Flere chilispirer!

Jeg skal ikke rapportere om hver eneste spire som titter opp, men chilispirene trives utmerket med lysterapi-lampa. I dag har Ancho, Poblano tittet opp. Ikeda kom for et par dager siden. Aller mest spent på Medusa, den synes jeg var utrolig stilig!

I går bestemte jeg meg for at det er vår. Med parkdress og lue kom jeg meg ut, klippet ned clematis, ryddet litt i boden og tok ut de første løkpottene derfra. Mest chinodoxa fra bedet vi begynte å skulle rydde i sent i høst. De var allerede et par centimeter høye, så jeg er glad sola forsvant tidlig i dag. Så ble de ikke solsvidd. Pøsregnet for resten av dagen i dag var ikke en del av bestillingen, men, men.

Pellispuslerier

Nå som staudefrøene er klare for å ut i kulden, har blikket mitt flyttet seg til vindusposten. Der er det pellis som overvintrer, og de har selvfølgelig strekt seg og blitt alldeles ugreie, mer eller mindre alle sammen.
I dag har jeg tatt saksa fatt, og stusset de fleste og tatt stiklinger av de viktigste.
Jeg tok ikke av First Yellow, fordi jeg ikke klarte å se hvor den kunne få komme til sin rett, men jeg tok av Chianti White, og når jeg nå sitter og fintenker, ser jeg da helt tydelig at den sarte gulfargen til førstnevnte godt kan danse innimellom noen av sistnevnte - kanskje til og med sammen med en potte eller to av Dronning Ingrid? Litt usikker på et par stiklinger fra i høst, men håper det er dronningen som har vært så nådig å overleve. En stjernepellis har også overlevd hittil, er veldig spent på hvilken! Hadde en knallrød, håper det er den! Skjønt, det var en hvit som også var helt nydelig, med litt rosa i?

Jeg har jo klare planer om å utfase pellis til fordel for matplanter, men jeg kan jo ikke godt gå inn for at de skal stryke med, heller?

Syriahibiskene fikk også en god runde med saksa, forresten.

Ellers er den nye, elektriske motorsaga ladet og klar for bruk. Jeg må bare samle mot først... Og det har tatt hele vinteren å få mot nok til å i det hele tatt pakke den opp og sette den til lading...

You learn, av Jorge Luis Borges

Her var det mange kloke tanker på en gang!


You Learn


After a while you learn the subtle difference
Between holding a hand and chaining a soul,

And you learn that love doesn't mean leaning
And company doesn't mean security.



And you begin to learn that kisses aren't contracts
And presents aren't promises,


And you begin to accept your defeats
With your head up and your eyes open
With the grace of a woman, not the grief of a child,


And you learn to build all your roads on today
Because tomorrow's ground is too uncertain for plans
And futures have a way of falling down in mid-flight.


After a while you learn...
That even sunshine burns if you get too much.


So you plant your garden and decorate your own soul,
Instead of waiting for someone to bring you flowers.


And you learn that you really can endure...

That you really are strong

And you really do have worth...

And you learn and learn...

With every good-bye you learn.”
― Jorge Luis Borges

Note to self

Se mer på Perilla Frutescens

Chili cheyenne spirer!

Måtte bare få sagt det...
:-)
De seks andre chilisortene drøyer det litt mer med. Men en del stauder er klare for å ut til kulden:
Iris setosa var. arctica
Allium validum - "swamp onion", wild onion, pacific onion - ARGH! Norsk navn?
Allium senescens montana - kantløk (?)
Hesperis matronalis - dagfiol
og de to grundig artsbestemte "sildre fra hagen, og iris fra øverst i skråninga" ;-)

Ellers har en venninne snakket varmt om minikiwi. Det var en tokjønnet variant hun var så førnøyd med, litt usikker på sorten. Jeg har jo tenkt på å kjøpe den selvfertile, men aldri kommet så langt. Nå skal det forsåvidt ikke kjøpes inn en eneste klatreplante før buene er støpt skikkelig, og dette året har jeg i grunnen nok med diverse klatrebønner som skal testes ut.

Til helga tenker jeg å ta inn litt forsythia? Begynner å bli tid for det, nå!

Frøboksrus

Frøboksen har vært innom, og er nå på vei videre ut i landet. Lettet for noen frø, tynget med noen nye. Veslemor og jeg brukte kvelden i går, mamma den bare MÅ vi ha...
Hun er så søt der hun faller for den ene blomsten etter den andre. Smaken vår er ganske forskjellig, min hang til rosa er ikke helt på nivå med hennes, og de fargesterke lupinene, vel,... men det er jo nitrogenbindende planter om ikke annet...
Valmuer i sarte farger - de var nydelige, og vi MÅTTE ha dem. Selv om jeg i årevis har valgt ildfarger fordi jeg føler de gir meg energi. Men så gir det meg jammen energi å se hennes begeistring også!

Samtidig nages jeg litt av tanken på om entusiasmen hennes er mest for å please meg. Jeg har sett tilsvarende hos et annet barn som jeg har kjent i mange år. Der har pappafigurene skiftet noen ganger, og barnet, nå nesten voksen, har skiftet interesser i takt med den nye helten.
Men vi gjør vel sånn, fordi vi er glad i folk. Jeg har etterhvert blitt ganske god på fotball etter utallige timer på sidelinja, og nå prøver jeg å holde ut i håndball-hallen også. Fordi jeg er glad i en utøver.

Frøboksen er forresten en god tankesorterer. Jeg har i årevis tenkt at rødkvann er en MåHa. Men når jeg satt der med frø tilgjengelig, og googlet spredning, eventuell matbruk og så videre, fikk den lov å dra videre. Det er jo en grunn til at den heter Gigas i navnet, og det er ikke fordi den er spesielt velegnet i små rekkehushager.
På samme måte sendte jeg av gårde noen gresskarfrø av de jeg har kjøpt, jeg har ikke plass til seks gresskarplanter av to ulike slag... Men håper jo det skal bli gresskaravling i år!

Men uansett om jeg har vært så nøktern jeg bare kan - allerede nå lurer jeg på hvor jeg skal ha alt mulig? Brakking av ugressskråninga tvinger seg fram, og kampen mot fagerfredløsen må intensiveres. Selv om jeg elsker å lage buketter av fagerfredløs for å live opp der det mangler litt "sol", så kan det bli for mye. Og så prøver jeg jo å vri fokus over på matplanter. Og altså valmuer, roser og lupiner... :-)

Alt jeg kan!

Av og til tar jeg meg i å boble rent over av fryd over alt jeg KAN! Slike ting som var en selvfølge før jeg ble syk, men som lenge var helt umulig.
Bære kaffetrakter-mugga inn på stua til gjestene, for eksempel. I stedet for to og to kopper (små) ut fra kjøkkenet fordi kanna var for tung.
Vanne planter med full kanne.
Ta ut fire tallerkener i slengen fra oppvaskmaskina, og løfte dem opp i skapet i én bevegelse. Ikke to og to tallerkener med mellomstopp på benken.
Være med ungene på uteting om vinteren.
Bære posene ut fra butikken i stedet for å trille vogna til bilen. Og slippe å be om flere poser fordi kassaekspeditøren ikke syntes jeg trengte fire til så få varer... (Nå er jeg mye flinkere enn før med nett, da, men det er en annen historie...)

Og så videre.

Alle de små stegene jeg har tatt for å komme ordentlig på fote igjen. Psykomotorisk fysioterapi - som jeg fremdeles går i, Feldenkrais, Jonasmaske for å kunne puste når det er kaldt, astmamedisin som hjelper enormt selv om jeg ikke har astma. Bevisstheten om at jeg har det bedre hvis jeg kan holde meg langt unna røykere og parfyme-marinerte. Eller at jeg kan ta medisin om jeg ikke kan holde meg unna, eller velge å gå på besøk selv om folk har katt eller hund, men medisinere meg i forkant. Fordi det er viktig å ha det hyggelig også.
Kunnskap om å sette grenser - i tide. Mine grenser. Jobber stadig med det punktet der...
Mental trening og affektbesvissthetsterapi. Ferdig "behandlet", men aldri utlært, tror jeg. "Hva følte du nå?" var ikke noe fag på skolen, gitt?
Kunnskapen om hvor mye bedre kroppen min, og enda mer psyken, har det om jeg passer på å trene. Og alle småtriksene jeg har dyttet inn i hverdagen for litt ekstratrening:
Balanseputa ligger ved TVen. Kveldsnytt på den.
Sykkelen står også ved TVen.
Et raskt blikk innover i foajeen når jeg kommer på jobb gir meg troen på at jeg ikke bare er i stand til å ta trappene, men heldig som kan. (Jeg jobber på sykehus, og har MANGE muligheter til å reflektere over at jeg er heldig!)
Hev-og-senk-pult på jobb, har vært helt avgjørende for at jeg kan fortsette i jobben min.

Og så videre... :-)