For mange jern i ilden

Det går litt opp og ned med hage-entusiasmen om dagen. Både jobben og fritiden er fylt opp. Denne uka har hagen fått vann, (mest fra mann og barn) og ellers intet stell. Rake, beskjæringsutstyr og motorsag har blitt båret UT av hagen, (der de godt kunne ha gjort en jobb eller fler), for å bli fraktet til et skogsområde like ved der jeg er med i et skjøtselsprosjekt for slåtteenger. Vi har hatt koselige dager sammen med andre naturinteresserte, og ryddet unna småskau for å bedre vilkårene for et par orkidétyper.
Min elskede motorsag sa dessverre takk for seg med et metallisk "klonk" etter tre trær allerede på mandag, og nå er den sendt til verksted. Håper det er noe som kan gå på garantien. Man kan jo ikke være uten motorsag! ;-)

Helga var litt mer hagerelatert, da.
Jeg har fått i jord en god del luftløk eller etasjeløk, som skal bli klippegrønt eller gibortpotter, alt etter som om det kommer noen innom som vil ha dem før kjøkkengubben rekker å svinge saksa over dem... Et par never småløk fra etasjeløken er også sendt til folk i grønnsaksgruppa.

Rabarbraen spirer, det å glemme frøene i vann i mange dager var tydeligvis det som skulle til for å få dem til å bryte ut av dvalen. Jeg sådde en haug i vår, og det eneste som spirte var forglemmegei. :-) Hjemmelaget jord...

Salaten jeg fikk med med fra de danske Frøsamlerne spirer kjempegodt. En rød variant jeg ikke husker navnet på i farten.
Druene vokser så det vises fra dag til dag i det varme været vi har hatt. De er større nå enn i september i fjor! (Men de brukte hele september på å nå anstendig rosin-størrelse)

Årets store fascinasjon er purreblomstene, to er kremhvite og de to andre mer rosalilla selv om jeg bare sådde ett slag i fjor. De er stadig besøkt av humler og blomsterfluer, og har blomstret i over en måned nå. Selve planten (bladene) er like mistrøstig som en kirgisløk, og egner seg sånn sett best bak i et bed.
Gleder meg til frø!

Frø kommer det også på koriander, og på broccoloen, blomkålen og stangselleriene som aldri døde i vinter. Akkurat dét er kjempestilig, synes jeg!

Årets nedtur er pastinakken. Én pastinakk kom opp. Men vi får tro den blir god! :-) Da har jeg lært at pastinakk må ha ferske frø!

Tomat meg her og druer meg der

Jeg er fremdeles i ryddemodus, og i dag har jeg klart å finne navnet på den nyplantede druen som Frøken Ti ønsket seg siden den vi har fra før ikke er noe god (i følge henne). Den nye, grønne heter Supaga, er latvisk og kan tåle ned til 25 grader minus. Skal etter sigende være søt og fruktig, og trenger sur jord. Og det skulle den jo kunne få her i eike- og rhododendron-land. Tror jammen den skal få litt kvernet, halvkompostert eik i morgen den dag! Modner i slutten av september, står det på lappen som endelig kan gå i søpla!
;-)

Ellers er jeg i en Facebook-prat om tomater, og mens jeg jakter på bilder av en sort som heter "Ild" - og som er en ny "må ha", fant jeg denne flotte svenske tomatressursen! Den må jeg huske å tipse min kjære kjøkkensjef om! "Ild" stod der ikke, men ellers var den rimelig dekkende!

Dahlia og plommer

Må bare få lagt inn at Veslemors nye dahlia av året heter My Love, og at plommetreet vårt heter Jubileum. Sistnevnte er delvis selvbestøvende, og kan i tillegg pollineres av Victoria og Opal.

Sånn! Da kan etikettene kastes!

;-)

Vi venter fremdeles spent på første blomst av dahliaen, jeg var så slem å toppe den for å sette stikling. Ikke tok stiklingen, og blomstringen ble selvfølgelig utsatt. Morsk datter venter utålmodig!

Jeg kommer snart

Overskriften er tittelen på min sist leste skjønnlitterære bok, av Selma Lønning Aarø. Hun kåserte på en tilstelning jeg var på i vinter, og da boka stod der så ny og fin hos mitt lokale bibliotek, tenkte jeg at litt humor i hverdagen kunne komme godt med.

Så ble den stående en stund, for jeg var ikke i skjønnlitterært humør, men nå i dag var det passe regntungt og jeg hadde passe lite lyst til å gjøre husarbeid, og plutselig var alle andre ute av huset. Temaet er kvinner som ikke får orgasme, eller rettere sagt; jeg-personen som er lei av å fake orgasme. Legg til mann og barn, en au pair som slett ikke faker og en dildo med orgasmegaranti, så er settingen klar.

Allerede på side 15  hadde jeg lyst til å logge på Face for å sitere den setningen der hun sammenligner seg og damene på film, disse damene som gir alle oss andre dårlig selvbilde. Men så tenkte jeg at jeg må jo lese litt mer før jeg går god for boka. Nå er den ferdig lest, og jeg er både mildt humrende og litt frustrert. For ja, det er en mørk komedie slik baksida av boka lover, men det er også en litt trist historie om kravene vi stiller til oss selv. Så tankene svirrer litt, og blander seg med filmen jeg så i går kveld der mannen tilstod utroskap mens kona holdt kjeft med sitt heftige sidesprang - og jeg tenker at det er jammen ikke for amatører, dette livet! Og ikke gjør vi det enklere selv, heller!