Siden jeg alltid har innbilt meg at tegneseriefiguren Pondus er en av de få gjenværende homofobe i landet, (bortsett fra religiøse grupperinger her i strøket), og dessuten er en av de få fotballidioter jeg "kjenner", trekker jeg den slutningen når fenomenene skal kombineres? Lite imponert over Stabæk-supporterne i Inferno, her!
Personlig hadde jeg ELSKET å sitte ved siden av Blomster-Finn på en fotballtribune, spesielt hvis kampen ble kjedelig...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg har møtt mange mennesker i livet - veeeldig mange - føles det som av og til - og min erfaring/følelse etter de møter er at noen av de som tar størst avstand fra homofile, kjenner noe inne i seg, som de ikke vil slippe frem!
SvarSlettSelv er jeg glad for de homofile jeg har møtt, de har gitt meg bredere insikt i menneket!
Fustrerende var det dog i "ungdommen" når jeg alltid forelsket meg i lesbiske jenter! De var de "streiteste"!
Jeg kjenner at jeg synes litt synd på dem jeg. De kan jo ikke ha det spesielt godt inni seg når de holder på på den måten der.......
SvarSlettHarryford, kanskje de var tryggest, de lesbiske jentene? Jeg hadde også en periode i livet der de fjerneste avstandsforelskelsene var de heftigste?! ;-) Og jeg har sjelden hatt det tryggere og morsommere enn da jeg gikk ut med homsene i kollektivet mitt (jeg var ferdig med kjærligheten den gangen...)
SvarSlettEn venninne fra studietida forelsket seg kun i gifte prester, det er jo også en spesialisering...
Ellea: Det må jo være fint å vite at Nina Karin Monsen også har et sted hun antakelig er hjertelig velkommen ;-)