skulle gå en runde, ikke fram og tilbake, hadde jeg ikke tenkt over om det gikk an å hoppe tilbake der jeg hadde hoppet over vannet. Jeg skulle jo ikke tilbake...
Jeg vurderte å ta av støvler og bukse og vasse over, men var redd for strømmen. Så jeg endte med å klatre langs bekken oppover ei skikkelig kampesteins-ur til det var et par vennlige trær som lente seg mot hverandre der det lå steiner midt i strømmen. Da tok jeg sjansen, og fikk krysset over.

Jeg ringte gubben da jeg plutselig kom til sjøen, for å si fra at jeg hadde det bra, men nok kom til å bruke litt tid på å komme meg hjem. Så ringte jeg på nytt da jeg var ferdig å krysse bekker, men det skulle jeg nok ikke ha gjort. Han hadde slett ikke skjønt at jeg var ute og kjøre før jeg ringte om igjen... LOL!

Hus og hage får ikke allverdens stell om dagen. Vi har fått anbud på maling, men det var litt over forventet sum, kan man si. 86.000 pluss moms. Så vi må nok til pers selv. Tror vi får sette ungene i sving også...