Hagefatigue på helt feil årstid

En eller annen kom opp med dette begrepet i fjor høst, et begrep som altså inneholder at man egentlig er lei av hagen, et fenomen som vanligvis inntreffer i september oktober, når folk flest ikke skjønner hva man gjør i hagen uansett.

Men nå har jeg et snev av hagefatigue allerede i april. Og det kommer rett og slett av at jeg har tusen planer, og ikke snøring på hva jeg bør gjøre først og sist. I dag har jeg vært ute i tre timer, uten å sitte i ro. Jeg har gjort mye fornuftig, men ingen av De Store Tingene, som skal føre meg nærmere Årets Mål.
Og Årets Mål de siste årene har vært å få på plass en God Struktur.

Koste meg med småpell mens jeg var ute, da. Priklet kirgisløk, 3 mm brede løk, sådd i 2010. Fikk en oppgravd rabarbra ned i jord igjen. Vannet de røde pellisene som har overlevd sin første natt ute. Skrapte bort en del jord med malingsrester i. Gravde bort jord fra der vi skal ha vedstabler under verandaen. Gravde bort og pottet stripegress til senere plassering. Både mann og datter elsker dette ugresset, så det skal nok være med videre. (Men ikke under den nye verandaen, litt lys må det få.)
Klipte bort døde greiner på den gamle, hvite rosebusken. Organiserte stolpevask for veslemor, som kom og var full av virketrang også etter at hun hadde plukket inn resten av påskeliljene. Fikk gjødslet den flettede pilepotta. Fant fram blomsterpinner til lett vaklende tomatplanter.

Har alt for få store potter i år?! Må innom ett eller annet sted og få kjøpt flere til resten av tomatene.