Hagefatigue på helt feil årstid

En eller annen kom opp med dette begrepet i fjor høst, et begrep som altså inneholder at man egentlig er lei av hagen, et fenomen som vanligvis inntreffer i september oktober, når folk flest ikke skjønner hva man gjør i hagen uansett.

Men nå har jeg et snev av hagefatigue allerede i april. Og det kommer rett og slett av at jeg har tusen planer, og ikke snøring på hva jeg bør gjøre først og sist. I dag har jeg vært ute i tre timer, uten å sitte i ro. Jeg har gjort mye fornuftig, men ingen av De Store Tingene, som skal føre meg nærmere Årets Mål.
Og Årets Mål de siste årene har vært å få på plass en God Struktur.

Koste meg med småpell mens jeg var ute, da. Priklet kirgisløk, 3 mm brede løk, sådd i 2010. Fikk en oppgravd rabarbra ned i jord igjen. Vannet de røde pellisene som har overlevd sin første natt ute. Skrapte bort en del jord med malingsrester i. Gravde bort jord fra der vi skal ha vedstabler under verandaen. Gravde bort og pottet stripegress til senere plassering. Både mann og datter elsker dette ugresset, så det skal nok være med videre. (Men ikke under den nye verandaen, litt lys må det få.)
Klipte bort døde greiner på den gamle, hvite rosebusken. Organiserte stolpevask for veslemor, som kom og var full av virketrang også etter at hun hadde plukket inn resten av påskeliljene. Fikk gjødslet den flettede pilepotta. Fant fram blomsterpinner til lett vaklende tomatplanter.

Har alt for få store potter i år?! Må innom ett eller annet sted og få kjøpt flere til resten av tomatene.

Risikoadferd

Plassproblemene i vinduskarmer og deromkring hadde nå nådd et slikt nivå at en del har fått utepotter, og er satt ut. Krysser fingre, og skotter bort på termometeret hvert tiende minutt...
Et par av pellisene tok jeg stiklinger av, just in case.
;-)
Stiklinger er jo små og søte, og tar nesten ikke plass...

Stakkars den ene pepperbasilikumen ble kastet ut i hjørnet av en pallekarm. Den hadde frekt nok slått seg ned i en av leirpottene som passer akkurat til smijernsopphengene jeg har tre på rad av. Og da vil jeg jo ha tre like store potter på rad også. Med tre like planter i, nemlig de lekre dyprøde pellisene jeg kjøpte i fjor. De som het ett eller annet med kjærlighet.

Har vel ingen illusjoner om at pepperbasilikumen vil trives ute i pallekarm i april, men jeg har ikke fått helt dreisen på å bruke den likevel. Så det holder med en plante. (Og så har jeg fire stiklinger av den også, om jeg skal være helt ærlig. Og det holder i alle fall med fem...)

Reveamarant

Hagegal.no er min viktigste kilde til opplysning om alskens planter. Nå har jeg nettopp oppdaget at amarant og reveamarant ikke er det samme. Jeg har sådd reveamarant, og ble engstelig for at dette slett ikke var en matplante. Men det var det, fikk en lenke til engelsk Wikipedia som bekreftet dette.
Men de vil ha mye sol, ser jeg. Det kan jo bli en utfordring. Jeg må nok en tur på Biltema og skaffe meg flere verandapotter. Det kan bli trangt på verandaen etterhvert, jeg har sådd alt for mye som vil stå solrikt.
Og før alt skal ut, må jeg få malt det himla huset. Knurr!

Ut på tur...

Jeg var rimelig stolt av meg selv da jeg var på plass i lysløypa før klokka ni i dag morges, med mye ull og regntøy. Jeg er veldig bevisst på at de 36% jeg er såkalt "midlertidig ufør" i, ikke skal forsvinne i tull og tøys, så onsdager blir det som regel trening i en eller annen form. For da har jeg fri. Eller altså ikke fri, men tid til å gjøre meg enda noen hakk friskere. Men jeg har ikke vært flink til å la den treninga bli utendørs denne våren. Ble jo sylte forkjølt i påska, så den forsvant helt. Og så er jeg jo allerede mye ute i hagen og holder kroppen i bevegelse slik.

At naprapaten senere på dagen mente jeg skulle ta en tur til, måtte jeg jo bare bøye meg for. Men den ble litt kortere, det skal jeg innrømme. Til gjengjeld var den raskere, og utenfor skogsveien. Jeg vil tro skogbrannfaren er borte, for å si det sånn. Det var en veldig våt fornøyelse!

I skogen fant jeg Fru Bokfink, som spiste med sin kjære. Hyggelig å se at hun også er på plass. Hannen har jo vært her en stund. Linerla var også på plass, men den så jeg vel strengt tatt onsdag i påska, også. Derimot hørte jeg ingen hakkespett, og den trodde jeg da at jeg har pleid å høre på formiddagsturer?

Tur med og uten sykkel

Ny runde med utestengelse fra favorittvennene gjorde at jeg tok styring på denne dagen, og bestemte at vi skulle gå og sykle tur til mormor. Veslemor er omtrent like begeistret for sykkelen sin som Tommy til Tigeren er, etter at hun trynte så det sang i fjor. Og det gjør sitt til at hun henger etter de tøffeste i gjengen.
Det var utrolig nyttig å gå slik ved siden av, for nå fikk jeg se at bakbremsen hennes stod feil, hun fikk ikke tak i den. Selv trodde hun frambrems var best (!), men nå fikk vi rettet på den oppfatningen. Og på bremsen, selvfølgelig. Farten var upåklagelig nedover bakkene hvor feiebilen hadde vært. Men der det lå grus, der hoppet hun av og leide sykkelen fremdeles.
Det var en fin tur, selv om det blåste istapper i den tilsynelatende deilige sola.

Sorg

I kveld sørger jeg over et menneske jeg aldri har møtt ansikt til ansikt, men som en gang gav meg mot til å fortsette da min verden så mørk ut. Han gav meg kloke ord fra egen kamp. Han gav meg trøst, ettertanke, og ikke minst perspektiv.
Senere har han gitt meg glede på flere virtuelle arenaer.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk "møte" ham! Og lei meg for å ha mistet en venn.

Velsignede pasientforening

En som står meg nær, har en sjelden, medfødt diagnose. Dette gjør at han har problemer i arbeidslivet. Dette prøver han å få hjelp av NAV til å håndtere, men det går mildest talt dårlig. De skjønner ikke, de leser ikke legeerklæringer, han er lat, mener de, han har lest og "burde ha forstått"...
Nå har han fått beskjed fra dem om at "NAV kan ikke ta hensyn til hans helsetilstand ved saksbehandlingen". Skal man le eller gråte? Det er jo helsetilstanden som er grunnen til at han ER i kontakt med NAV?Nå har jeg kontaktet pasientforeningen hans for ham, og de trår til med økonomisk støtte og advokathjelp! Dette blir en lettere helg enn fryktet!

Folkehelsetips!

Folkehelseentusiasmen min er ikke så framtredende her i hagebloggen. Men dette er en god ide for å få flere til å gå mer, og som et markedsføringstriks for den som har et sted de ønsker å lede folk til.

Hva slags sykdom er dette?

"Noe" har dukket opp på paprika og chili. Noe skurv-aktig. Det ser ikke ut til å leve, beveger seg ikke såvidt jeg kan se med forstørrelsesglass, men er hvit-aktig på undersiden av noen av paprika-bladene, og grønt på undersiden av et par chiliplanter. Bildet blir større hvis du klikker på det.
Forøvrig virker plantene helt fornøyde, og bærer blomsterknopper i toppen. Men dette liker jeg ikke?

Originalt å plante i :-)

Et stykke ned i artikkelen her, er det et par bilder med originale plantepotter. Noe for barnehager som svømmer over med gjenglemt tøy og sikkert støvler?
Jeg bare ELSKET gelenderet med tepottene! Kanskje noe å tenke på for den som tenker mer på te enn de fleste jeg kjenner? (Så flere kule tepotter på Gjenbruk her om dagen, si fra om du trenger haik. Jeg lar meg jo alltid, med glede, forlede til shopping der!)
;-)

Velkommen til min kjære

Nå har min gode mann fått seg blogg! Gratulerer og velkommen i bloggosfæren!

Det kan alltid bli verre ;-)

I dag formiddag satt jeg og surmulte over at alle andre var ute og lekte, eller jobbet rundt huset. Mens jeg satt i sofakroken og forbannet eksistensen av bihuler generelt og mine spesielt. Jeg har vært så slått ut at jeg stort sett har bare hørt på hageprogrammene jeg har tatt opp på TV-opptakeren. For bildene var så raske og slitsomme...

Nå har alle kommet inn. Til meg. For DET SNØR!

Jeg vet selvfølgelig at mange har det verre, og at jeg er en himla sutrekopp. Det er en skam å synes synd på seg selv når man mest sannsynlig er frisk og sitt gamle jeg før fridagene er over. Jeg har til alt overmål tulipaner i knopp og påskeliljer og forsythia tatt inn fra egen hage akkurat til påske. Så jeg skulle i grunnen bare holde snavla. Men akkurat nå er jeg bare der. Med barnedyna rundt skuldrene og kamillete ved siden av tastaturet.
STAKKARS meg!
;-)

Vesla har sådd lupiner ute, og vi begge har fått frø til fargerike blomkål i jord her inne, da. (Pottene var fylt med jord i går, og stod laglig til rett utenfor verandadøra, ellers hadde nok ikke det siste skjedd.)

Liker du Sex og singelliv er du ikke systemansvarlig i huset?

Siden jeg har ansvaret for det meste i huset med mer enn to knotter, er det jeg som får mail fra TV-leverandøren - og andre tekniske tilknytninger her i huset.
Nå sitter jeg med en mail fra Telenor:

"Med TV fra Telenor finnes det imidlertid en løsning som kan tilfredsstille både sportsentusiasten og Sex og singelliv-fansen på samme tid. Ved hjelp av en fiffig, liten funksjon på TV-opptakeren din – "bilde i bilde" - kan du nemlig la din bedre halvdel få nyte TV-seriene sine samtidig som du får med deg Therese Johaug, Andreas Thorkildsen eller andre norske og internasjonale håps kamp for heder og ære."

Funksjonen er fin den, det er ikke det. Men hvorfor er den henvendt til Sportsidioten?
Eller hva får dem til å tro at gubben er hekta på Sex og singelliv?
;-)

Kan jo ikke bare kaste dem???

I forbindelse med vinduspuss må potteplantene flyttes. Og når man først gjør dét, vises det jo straks at det trengs en stuss både her og der. Dermed står jeg der, da. Med stiklinger.
For jeg kan jo ikke bare kaste det som klippes bort?
Selv om jeg strengt tatt ikke har funnet noe vettugt å bruke pepperbasilikumen til, satte jeg fire stiklinger av den. Mest for å sjekke om det er en ok formeringsmetode, fra frø blir den så pinglete i første runde.

Så var det Dronning Ingerid, rød rosenknopp, en enkel lakserosa pellis og en stjernepellis uten navn. Fikk såvidt tynt dem inn på plantebrettet.
Er i støtet for å få satt opp vindusbrett på et par vinduer til. Det begynner å bli desperat plassmangel - som alltid i april.
:-)