Høytid og savn

Det er i detaljene savnet kommer.
Jeg rev av et julefrimerke, av vane, men har ingen å gi det til lenger...
Jeg så Hovmesteren, og hørte kommentarene pappa har sagt hver gang.
Men han er ikke her lenger. Skulle så gjerne latt ungene se pappa se Hovmesteren...

Våren som var

I vår fikk jeg stort plastdrivhus med lys inni. Det ble satt opp i stua fordi vinteren aldri tok slutt, og foreviget her.

Etterhvert blomstret det riktig bra under lysene, og her er et bilde av hvordan det så ut før jeg fikk plantet ut petunia. Utplantingen i ampler ble et tårevått prosjekt, jeg er superpysete på kniping, og alt hadde vokst inn i hverandre.

Selvfølgelig brakk det så det kost etter, og dermed måtte det potting av stiklinger til sammen med utplantingen.

Men tusen takk til giverne av ymse surfinia / petunia! Og maisen som har vokst over lampa si foran der...

Går i frø...

Har spisestuebordet fullt av frøposer... Det kan bli en sen aften. Eller fler, skal i grunnen tidlig opp i morgen...

Mandalamania

Hjemme med syke barn i dag, og Mandalafargelegging er (fremdeles) i skuddet.
Mens vi lette etter noen som passet for utskrift, fant jeg noen utrolig flotte naturbilder!
Takk til Rocky Top Studio.

Har et håp om å få begynt på frølista i dag, men foreløpig er det "skole". Vi har hatt lesing, høytlesning og nå forming - med Jungelboka på LP som snurrer i bakgrunnen.
Tror jeg prøver å slippe litt lett unna med "lærerik naturfilm" for å dekke NaSaMi for sjuende og første trinn i én operasjon...
Til slutt blir det skolekjøkken for eldstemann, det pleier å falle i smak.

Bladgrønnsaker

Siden jeg har dyrket mangold i år, var dette spennende lesning. Men jeg har latt en del av grøntforet stå, nettopp fordi det skulle tåle kuldegrader, og nå leser jeg at det tåler "noen få"...
Hmmm...
Mangolden aksepteres forøvrig av ungene både i spaghettikjøttdeig og i omelett, og det er jo et stort pluss. Dessuten aksepterer de annet grønt hakk når de tror det er mangold...
;-)

10 ting med adventstida som får meg til å smile

En vridd verden la ut den koselige utfordringa i overskriften, og da bare må jeg jo opp av bloggedvalen...
1. Lage lure gjemmesteder til skattejakt i adventskalenderen. (skattejakten ble funnet opp da jeg hadde kjøpt for tunge ting til å henge på, og er blitt en tradisjon siden)
2. Gløgg
3. Rosinene i gløggen... Mmmmm!
4. Lage "ting", og det er spesielt kos å ha unger å gjøre det sammen med!
5. Lage noe alene, uten unger...
6. Skrive "årsrapport", eller pent formulert "julebrev". Liker å få dem også, selv om de er utskjelte. Synes det er godt å vite at jeg har venner som har en intensjon om å holde kontakten, selv om ingen av oss klarte det dette året...
7. Tenke over hvor superfornøyd jeg er med plastjuletreet vårt - enda så sur jeg var den jula vi måtte kjøpe det pga av allergisk gjest. ALDRI mer dryssende nåler og rennende nese i jula. Pent, jevnt, passe høyt, passe tett, ingen stikking. Oh lykke!
8. Julesanger - alle de nydelige melodiene!
9. Ta frem adventspynt, og fortelle ungene om da det kom i hus, hvor det kommer fra, minner knyttet til - som adventsstjerna vår i tre, til minne om min morfar.
10. Ivrige og spente unger. Ingen sure miner over å bli sendt i seng når vi voksne skal gjøre hemmelige ting som involverer adventskalender, selv om man egentlig er nesten tenåring!
...
11. SOLSNU!!! Nå er det bare et overkommelig antall dager igjen, og den tanken er
VIDUNDERLIG!!!

Flere som vil fortelle hva de smiler av i adventstida?

Til tider til stede i hagen

Vi har fått avtale med snekker som skal komme og ordne endevegg og veranda snart, så høstarbeidet i hagen fikk plutselig en liten skru. Det ble viktigst å få fjernet pallekarmene, for der vil snekkeren "put down a stolpe, don't you think?". For når vi først skal fikse verandaen, syntes han den burde gå langs hele veggen. Og jeg som er utpekt til maler i høyden er i grunnen veldig enig. For da forsvinner høydene, og vi får en større kveldsmatverandadel.

Broccolien jeg har sutret over tidligere viste seg å være en romanesco, takk til Turbolotte!
Etter at jeg har gått og sett på den hele sommeren, der den har breiet seg uten tegn til frukt, begynte jeg til slutt å høste de nesten meterlange bladene for å bruke dem som kål. Om det var derfor, eller om bare tiden var inne vet jeg ikke, men plutselig den dagen jeg skulle fjerne pallekarmene stod blomsterknuten inni bladene der, saftspent og flott. Perfekt følge til lammestek og rosmarinbedryssede båtpoteter! Og mat nok til flere middager av dette ene hodet! Helt utrolig!
Fra å ha vært sommerens "nei, den gidder jeg ikke prøve flere ganger, tar for mye plass og blir jo ingenting", gikk den kjapt forbi både squash og andre herligheter til "Må ha"-gruppen.
Litt usikker på HVOR, men kanskje den kan hjelpe til å kvele en kvadrat eller to med fagerfredløs? Veldig glad i fagerfredløs, de lager flotte buketter som kan settes der det er litt tamt, men fire kvadrat kan jo være litt i overkant...

I pallekarmene var også Persillus Enormus ;-) som nå har fått tre digre potter og en verandakasse som vinteroppholdssted, og en god kvast gresk oregano. Høstet masse av persillen, og har etter diverse testing funnet ut at skyll og frys i poser med luft, for så å knuse bladene i frosset tilstand funker best til vårt bruk. Men da må stilkene fjernes først, og de er helt greie å ha i en saus. Bare husk å fisk dem opp før servering, grønnblek spaghetti ser ikke så lekkert ut i brun saus... Bladene er fine i en omelett eller persillesmør.

Vet ikke hvor smart det var med linolje som impregnering for disse pallekarmene. De ser ut til å ha blitt ganske tæret. Men nå tenkte jeg å skrubbe dem rene, sette dem inn på nytt og så la dem ligge til neste vår. Da må de få et annet sted å bo, veranda-utvidelsen gjør at de ikke kan plasseres samme sted. Men de må jo nesten stå flatt?

Ellers er pellisene og én fuchsia i hus. To chili fikk komme inn og den ene ble kastet ut like raskt med spinnmidd. En stor duftpellis er ikke tatt inn enda, aner ikke hvor jeg skal sette den? Sitronduftende, med drueblader og ganske små rosa blomster. Lurer litt på å ta den med til kontoret når jeg nå får mitt (nesten) eget igjen?
Og seks Frank Hadleyer står fremdeles ute, og der får de bare være. Må bare få dem ut av leirpottene. Tre vanlige FH er inne, pluss en som har sportet bort den hvite bladranden. Liker nesten den bedre enn originalen!