Living Zen

I et par uker nå har det ligget en bok på nattbordet mitt; Living Zen, av Michael Paul.
Den ble med hjem fra biblioteket først og fremst på grunn av et bilde fra mosehagene i Kyoto og andre vakre bilder, men etterhvert ble det til at jeg leste boka fra perm til perm. Den er systematisk bygd opp, med alle de ulike aspektene av livsfilosofien for seg, og jeg tror det er første gang at jeg har "skjønt opplegget". Jeg har alltid vært fascinert av både kampsport-retningene og te-seremonier, haiku, ikebana og japanske steinhager, av enkelheten og roen som etterstrebes innenfor denne livsanskuelsen, men det virker lettere uoppnåelig i min hverdag. Der jeg snakker om zen, sier min kjære mindfulness, og vi er vel på samme vei, tross alt.
Men den viktigste læresetningen for meg er at man skal fjerne "clutter", altså rot. Og hver gang jeg begynte å lese i boka, ble jeg inspirert til å rydde enda litt. Ikke at det vises, jeg kan ikke skryte på meg mange blanke, meditativt tomme flater akkurat, men jeg er på vei.
Med mindre rot i hus og hage, blir det kanskje mindre rot i hodet også?