Jobben er i full gang igjen, og bloggingen grundig nedprioritert. I forhold til armer og rygg balanserer jeg ganske akkurat nå, har landet på 64 % jobb, foreløpig. Trener mer eller mindre daglig for å klare det.
Men i dag var jeg virkelig på tur. Da legen foreskrev "gange i ulendt terreng" tror jeg ikke han så for seg fullt så mye opp og ned som i dag. Jeg ville litt ut av løypene, men det har jo bøttet ned, og flere stier var blitt bekker. De søte små sildrebekkene som er i Voieskauen til vanlig var nå plutselig opptil 70 cm dype, og rett og slett vanskelige å krysse flere steder. Så i stedet for å komme inn på lysløypestien hadde jeg plutselig sjøen, antakelig Holskogkilen, foran meg.
Siden jeg skulle gå en runde, ikke fram og tilbake, hadde jeg ikke tenkt over om det gikk an å hoppe tilbake der jeg hadde hoppet over vannet. Jeg skulle jo ikke tilbake...
Jeg vurderte å ta av støvler og bukse og vasse over, men var redd for strømmen. Så jeg endte med å klatre langs bekken oppover ei skikkelig kampesteins-ur til det var et par vennlige trær som lente seg mot hverandre der det lå steiner midt i strømmen. Da tok jeg sjansen, og fikk krysset over.
Jeg ringte gubben da jeg plutselig kom til sjøen, for å si fra at jeg hadde det bra, men nok kom til å bruke litt tid på å komme meg hjem. Så ringte jeg på nytt da jeg var ferdig å krysse bekker, men det skulle jeg nok ikke ha gjort. Han hadde slett ikke skjønt at jeg var ute og kjøre før jeg ringte om igjen... LOL!
Hus og hage får ikke allverdens stell om dagen. Vi har fått anbud på maling, men det var litt over forventet sum, kan man si. 86.000 pluss moms. Så vi må nok til pers selv. Tror vi får sette ungene i sving også...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar