Det kom et drivhus...

Riktignok ikke det store, vakre, victorianske glassdrivhuset med mursteinsbunn som jeg egentlig drømmer om, men likevel, et drivhus. Som jeg tilbringer godt med tid i, og som har gitt meg et eget sted for å potte om i normal ståhøyde. Til og med uten at det må ryddes og skures når kokken insisterer på at vi skal spise ute på verandaen. Naboen som gav det bort bygger drømmedrivhus, så vi er begge fornøyde.

Innredningen er foreløpig ganske nøktern, og slik vil det nok fortsette å være til jeg får drømmedrivhuset. "Plantebordet" er et trancherbord med skuffer fra IKEA, med en liten vinylduk fra Stoff&Stil teipet fast. Plantebrettet er fra overlysstativet jeg pleier å ha inne om våren, med to enkle bukker under. (Stativet er opptatt med å holde tomatplasthuset oppe.) Bukkene viste seg fine å ha til løk-tørke-kurver.

Det kom et drivhus...

Riktignok ikke det store, vakre, victorianske glassdrivhuset med mursteinsbunn som jeg egentlig drømmer om, men likevel, et drivhus. Som jeg tilbringer godt med tid i, og som har gitt meg et eget sted for å potte om i normal ståhøyde. Til og med uten at det må ryddes og skures når kokken insisterer på at vi skal spise ute på verandaen. Naboen som gav det bort bygger drømmedrivhus, så vi er begge fornøyde.

Innredningen er foreløpig ganske nøktern, og slik vil det nok fortsette å være til jeg får drømmedrivhuset. "Plantebordet" er et trancherbord med skuffer fra IKEA, med en liten vinylduk fra Stoff&Stil teipet fast. Plantebordet er fra overlysstativet jeg pleier å ha inne om våren, med to enkle bukker under. (Stativet er opptatt med å holde tomatplasthuset oppe.) Bukkene viste seg fine å ha til løktørkekurver.

Rabarbrasesongen offisielt i gang!

Vanligvis blir rabarbraen voktet fra dag til dag her i hagen. Og så snart fire stilker er store nok, blir det rabarbrapai. Siden mai har vært litt i overkant hektisk, ble det ikke slik i år. Men når vi først fikk plukket, så ble det litt, for å si det sånn. Nå er noe syltet, noe frosset til sylting med jordbær senere - og selvfølgelig har vi hatt årets første rabarbrapai.

Andelslandbruk!

Lenge mellom innleggene her for tida, men i dag er jeg helt gira, for jeg har vært på et oppstartsmøte om andelslandbruk! (Klikk på lenka om du er nysgjerrig på hva dette er!) Det er ikke jeg som starter opp, (I wish...) men jeg meldte meg veldig frivillig til å sitte i såkalt "kjernegruppe", sammen med opptil flere hyggelige folk. Imponert over den unge bonden som tar tak og setter i gang. Og ekstra glad for at hun forkynte at permakultur var en av interessene hennes! Mannen og jeg går inn med en andel hver, ungene syntes ikke de trengte noen andel med ekstra grønnsaker. Men de er jo bortskjemte med smågodt på busk i hagen, så det er greit nok. For oss voksne blir det en utvidelse av horisonten, og jeg har allerede oppdaget en til av de vordende andelshaverne som er hekta på gresskar! Så dette lover bra! Hvitløk hadde bonden satt allerede i fjor høst. Det KAN hende det blir hvitløk i julegave fra meg i år, vi har jo satt "bittelitt" selv fra Solhatt. Nå må jeg nok en ørliten tur nedi frøboksen og se om jeg har noe jeg kan bidra med. :-) Lurer litt på hvordan holdbarheten er på gresskarfrø, jeg har jo gresselig lyst på Blue Hubbard igjen. Og så har jeg noe butternutsquash, tror jeg, og muligens et par frø av kjempegresskar.

Mager chilihøst, men drømmene er klare!

Det fine med å ha hage, er at man har jo alltid Neste år. Og en av tingene som kan bli bedre Neste år, er chilihøsten. Nå har vi forsåvidt ganske rikelig med pulver fremdeles fra i fjor, og noen starfish fant veien inn senest 7. november. Men neste år må vi ha påfyll, og da skal jeg prøve meg på Bulgarian apple, tror jeg. Den skulle også være fin å fylle med ost, og det passer bra her i huset hvor dietten ikke går sammen med ostene de fyller med i butikken.