Kurvfletting

Jeg fant en god side som gjennomgikk mange ulike materialer for kurv- og annen fletting i dag. Den er nok laget for sydligere egne, men en del vokser da her også. https://gladragsplymouth.wordpress.com/basket-project/basketry-materials/

Fiberdiller

Årene går uten at hodeskaden blir så himla mye bedre. Eller, jo det gjør den, men fatigue og hullete hukommelse er fremdeles påtrengende, og gjør meg lite egnet i arbeidslivet. Nysgjerrighet, rastløshet og kreativitet har ikke tatt pause, men gjennomføring er krevende. Strikking med to rett og to vrang, for vanskelig. Husker ikke om siste maske var nummer en eller to, rett eller vrang. Mine elskede heklebrikker og snøfnugg er selvfølgelig langt unna evnene nå, med all tellingen sin. Men noen diller skal man jo ha, så nå ser jeg på fiber, bast, tvinning av tau, spinning av ulike plantefiber og ull. Nylig kjøpte jeg en håndtein for å skjønne det mest grunnleggende. Og jeg har vært gjennom diverse videoer på "spinning and plying". Så begynte jeg å lure på hva "plying" er på norsk. Fant ikke noe godt begrep med en gang, men kom frem til "tvinning" til slutt. Og da slo en gammel trøndersk barnesang mormor lærte meg inn: Morran tidlig tippen gol steig a opp a Lillemor % Førr så skoill ho lær å spinn, åsså skoill ho lær å tvinn, åsså skoill ho lær å bind våtta ått'n pappan sin.

Torvskam

For mange år siden, mens tida var knapp og kunnskapen enda knappere, kjøpte vi torvblokker til å bygge et langt og kjapt bed med. Bedet har forsåvidt vært en suksess på mange vis, torvblokkene har holdt utrolig godt på vann. De siste årene har blant annet ramsløk kost seg der. Men nå vet jeg jo mye mer om jord, og myr, og at torvfritt er bra. Så nå føler jeg rett og slett på torvskam. Hvert år prøver vi nye, torvfrie jordblandinger og hvert år er vi like skuffet over kvaliteten, men uansett kommer det ikke mer torv inn i hagen. Vi beflitter oss på å produsere all den jorda vi kan med tre binger og en dunk, og med lett tilpasset hügelkultur her og der som et tillegg. Torvblokkbedet står for fall nå, det har seget sammen, og garasjen det står inntil trenger renovering. Bedet har vart i 10-12 år, og det er ingenting mot tida myra brukte på å danne denne torva. Selvfølgelig kaster vi ikke blokkene. De som har ramsløk i seg skal få ny hedersplass, og de ødelagte går i tomatpottene med litt ekstra gjødsel attåt. Plantekasser skal opp der bedet har vært, og de krever nok også en kubikk eller to når de blir klare. Alt blir omsorgsfullt spart. Men ugangen er jo gjort. Og jeg får nå bare skjemmes.

Hverdagsmarmelade

Jeg gjenoppdaget nettopp en oppskrift Harryford hadde lagt inn som kommentar til en post hos meg i 2009, og synes den fortjener litt mer rampelys nå som rabarbrasesongen nærmer seg: Hverdagsmarmelade er GODT! 500g rab 250g epler 250g gulrot 1 sitron 4dl vann 500g sukker Epler og gulrøtter rives grovt. Sitronskall skjæres i tynne strimler. Bruk smakfulle epler og ditto gulrøtter!

Skepsis til positiv tenkning

Det er ingen hemmelighet at jeg er skeptisk til Tenk-deg-frisk-industrien. Men... Jeg har et par venner på den kenyanske landsbygda. Dypt troende, og hardt arbeidende. Jeg er ganske sikker på at de begge tror at bønnene deres har blitt hørt når jeg sponser brønn, sprer budskapet om gjenreisning av ødelagt hønsehus, lager blest om innsamling av penger til regnvanntanker for naboene osv. Mens jeg i realiteten, som kynisk ateist, tenker at dette er grepa karer, med praktisk sans og hjertet på rette sted, samt stor arbeidskapasitet. Her vil det lille jeg har av penger å avse kunne gi stor effekt. De forteller meg (og andre hjelpere) hva de trenger, hvordan landsbyen kan bli bedre, tryggere. De har altså positive tanker, og snakker om positive ting. Jeg på min side drives av skyld og fortvilelse, siden det de ber om er så ekstremt grunnleggende. Trygge latriner på skolen, liksom. Hvordan kan fordelingen i verden være så villt skjev? Men om de bare hadde fortalt om elendigheten, uten å tilby en løsning, hadde jeg bidratt da?

Gladhistorie

En bibliotekkunde jeg hadde for mange år siden,som var innom en gang i måneden, hentet fire krim og gikk igjen, ble plutselig overtallig. Fra å være arbeidsleder på gølvet i en av bygdas hjørnesteinsbedrifter, var han plutselig ingen, slik han så det. Han begynte å komme rett etter at vi åpnet, lånte film, og kom tilbake ved stengetid for å låne mer. Hver dag. Vi pratet, mye. Han savnet kona, jobben, folka. Men etter noen uker begynte han å komme sjeldnere, og en dag oppdaget jeg at vi hadde sendt purring på noe han hadde hatt for lenge. Han var jo en godt over gjennomsnittet ryddig fyr, så da ble jeg litt engstelig. Så kom han en regntung kveld. Brun og fin, sprekere i steget enn noen gang. En av friluftsforeningene hadde fått nyss om at han gikk og slang, så nå var han hyret som vannbærer, løypemerker og kjentmann i marka. Samlinger rundt bålet med kaffelars på et av de lokale utsiktspunktene ble kjempepopulære. Og ved og vann, 25 liter hver gang, var båret opp av denne hverdagshelten. Foreningas harde kjerne var forøvrig godt fornøyd med alle de nye _kvinnelige_ pensjonistene som nettopp hadde begynt.😉❤️

Squash-mel

Jeg fant en spennende Facebookpost, om squash-mel! Kort oppsummert på norsk: Man tar av de (gjerne forvokste) squashene, skreller av ytterskallet, strimler dem tynt, og tørker strimlene. Når de er HELT tørre, maler man det hele til mel. Brukes til å drøye vanlig mel, jevning av sauser, lage tortillas og så videre. Kalles ofte amish flour eller troops flour.

Brønn-innsamling

Jeg skrev om at vi samler inn penger til en brønn sist september. Det viste seg å bli et mer langtrukkent prosjekt enn jeg hadde sett for meg, og derfor har vi åpnet innsamlingen igjen. Det har vært behov for mer sprengning enn forventet, og sprengningsfolkene er en knapp ressurs. Men steinene som hentes opp fra 21 meters dyp nå er våte, så målet nærmer seg! Jeg blir veldig takknemlig for både deling og donasjoner.🤗

Valg av andelslandbruk

Andelslandbruk har vært nevnt av mange i det siste, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om vår erfaring. Vi trekker oss ut nå, på grunn av helsa. Og nettopp dårlig helse har vært det største minuset med opplevelsen, med all den dårlige samvittigheten som manglende oppmøte til dugnad og luking kan gi. Men hovederfaringen har vært positiv. Masse mat, og mange nye venner. Vi ble med først og fremst fordi hagen vår er for liten, men også fordi det alltid er mer å lære. For preppere som oss kan kunnskapsnivået hos enkelte av nybegynnerne virke sjokkerende lavt. Samtidig finner du folk med "hele frølista til Impecta" innabords. Har du flere ulike bruk innen rekkevidde, kan det være lurt å vurdere hva som er viktigst for deg og dine. Størrelse på avling? Eksklusive grønnsakstyper? God gruppedynamikk? Mye eller lite dugnad, som ofte gjenspeiles i årspris? Hvor ofte kan / bør / må du hente, eller har de hjemkjøring? Bondeledet, eller helt eiet og drevet av medlemmene? Er det en fagperson som drifter, vil kanskje avlingen være større, rettledningen bedre. Om en gjeng idealister slår seg sammen, kan det bli en bratt læringskurve. Og hvor idealistisk skal man være? Er traktorhjelp ok for alle? Eller vil noen kun jobbe med håndmakt? Det kan være fint, men avlingen blir nok mindre... Har du tid til overs i april og mai (i nord og opp i fjellkommuner sannsynligvis mai og juni)? For det er da det er flest store dugnader. Flere av andelslandbrukene har lagring av eventuell potetavling hos bonden sin, men satser forøvrig mest på sesong og ting som kan konserveres, eller stå i jorda over vinteren. Noen har kjøtt, bær eller poteter som tilleggsprodukter, priset utenom.

Tarahumara beans - a report

I received beans sourced from the tarahumara indians of Mexico in early spring. Beautiful seeds, with a great variety in colour. They were sown indoors, of course, and then planted out in our poly tunnel well into june. It has been a hot summer for Southern Norway, and the plants that survived slug attack had at least a 15 litre pot. The water carrier has been on duty every day, and the poly tunnel has been well ventilated, and shut at nights. Still we got no beans. Beautiful, creamy white flowers, I could very well grow them just for beauty, but it seems our season is just too short. The tunnel has had a lot of insects, and a lot of them seemed to prefer just the bean flowers. So I do not think lack of pollination is to blame. Meanwhile, the outdoor runner beans have been quite prolific. I hope other growers have had more success!

Hibiscus syriacus Starburst Chiffon

Denne bloggen er jo mer eller mindre hukommelsen min, og derfor må jeg få notert navnet på den nyeste syriahibisken min. Starburst chiffon. Den kom inn i hagen som gave fra mamma. Som Red heart, sådd i 2009-ish, skal også denne få bo inne. De skal tåle å overvintre her i strøket om det er veldrenert og solfylt, men etter at jeg mistet den fineste, har jeg valgt å ta den gjenværende inn. Inn skal også fikentreet, siden jeg ikke vet sortnavn. Jammen godt vi har god plass. 😄

Dahlia, eller georginer om du vil

Etter at min gode mann leste Den ville hagen tidlig i vår, var han enda mer bestemt på at vi skulle ha pollinatorvennlige planter i hagen. Så da jeg skulle bestille dahliaknoller sammen med de andre hageglade, var det bort med pomponger og andre helt tette varianter. Valget falt til slutt på Dahlia ‘Happy Days Cherry Red‘og Dahlia ‘Dahlegria Tricolore’, som i tillegg til nydelige blomster også hadde vinrødt bladverk. Cherry red ble flankert av to limefargede spragler med navnet River walk, og de spraglene har struttet i det tørre været. Håper gutterommet holder seg kjølig nok til at det ikke begynner å spire i sandkassene til knollene.

Del ditt vann med tørst bror!

"Del ditt brød med sulten bror" er en av sangene fra bedehustiden som sitter i, både på grunn av det sterke budskapet, og fordi melodien er så enkel og vakker. Akkurat nå prøver jeg å ta budskapet på alvor, jeg har laget en innsamling på Gofundme til en brønn. Jeg blir glad for både bidrag og deling av budskapet.

Kjøkkenchili, Chili Starfish

På kjøkkenet står det en diger chiliplante av sorten Starfish. Den er på sett og vis både mislykket og vellykket samtidig. Mislykket fordi den har noe på bladene, og skulle hatt bedre stell, ny jord, en runde med saksa, og sommerferie på verandaen. Men vellykket fordi den yter og yter, så til de grader at vi har byttet ut scoville med "kjøkkenchili" som målestokk på hvor sterke andre chili er.

Eksakte plantenavn, og mer personlige

I frøkassa mi bor blant annet 'fin liten hibisk fra AK'. Nå, mens jeg lette etter noe helt annet, fant jeg plutselig det ordentlige navnet. Den heter Hibiscus trionum, og kalles også Timerose. I år har jeg fire potter med skjønnheten, men det blir stadig tydeligere at den økologiske jorda til Hageland var et ekstremt dårlig kjøp, så det er bare de tre med egenprodusert jord som ser ut til å ville blomstre med tid og stunder.

"Tilfriskning" meg her og der

Jeg har hele tiden prøvd å være positiv til egen helse her på bloggen, og derfor tenkte jeg lenge på hvilken tag som skulle følge helserelaterte innlegg. Man vet jo aldri om en fremtidig arbeidsgiver kunne ramle innom, og da er det jo ugunstig med for mye sutring. Men nå har jeg rukket å være ufør i to dager, og selv om brevet kom for flere uker siden, er det synd å si at jeg tar det pent. Jeg er sykt lei meg, og selv om jeg har null problemer med å se at det er gjort riktig vedtak, så kommer denne nye runden med sorg litt overraskende. Det er snart fem år siden livet ble snudd på hodet, og selv om hodeskaden er bedre, så har andre helseutfordringer stått i kø. Mange har sagt at det blir bedre bare jeg er ferdig med NAV. Og det både håpte og trodde jeg selv også, at det var "bare psykisk" og ville slippe når usikkerheten slapp. Men jeg har sant og si sørget mer de siste ukene enn på lenge. Samtidig er kroppen stand by for å by på både smerter og fatigue, så jeg er sliten, mismodig, og periodevis sengeliggende. Det store lyspunktet, bortsett fra familien, er Hagegladgjengen. Vi er godt i gang med planlegging og drømmerier. Og selv om de andre er litt mer grepa doers der jeg er mest dreamer, så er det godt å ha noen å drømme sammen med!

Sesongstart

Tittelen er bare tull, selvfølgelig. Her er det allerede sådd, tatt stiklinger og satt knoller. Men det har vært sesongstart UTE! Endelig noen dager med tøvær, og til slutt sol, så nå har vi forsert noen hindre, tatt et par snarveier, og fått inn overlysstativet. Det har bodd i polytunnelen, så det var et prosjekt å få tømt det. Nå er det meste av løkplanter lempet opp på verandaen og ellers litt rundt i hagen, så godt unna snegl som mulig. Siden tempoet her i lunden slett ikke har tatt seg opp, blir det neppe gjort stort mer i dag. 😅 Dagens beste funn der ute var en million små sildrespirer. Bilde kommer garantert, de var kjempenusselige!

Vintertomater

Innom for å få "lagt fra meg" en lenke, til denne spennende posten om vintertomater.

Vintertomater er ikke kjempegode når de høstes, de skal henge til lagring litt utover sesongen. For oss vil det bety at vi har selvdyrkede tomater en måned eller to ekstra, alt etter hvor mange planter vi får plass til.

Ordentlig glad blir jeg om jeg finner noen gode gule, for de er jeg av en eller annen grunn ikke like allergisk for. Men det hjelper også med koking, så jeg kommer nok til å smake uansett.

#nofloralfoam

Jeg har i mange år prøvd å redusere plastforbruket mitt, og i den forbindelse har jeg også kjøpt færre buketter med avskårne blomster, og særlig oppsatser. Jeg har vært spesielt skeptisk til oasis, og nå viser det seg at det er mange blomsterbindere også. Slik ser det ut når et lite vanndyr får i seg oasis. På pluss-siden er det massevis av kreative ideer til hva du kan bruke i stedet for plast under hashtagen #nofloralfoam.

Dronningtåre, Billbergia nutans

Enkelte planter er jeg bare ikke i stand til å huske navnet på. Derimot kan jeg huske at andre har skrevet om dem, huske hvilken blogg, og dermed klare å finne igjen navnet. Dronningtåre er en slik. Jeg har hatt den siden før vi flyttet, så den er minst 22 år gammel. Den lå tynt an til å begynne med , kjedelig, stikkete grønnplante som den er, men så fant den det for godt å blomstre, og siden har den vært trygg. Rareste, vakreste blomsten! Men navn hadde den ikke, før en blogger jeg fulgte skrev et innlegg om den, med bilder. Orchis ble etterhvert en god nettvenn, og etter at han gikk ut av tiden, har det vært enda viktigere for meg å holde dronningtåren i live. Han får en varm tanke hver gang planten får vann.