Ansiktsblindhet

Siden jeg jobber på sykehus, finner jeg av og til nyttige begrep mens jeg egentlig jobber med noe helt annet. Ordet Prosopagnosi var i første omgang bare noe jeg skulle klare å uttale, men så ble jeg litt nysgjerrig, og så skjønte jeg at HER ER SVARET!
Prosopagnosi betyr ansiktsblindhet, og kan best sammenlignes med dysleksi for ansikter i stedet for ord. Jeg har nok ikke den verste varianten, det finnes folk som ikke kjenner igjen sin egen kone.
Men finnes det mer enn én mørkhåret mann i dress i en film, mister jeg tråden. Jeg kan fremdeles være nødt til å lese meg til på videocoveret at George Clooney er med i en film. Da har jeg hatt en følese av at det er noe kjent med han der...
Cowboyfilmer med helter i lys hatt og skurker med mørk hatt er veldig greit, for å si det sånn!
;-)
Nå har jeg nettopp fått mail om at det har kommet et nytt nyhetsbrev fra forskningssenteret som jobber med dette, og der var jammen favoritt-fag-forfatteren min nevnt! Oliver Sacks har skrevet utrolig fascinerende bøker om nevrologiske pussigheter, men han sliter altså veldig med å kjenne igjen folk. (Lenka går til bøker av ham som er registrert i den norske samkatalogen for bibliotek.)

Dette med fotball...

Jeg har aldri vært kjent som noen stor sportsidiot. For å si det pent.
Jeg var voksen og hadde fått briller før jeg forstod hvordan noen kunne vite hvor ballene egentlig var, og sjarmen med fotball og enda verre håndball hadde jeg lite forståelse for.

Men så begynte guttungen på skole, og så kom 2005-sesongen for Start. Så var det Torres, og dermed etterhvert Liverpool. Vi har litt tilknytning til Spania, og dermed ble Barca neste skritt.
Og her sitter jeg altså, selv om guttungen ikke er hjemme, og ser Arsenal - Barcelona via ViasatOnDemands sportssending... Funker fint å ha to vinduer åpne, og man kan da touch, trenger ikke å se hva man skriver.

Lurer på hvor lang tid det tar før jeg sitter frivillig og ser på håndball? Vi hadde første turnering for vesla i helga, og hun har helt klart funnet "greia si". Med tante som trener og Store Helt. I kveld er tante og min mor på kamp, Vipers -Tertnes, det er bare jeg som er full av vegring.
Men jeg har jo en mistanke om at jeg kan bli bitt av denne basillen også?

Livet tar noen forunderlige svinger og kuvendinger av og til...
;-)

Søte krus

En vridd verden har utlodning av to søte krus i dag. Har vurdert litt fram og tilbake om det er lurest å bare legge igjen kommentar, og få ett lodd, eller å lage lenke og få to? Da sprer jeg jo samtidig ryktet? Hmmm...

Frønerden masserer sitt ego

Det finnes frøkataloger, og så finnes det Frøkataloger.
Noen med glossy bilder og relativt ordinært innhold, og noen litt annerledes.
I noen dager nå har jeg fordypet meg Sortlista 2011 fra Runåbergs Fröer.
Ikke så glossy. Ikke bilder i det hele tatt på mange av sortene, faktisk.
Men når jeg finleser meg gjennom seks slags batavia-, åtte romano-, sju hode-, fem isberg-, 16 plukk-, og enda noen salatslag, da kjenner jeg meg noe over gjennomsnittet nerdete.
;-)
Men i dag kom Botanisk verden, litt mer pornografisk og sikkert med et par fristelser på lur, den også! Peiskroken, her kommer jeg!

Lettere værsjuk

Det skal bli kaldere igjen, ser jeg. Og kjenner jeg. Særlig albuene mine er enige i at det er kaldere vær i vente. Men jeg VIL IKKE!
Jeg er lei av å fryse, lei av å være engstelig i bilen (spesielt nå i dag da vi var så dumme å følge skiltene til Havlimyrhallen, skrekk og gru! Speilblank nedoverbakke, fire biler bak og hvordan komme opp igjen???)
Jeg er lei av ulltøy og brodder. Savner soløya vår inderlig. Men vet med meg selv at det er så mye fagmenneske i meg at jeg vil savne jobben om vi emigrerer igjen. Men leser spansk avis for å lære litt spansk hver dag sånn i tilfelle. To tunger har mitt hjerte...
Vil ut i hagen, vil finne ut hvordan jeg skal ordne det rundt, på og under ny veranda.
Vil så.
Vil plukke snøklokker.
Vil sitte i solveggen og føle meg rik fordi jeg har en plass i sola.
Vil se skjæra farte rundt med kvist i nebbet og høre tjelden, og terna etterhvert.

Kloke hoder og mange tanker

Jeg har sittet og lest, og lest, og lest her i kveld. Kom over denne bloggposten om leger og menneskelighet mens jeg var på jobb, og sendte lenka hjem så jeg kunne se skikkelig på den.
Har lest både posten og ALLE kommentarene, og må bare ta av meg hatten for kloke tanker og evnen til å få gode ideer ut av frustrerte folk.
Gjennom pasientvandringen min har jeg tenkt over mange av disse tingene, men det var veldig godt å få sortert tankene.

5 ting som gjør meg glad

Denne lista over ting som gjør en glad vandrer på bloggene, jeg har latt meg inspirere av Helenes Hengekøye.
1. Akkurat i dag hørte jeg skrittene fra sønnen min i trappa, han halter ikke lenger, og ingen krykker akkompagnerer skrittene.
2. Overstått barnebursdag... Vellykkede to timer i gymsalen. Full rulle med prinsesser, feer og hekser.
3. Det er februar, og våren nærmer seg!
4. Ny veranda, mye større enn jeg så for meg. (Og ny endevegg, da. Litt mer prosaisk, men desto mer påkrevet!)
5. Familien min. Flotte søsken, en sterk mor, en kjærlig far til ungene, og to flotte unger. Nevøer og nieser fra ett til flerogtyve år som utvider kunnskapen min om unger! Samt en "bønsj" med hyggelige fettere og kusiner, tanter og onkler, og til og med hyggelige folk i svigerleiren!

6. Må ha med venner og kolleger også. Snakk om luksus, kan ikke nøye meg med fem!
;-)